Nina Hanssen  

nina.hanssen@lomedia.no

NTL-konferansen startet onsdag, og det kommende tariffoppgjøret var et naturlig tema for debatt.

Over 100 NTL-medlemmer var på plass, sammen med forbundsledelsen og LOs forhandlingsleder.

Det er mange tillitsvalgte som mener situasjonen med ulike tariffavtaler i staten er problematisk på mange måter.

Søker andre jobber

Ingvild Vaggen Malvik startet sin NTL-karriere på NTNU, var deretter stortingsrepresentant før hun gikk til NVE og deretter Riksrevisjon, der hun har jobbet siden 2016. Hun ble nylig gjenvalgt som leder av NTL Riksrevisjonen og har store forventninger til årets lønnsoppgjør.

– Jeg tenker det er viktig å få orden i lønnsoppgjøret i staten slik at ikke noen stikker fra. Og at det er en lønnsdannelse som er sentralt og koordinert og ikke slik at markedskreftene får spille arbeidstakerne ut mot hverandre, sier hun.

Vaggen Malvik ser at mulighetene for å få høyere lønn om du for eksempel har jobbtilbud fra andre steder blir mye brukt. Dette «forhandlinger på særlig grunnlag», og kan brukes for å rekruttere eller beholde arbeidskraft, når noen har vesentlige endringer i stillingen sin eller noen har vist ekstraordinær innsats.

Lønnstilleggene dekkes fra den aktuelle virksomhetens driftsbudsjetter.

– Det vi ser er at hvis du kommer med et lønnstilbud fra en konkurrerende statlig virksomhet, får du en lønnsutvikling som de som blir ikke får. Da får du et system der du oppmuntrer folk til å søke jobber for å bruke lønn på din egen arbeidsplass som et konkurrerende element, sier Vaggen Malvik.

Hun mener det er uheldig:

– Da går det mye tid på jobbsøking og vi vet at noen vil gjøre seg lekker selv om de kanskje ikke er nødvendigvis flinkere, mens andre blir værende.

Malvik sier at de nå ser at folk jobber skulder ved skulder og at det er 100.000 kroner som skiller de i lønn.

– Vi har en regjering som ideologi har grunnfestet lik lønn for likt arbeid. Det er overmodent å ta tilbake dette i staten. Det som skjer nå, går på bekostning av arbeidsmiljøet når forskjellene øker, sa hun.

Vaggen Malvik understreket at NTL Riksrevisjonen er opptatt av lik lønn for likt arbeid.

Ingvild Vaggen Malvik, NTL Riksrevisjonen.

Nina Hanssen

Kamp mot økte forskjeller

Hovedtillitsvalgt Natalia Zubillaga fra NTL Universitetet i Oslo er også kampklar for ansatte i universitetet og høgskolesektorene.

– I år er det et retningsvalg og jeg blir bekymra over å høre Akademikerne uttale seg. Det kan se ut som de faktisk ønsker seg større forskjeller og vil forsterke den allerede store forskjellene mellom arbeidstakere. Vi er opptatt av at alle grupper får en lønnsutvikling og ikke bare noen få. Det er viktig med en kollektiv lønnsutvikling, sier hun. 

Trine Steen, som leder NTL NRK tror årets oppgjør vil stå om økt kjøpekraft. Og mener hun også raskt at prosent-diskusjonen fort kommer på bordet. Nemlig om lønnsøkning skal komme i prosent eller kroner.

– Vi ser ikke at det er en motsetning mellom kronetillegg og økt kjøpekraft – fordi varer og tjenester betales med kroner og øre og ikke prosent.

Hun bekrefter det er stor spenning knyttet til oppgjøret i staten.

– Det handler om hvilket arbeidsliv vi vil ha: Kollektive rettigheter og sentral lønnsdannelse med streikerett, eller overlate fordelingen til arbeidsgiver basert på individuell markedsverdi uten streikerett, sa Trine Steen. 

Trine Steen, NTL NRK.

Nina Hanssen



Lønnsforskjellene øker

Leder Tone Faugli i LOs forhandlingsavdeling tok en historisk gjennomgang på hvordan lønnsforhandlingene har utviklet seg, samt egne observasjoner og tanker om det kommende lønnsoppgjøret.

Ifølge henne har frontfagsmodellen, som presses fra flere kanter, virket godt siden den ble innført under Borten-regjeringen etter å ha blitt utviklet av forskningssjef i Statistisk sentralbyrå, Odd Aukrust. Modellen skulle sikre internasjonal og nasjonal konkurranseevne.

– Konsekvenser av frontfagsmodellen er koordinert lønnsdannelse og høy sysselsetting, små lønnsforskjeller, høy grad av læring i arbeidslivet, høy tillit, mobilitet og høy produktivitet. Så dette er verdt å kjempe for, sa hun.

Noe også hun leser ut av Holden IV-utvalget, som leverte en ny utredning av frontfagsmodellen for litt tid siden. Faugli mener den forteller om en balansert utvikling i norsk økonomi, lav ledighet og god konkurranseevne. Men Faugli bekreftet samtidig at lønnsforskjellene øker i landet og at for mange grupper har det ikke vært kjøpekraftutvikling på flere år.

Tone Faugli, leder av forhandlingsavdelingen i LO.

Nina Hanssen

En lønn å leve av

Faugli sier det er viktig å holde fast på de ordningene som kan utvikle LOs virkemidler for å oppnå tariffpolitiske målsettinger og med det fortsette å være den største og mest representative arbeidstakerorganisasjonen i Norge.

– Det blir også press på troverdighet som bevegelse hvis ikke vi leverer på lønn å leve av.

Hun trakk fram utfordringer som å hindre økte lønnsforskjeller, lavtlønn og likelønn, rekruttering og å bevare frontfagsmodellen.

– Frontfagsmodellen vil undergraves hvis noen grupper i det organiserte arbeidslivet kan frikoble seg fra denne rammen eller at praktiseringen fører til at noen får høyere lønnsvekst enn andre, sa hun til en lydhør forsamling som hadde mange kommentarer.

Viktige spørsmål

Forbundsleder Kjersti Barsok sa at det ikke var tilfeldig at NTL på sin årlige konferanse i år har fokusert på lønnsoppgjør og Kunstig Intelligens.

– NTL har for første gang 57.000 medlemmer der 80 prosent av medlemmene jobber i staten. Alle merker dyrtiden med høye renter, økte priser og forventer økt kjøpekraft nå. Vi er også utålmodig på å se resultatet av tillitsreformen og hvordan kunstig intelligens påvirker oss. Her skal vi ruste oss med skikkelig opplæring om det som kommer, sa hun da hun ønsket deltakerne velkommen.

Vil ha del av verdiskapningen

Nestlederne Ellen Dalen og Pål Kjærstad i NTL holdt også innledninger om hva forbundet vil legge vekt på.

– Nå må vi sørge for at arbeidstakerne får sin andel av verdiskapningen. Når vi nå har opplevd flere år med reallønnsnedgang, betyr det at eierne i private bedrifter får større utbytte – på bekostning av vår kjøpekraft. Slik kan det ikke fortsette. Målet om reallønnsvekst gjelder også for staten, sa Dalen.

– Våre medlemmer i staten har høyere utdanning, men tilhører ikke profesjoner der utdanningen er spesialisert inn mot helt spesifikke arbeidsoppgaver. Dette betyr at de ikke har et tariffsystem som baserer seg på utdanning og profesjon, men setter lønn i forhold til oppgaver og ansvar.

Hun konstaterer at da Akademikerne fikk sin egen tariffavtale i 2016, og når Unio fulgte etter i 2022, førte det til konkurrerende tariffavtaler, ulike vilkår for lønnsutviklingen til folk som ellers har helt like stillinger, oppgaver og kompetanse.

– Sånn kan vi ikke ha det. Vi kan heller ikke ha det sånn at staten ikke forholder seg til ramma som de sentrale partene har forhandlet fram – i tråd med frontfagsmodellen, sa Dalen.

Leder Kjersti Barsok (t.h.) og 1. nestleder Ellen Dalen i NTL på NTL-konferansen onsdag.

Nina Hanssen