Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Tillitsreformen utgjorde ett av den rødgrønne regjeringens fremste satsingsområder i Hurdalsplattformen etter stortingsvalget i 2021.

Fredag 6. juni arrangerte NTL et frokostmøte for å se på erfaringer og på hvilke spor reformen har etterlatt seg, og hva som gjenstår for å virkeliggjøre målsettingene om å gi makten og tilliten tilbake til de ansatte i offentlig sektor.

Det var glissent blant deltakere på arrangementet i Folkets Hjørne på Youngstorget, men over 200 fulgte med på direktesendingen over Facebook.

Uklar reform

Nestleder Ellen Dalen sa at få av deres medlemmer og tillitsvalgte merker noen reell endring på arbeidsplassene, til tross for at tillitsreformen har vært løftet fram i regjeringsplattformen. Ifølge henne er det fortsatt for uklart hva reformen faktisk skal innebære. For til tross for tiår med dokumentasjon og kritikk av byråkrati, kontrollregimer og privatisering har det ikke skjedd de store endringene, mener hun.

Paul Bjerke fra De Facto, som står bak en rapport om tillitsreformen, sa at dette har vært et viktig prosjekt som peker i en helt annen retning enn det som har vært hovedlinjene i utviklingen i staten de siste 30 årene. Han mener et unikt element ved den er at kravet om tillitsreform er kommet nedenfra.

– I motsetning til nesten alle andre reformer i offentlig sektor, kom dette som en reaksjon på New Public Management-politikken der markedsretting og resultatstyring var gjennomgangstonen, sa han.

Det var dette som gjorde at det vokste fram et krav om en endring.

– Særlig var det følelsen av mistillit som overvåking førte til og en holdning til at folk i offentlig sektor var late som gjorde at ansatte og deres fagforeninger krevde en holdningsendring, påpeker han.

Det førte til kravet om en tillitsreform der de ansatte skulle få mer tillit, mer frihet og mer handlingsrom i stedet for kontroll og rapportering. Kravet nedenfra fikk betydelig oppslutning blant arbeidstakere og venstresiden både i Norge og i de andre skandinaviske landene, påpeker Bjerke. Tillitsreformen skulle være en motvekst til mer byråkrati, kontrollregimer, privatisering, konsulentbruk og mål- og resultatstyring som dominerte.

Paul Bjerke, forsker De Facto.

Nina Hanssen

Fagbevegelsen er pådrivere

Anette Kristine Davidsen, statssekretær i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), roste NTL og resten av LO for å ha vært pådrivere for denne reformen.

– Tidligere i år måtte vi stille oss spørsmålet om tillitsreformen har utspilt sin rolle, eller om vi skulle gå videre med arbeidet. Vi konkluderte med det siste og da trenger vi mer innspill og forslag fra dere, sa hun.

Selv mente hun at det å opprette Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som skal sørge for en mer effektiv samordning av både digitaliseringspolitikk, men også forvaltningspolitikken i staten, var et viktig skritt i riktig retning. Hun mener DFD også er et godt verktøy for å kombinere digitalisering og medbestemmelse.

– Vi er alltid nødt til å huske på at tillitsreformen må være relevant, og svare på de utfordringene som offentlig sektor står i til enhver tid, sa hun.

Statssekretæren vil at tillitsreformen skal være et langsiktig prosjekt som består, selv også om det blir regjeringsskifte.

– Jeg har tenkt å fortsette i jobben min i mange år til, og jeg garanterer at vår regjering fortsatt skal prioriterer denne, sa hun.

Men hun innrømmet samtidig at balansen mellom styring ovenfra og initiativ nedenfra, er krevende.

– Kanskje har vi kommet så langt som vi kan med den tidligere strategien og bør nå se mer på hvordan vi skal få større trykk ovenfra? spurte hun forsamlingen, og fikk nikk.

Davidsen mener at et tett samarbeid med fagbevegelsen og et sterkt partssamarbeid er avgjørende for å lykkes.

– Uansett hvilke utfordringer vi står ovenfor, er partssamarbeidet viktig og kanskje viktigere enn noen gang i den tiden vi stå i. Vi har sett at den norske modellen med et sterkt partssamarbeid, er et strategisk fortrinn som vi i Norge har med oss inn i alle prosesser framover. Også i arbeidet videre med tillitsreformen, sier hun.

– Det er slik at alle våre departementer inkluderer tillitsreformen når de skal utvikle politikken og her vil jeg trekke fram Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet som har jobbet godt med dette, sier hun.

Anette Kristine Davidsen, statssekretær i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Nina Hanssen

– Magre resultater i Nav

Ganske raskt etter at regjeringen overtok, startet de med tillitsreform-prosjekter i Nav. Målet var at de ansatte skulle få mer medbestemmelse og kunne ta mer brukernære beslutninger samtidig som de skulle gjenreise trepartssamarbeidet og medbestemmelsen i hele statlig sektor.

Men NTLs tillitsvalgt i Nav, Karsten Tigerstedt Jøssang, som nå har jobbet i etaten hele denne perioden, er ikke spesielt imponert over det han har sett. Han etterlyste tydelige grep som gir ansatte større mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag og beslutninger på arbeidsplassen.

– Hvis dette skal skje må ledere redusere detaljstyringen fra toppen, gi mer ansvar til de som faktisk utfører jobben og la fagfolkene få tillit slik at de kan bruke kompetansen sin, sa han.

Karsten Tigerstedt Jøssang, tillitsvalgt i NTL Nav.

Nina Hanssen

Digitalisering uten medbestemmelse

Det er ikke bare i Nav at tillitsvalgte og medlemmer i NTL føler mangel på medbestemmelse. Ellen Dalen løftet fram at digitaliseringen av staten, særlig gjennom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), skjer uten medbestemmelse, og pekte på dette som et område med stort forbedringspotensial. NTLs tillitsvalgtes sine viktigste råd er at medbestemmelse og medvirkning må styrkes.

– All erfaring viser at når ansatte får tillit, øker både motivasjonen og kvaliteten på arbeidet. Endringer av maktbalansen og styringsstrukturer krever sterkt styring og det ønsker vi oss, sa Dalen.

Hun var samtidig enig med statssekretæren om at DFD er et sterkt verktøy for å kombinere digitalisering og medbestemmelse.

– I dag håndterer DFØ mange digitale løsninger for hele staten, helt uten medbestemmelse. Sånn kan vi ikke ha det. Vi ser fram til mer dialog om hvordan dette kan løses, sa hun.  

Dalen har tre råd til dagens regjering:

1. Spiss budskapet: Markedsstyring skal erstattes av faglig frihet og medbestemmelse.

2. Forpliktelse til å endre styringsformen i staten – medbestemmelse må være en del av styringen, ikke pynt.

3. Vis vilje til å bruke makt: Makt må flyttes fra ledere til ansatte, og dette skjer ikke av seg selv.

Skremt av høyresiden kuttpolitikk

Ellen Dalen er glad for tydelige signaler fra statssekretæren om tillitsreformen og mener det er viktig nå at de tar grep. For hun ønsker ikke et regjeringsskifte til høsten.

– Nå snakker ikke partiene på høyresiden lenger om tillit og ikke engang om velferdsstaten. De snakker bare om kutt, sa hun.

Hun minner om at Solbergregjeringen omtalte de flate ostehøvelkuttene i staten som en avbyråkratiseringsreform.