JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stortingsvalget 2025

NTL vil sikre seier for den brede venstresida ved valget

De mener det er mye som står på spill.
Nå starter arbeidet fram mot høstens valg for NTL og forbundsleder Kjersti Brasok (t.h.).

Nå starter arbeidet fram mot høstens valg for NTL og forbundsleder Kjersti Brasok (t.h.).

Ole Palmstrøm

anders@lomedia.no

Landsstyret til Norsk Tjenestemannslag (NTL) har lagt rammene for forbundets arbeid inn mot stortingsvalget i høst.

Forbundet har plukket ut fem hovedområder der de vil sette inn ressursene:

• Arbeidsliv

• Offentlig styring og tillitsreform

• Offentlig velferd

• Grønn og rettferdig omstilling

• Bolig

I tillegg er det et viktig mål å sikre flertall for den brede venstresida i norsk politikk.

Forbundsleder Kjersti Barsok ser valget i sammenheng med utviklingen globalt.

– I USA har kollegaer og fagforeningskamerater fått beskjed om at de ikke trenger å møte på jobb. Eller fått sparken, som er tilfelle for de som jobber med inkludering og mangfold. Det er ikke et alternativ for oss å ikke hisse oss opp over rasistisk utsendelse av immigranter hos allierte, en handelskrig som kan true hundretusener av jobber, at kvinners rettigheter presses og at fagforeninger knuses. Derfor må vi hisse oss opp og kjempe imot.

Statsråd vil bevare tilliten

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) var også på plass for å debattere valget med landsstyrerepresentantene.

Hun mener tillit er en sentral verdi som påvirkes av det kommende valget.

– Valget vil handle om mange ting: enkeltsaker, utspill og kjipe saker. Men i bunn og grunn dreier seg seg det om tilliten mellom folk som vi er så opptatt av å bevare. At folk har visshet om at de går på jobb, betaler skatt og får velferdstjenester når de har behov for det. Og at om du ikke kan gå på jobb, så får du den hjelpen du skal ha, sier hun.

Brenna påpeker at denne tilliten ikke kan vedtas. Det tar også veldig lang tid å bygge den opp igjen om den først forsvinner.

– Det er dette det står om. I Norge er tillit og det å tro på hverandre helt grunnleggende.

Om det blir et politisk skifte, er hun trygg på at det ganske raskt vil komme ostehøvelkutt i staten, «oppmykninger i regelverk» og snakk om at offentlig sektor er for stor.

Bekymret LO-sekretær

Også LOs førstesekretær Julie Lødrup deltok i valgdebatten.

Hun mener det skjer en forskyvning av hva som er akseptabelt for politikerne å mene, godt hjulpet av president Trump.

– Den internasjonale høyresiden har gått veldig langt til høyre, og det påvirker debatten her hjemme og hva ungdom og resten av oss ser og gjør på internett. Plutselig virker ikke ekstremt drastisk politikk så radikalt lenger.

Lødrups eksempler er at om Trump vil kutte 33 prosent i føderale utgifter, så virker til sammenlikning ikke to prosent i ostehøvelkutt så ille.

At om USAID legges ned, så er ikke ti prosent kutt i norsk bistand så ille. Eller når suksessforfatteren Bech Olsen vil kutte 3–400 milliarder i statsbudsjettet, så virker 30–40 milliarder nøkternt.

– Jeg er bekymret, og jeg ville vært veldig bekymret om jeg var tillitsvalgt i et forbund for statsansatte. Det er dere som står aller mest lagelig til for hogg, sier hun.

Tydelige innspill

I debatten med de NTL-tillitsvalgte, fikk Brenna nok av oppfordringer om å ta tak:

• Revidert nasjonalbudsjett må inneholde en storsatsing på offentlig vedlikehold. Det vil også hjelpe bransjer som er i en krevende situasjon nå.

• Nav-rådgivere må få færre brukere å følge opp per ansatt. Og NTL Nav vil ha en tydeligere plan for å ta tilbake oppgaver i egen regi, framfor å kjøpe dem fra private.

• Statsansatte vil ha samme stillingsvern som i privat sektor, og en ny statsansattelov.

• Navs Arbeidslivssentre er veldig bekymret for hva som skjer om ikke det landes en ny IA-avtale.

• I universitets- og høyskolesektoren er det mange institusjoner med alvorlige problemer i økonomien. Det kuttes mange steder, og folk er urolige for jobbene sine.

• Krav om å få en felles hovedtariffavtale i staten.

• Fjerne de strukturelle hindringene som gjør det vanskelig å kombinere funksjonsnedsettelser og jobb.

• Fjerne kuttet i AAP-satsene for brukere under 25 år.

Står ved én avtale i staten

Brenna, som også leder Arbeiderpartiets arbeid med nytt partiprogram, lover å følge opp:

– Jeg tar med alt det dere har spilt inn. Men jeg må innrømme at da Jens (Stoltenberg) ble finansminister, tenkte jeg: «Oi, nå det blir vanskelig å få ut penger», fleipet hun.

På det mer seriøse planet understreket hun at innspillene er helt i tråd med Aps politikk, men at hun ikke tør love for mye.

Brenna fastslår imidlertid at hun fortsatt skal være garantist for sykelønna, og at regjeringen vil ha én hovedtariffavtale i staten:

– Om vi ikke hadde ønsket én avtale, hadde det ikke blitt streik i fjor. Det som ikke var vellykka, var at vi ble beskyldt for å bringe politikk inn i statsoppgjøret. Som om det ikke var politisk å tillate splittelsen under forrige regjering, og vedta den statsansatteloven forrige regjering vedtok. Det beste virkemiddelet for å svekke arbeidstakersida er å skape mest mulig konflikt og gørr mellom arbeidstakerne.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse