Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Morten Hansen (foto)

Valget kan avgjøres av små marginer.

NTL-leder Kjersti Barsok er veldig spent på utfallet – for hvem som styrer, har stor betydning for hvordan hverdagen blir for NTL-medlemmene framover.

– Det er et ekstra stort alvor over høstens valg, påpeker hun.

Barsok viser til en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon, uro i verdensmarkedet og en ny president i et stort, alliert land som sprer usikkerhet på mange måter.

«Den breie venstresida»

Barsok gir ingen anbefalinger om hvilke parti hun synes NTL-medlemmene bør stemme på.

– Vi er partipolitisk uavhengige, men det betyr veldig mye for våre medlemmer hvem som styrer og hvordan. Vi snakker om den breie venstresida, og når man leser partiprogrammene og NTLs politikk, er det ingen tvil om at det er partiene på venstresida som ligger nærmest de måla vi har satt oss, sier hun.

Så langt har NTL fulgt opp landsstyrets vedtak om å belyse fem hovedtemaer før valget, og forbundet har arrangert temamøter i kampanjen «Bestem’25».

– Folk gjør seg opp sin egen mening, og det er ulike ting som er viktig for medlemmene. Men jeg forventer at NTL-ere bruker stemmeretten. Det gjør jeg, altså, fastslår forbundslederen.

På vei, men ikke ferdige

De fire årene som har gått med dagens flertall til venstre, mener Barsok har vært gode.

Hun peker på at arbeidslivet har fått en opprydning. Det er en helt annen omtale av offentlig sektor enn hva som var tilfellet i de åtte årene før dét igjen, mener hun.

– Men Støreregjeringen fikk i fanget en offentlig sektor som den borgerlige regjeringen hadde kuttet i gjennom åtte år.

– Det tar tid å bygge opp igjen det som er revet ned, og offentlig sektor trenger ressurser for å løse de store oppgavene på en god måte, sier Barsok. 

Og så er hun åpen om at det er mer som må gjøres.

Én ting er behovet for å endre statsansatteloven, for å styrke stillingsvernet til de statsansatte. Dessuten er tillitsreformen langt fra ferdig.

– Der må vi få opp farta. Partssamarbeidet fungerer ikke perfekt over alt, og det er ikke alle statlige ledere som våkner om morgenen og tenker på medbestemmelse. Det er starta et godt arbeid, men det må fortsette, sier hun.

Bekymret for fellesskapet

Alternativet, et borgerlig flertall, vil gi helt andre arbeidsbetingelser, mener Barsok.

– Vi må regne med ostehøvelkutt om de vinner. Det så vi sist, og disse rammet alle virksomhetene i staten. Det ble helt vilkårlig og var en politisk ansvarsfraskrivelse, sier Barsok.

NTL-lederen er bekymret for hele offentlig sektor dersom det blir et skifte.

– Jeg er mest redd for at det vil bli ført en politikk som svekker offentlig sektor. Det ene er hvordan vi snakker om offentlig sektor, der sterke aktører på høyresiden framstiller det som at offentlig sektor sløser, mens de sier verdiskapinga skjer i privat sektor. Det er ikke sånn det henger sammen, sier Barsok.

– Vi har sammen bestemt at noen oppgaver skal gjøres og finansieres i fellesskap for å sikre hele befolkningen tilgang på tjenester og infrastruktur, mens andre skal gjøres av det private, sier Barsok, og understreker at sektorene er avhengige av hverandre for å skape verdier.

Det andre er å åpne døra for krefter som ønsker å splitte alle slags fellesskap et samfunn har.

– Om offentlig sektor svekkes slik at saksbehandlingstider går opp, og man ikke stoler på at man får hjelp fra det sosiale sikkerhetsnettet, politiet eller brannvesenet, så svekkes tilliten til offentlig sektor og derved også skatteviljen, mener forbundslederen.

Denne tilliten er det viktig å bevare, mener hun.

– En sterk offentlig sektor som sikrer befolkningen gode tjenester hver eneste dag, gjør at folk kan leve trygge liv – det er det viktigste forsvaret vi har i møte med de fleste kriser, sier hun. 

Skremsler fra USA

Barsok har blitt skremt av de massive omveltningene presidenten i USA har satt i gang på få måneder.

– Vi ser hvor fort det har gått i USA og hvor hardt offentlig ansatte og tjenester rammes. Om jeg hadde vært fagforeningsleder der, hadde jeg mista den kollektive forhandlingsretten for halvparten av medlemmene i NTL. For oss er dette en selvfølge, men i USA er dette borte. Og det kommer fra en demokratisk valgt president, sier hun, og legger til:

– Det er noen viktige retningsvalg vi må ta ved dette valget.