JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NTL om heving av pensjonsalder: Levealder er skeivt sosialt fordelt

En heving av pensjonsalderen kan gjøre det umulig for mange å nå den, mener NTL.
PENSJON: NTL-leder Kjersti Barsok advarer mot en tro på at alle kan jobbe lenger. - Levealder er sosialt skeivt fordelt, sier hun.

PENSJON: NTL-leder Kjersti Barsok advarer mot en tro på at alle kan jobbe lenger. - Levealder er sosialt skeivt fordelt, sier hun.

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

herman@lomedia.no

Regjeringa vil heve pensjonsalderen i takt med levealderen. Fordi vi lever lenger, vil de at vi også skal jobbe lenger.

Dette blei lansert i ei stortingsmelding fra regjeringa før jul, men forslaga var basert på pensjonsutvalgets anbefalinger fra 2022.

Forslaga har fått kritikk fra flere kanter. Mangel på en ordning for å sikre «sliterne» og for puslete forbedringer av uføres pensjon har blitt trukket fram som problemer med regjeringas forslag. Les regjeringas forslag i faktaboksen.

Denne uka var det høring i Stortinget om forslaget, og NTL-leder Kjersti Barsok uttalte seg om det på NTLs vegne.

– Pensjon er viktig for alle våre medlemmer. For mange er det fint med den nye fleksibiliteten som gir mulighet for å kombinere arbeid og pensjon, men det er viktig å huske at pensjonens viktigste funksjon er å gi oss en inntekt å leve av den dagen vi ikke lenger kan stå i jobb, sier Barsok. 

 

– Ikke alle kan jobbe lenger

Hun peker på at folketrygden er bærebjelken i vårt pensjonssystem og at NTL er enige med regjeringa når de skriver at pensjonssystemet må sikre en trygg og verdig alderdom for alle.

– Vi er også glade for at det ser ut til å være brei politisk enighet om å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet, sa Barsok. 

Selv om levealderen i befolkningen øker, minner Barsok om at det er vesentlige variasjoner bak tallene.

– Det er en god ting at vi lever lenger, men det er viktig å huske på at levealder er sosialt skeivt fordelt. Det samme gjelder muligheten for å jobbe videre i høy alder, sa hun.  

Det er blant annet avhengig av hvilken type jobb du har.

– Det er større sannsynlighet for at en akademiker med kontorjobb har mulighet til å jobbe til hen nærmer seg 70 enn at en renholder, butikkansatt, driftsleder eller andre med fysisk tunge yrker kan gjøre det. Vi er bekymra for at en heving av aldersgrensene vil gjøre det vanskelig, ja kanskje umulig for mange, å stå i jobb fram til de har mulighet til å pensjonere seg. 

 

Vil ikke heve aldersgrensene

Barsok påpekte at innføringa av AFP på slutten av 80-tallet skjedde fordi mange hadde yrker der de ikke klarte å jobbe til de fylte 67 år. Med en innføring av normalder og heving av denne, er hun bekymret for at vi kommer i en situasjon der det ikke engang er nok å holde ut til fylte 67 år.

– Vi er redd dette komme til å presse mange over på uføretrygd og at flere igjen kommer i en situasjon der de faller mellom alle stoler. Vi mener derfor det ikke er riktig å heve aldersgrensene. 

Dersom regjeringen holder fast ved en heving av aldersgrensene, understreker Barsok to moment som særlig viktige:

• En sliterordning må være på plass først.

• Det må ikke vedtas automatiske hevinger langt fram i tid. Det må vurderes underveis og bygge på kunnskap.

I tillegg er NTL glade for at det foreslås bedring for de uføretrygda, der regjeringa foreslår at de skal skjermes for to tredjedeler av levealdersjusteringa.

– Vi mener at de bør skjermes helt fra levealdersjusteringa. De kan ikke velge å jobbe lenger for å kompensere, da er det heller ikke riktig å straffe dem for ikke å ha tatt det valget. 

Til slutt minnet Barsok om minsteytelsene i velferdssystemet vårt, og hvor viktig det er at de er på et tilstrekkelig nivå.

– Det er for at folk skal ha et anstendig liv. Levekostnadene i et gitt år avhenger ikke av når du er født. Melk, brød, strøm og husleie koster det samme uansett alder. Vi mener derfor det blir feil å innføre årskullsspesifikke minsteytelser, sa Kjersti Barsok.

Regjeringas forslag

Dette er regjeringas forslag til endringer i pensjonssystemet, i korte trekk:

• Gradvis økning av den nedre aldersgrensa for pensjon fra folketrygda i takt med levealderen.

• Det er lagt opp til at pensjonsalderen vil øke med cirka ett år per tiår. Det vil si at 1975-kullet må jobbe cirka et år lenger enn 1965-kullet.

• Endringene skal gjelde fra og med 1964-kullet.

• Skjerming av uføre for to tredeler av virkninga av levealdersjusteringa.

• Uføre skal få tjene opp pensjon til de er 65 år (62 år i dag).

• Regjeringa setter ned et utvalg for å se på ordninger for å sikre «sliterne» i pensjonssystemet.

• Minstepensjonene skal reguleres etter lønnsveksten i stedet for snittet av lønns- og prisveksten.

Kilde: Regjeringa

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Regjeringas forslag

Dette er regjeringas forslag til endringer i pensjonssystemet, i korte trekk:

• Gradvis økning av den nedre aldersgrensa for pensjon fra folketrygda i takt med levealderen.

• Det er lagt opp til at pensjonsalderen vil øke med cirka ett år per tiår. Det vil si at 1975-kullet må jobbe cirka et år lenger enn 1965-kullet.

• Endringene skal gjelde fra og med 1964-kullet.

• Skjerming av uføre for to tredeler av virkninga av levealdersjusteringa.

• Uføre skal få tjene opp pensjon til de er 65 år (62 år i dag).

• Regjeringa setter ned et utvalg for å se på ordninger for å sikre «sliterne» i pensjonssystemet.

• Minstepensjonene skal reguleres etter lønnsveksten i stedet for snittet av lønns- og prisveksten.

Kilde: Regjeringa