JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hjemmekontor etter pandemien

På jobb hjemme: Seks ansatte viser fram sin nye arbeidsplass

Noen elsker det, andre hater det. Men hjemmekontoret har kommet for å bli. Bli med hjem til seks ansatte.
FJERNARBEID: Pandemien har endret arbeidslivet. Forskningen viser at ansatte leverer like godt eller bedre på hjemmekontor.

FJERNARBEID: Pandemien har endret arbeidslivet. Forskningen viser at ansatte leverer like godt eller bedre på hjemmekontor.

Ole Palmstrøm/Colorbox.com

12.06.2021
07:00
14.06.2021 09:38

katharina@lomedia.no, edv@lomedia.no, morten.hansen@lomedia.no, alf@lomedia.no

– Vi fikk tilbud om å få kjørt hjem kontorstol, skjerm og arbeidspult. Jeg ba dem heller kjøre ut noen ekstra kvadratmeter.

Alexander Huth (31) smiler der han sitter på en spinkel retrokrakk ved det sammenleggbare teakbordet. Bortsett fra en slank laptop er det ingenting som vitner om at rådgiveren i Nærings- og fiskeridepartementet har jobbet hjemmefra i godt over et år. Den 24 kvadratmeter store studioleiligheten i Oslo sentrum er blottet for kontorrekvisita.

– Da jeg var litt koronadeppa i november, var det viktig å ikke fylle opp med møbler fra jobben. Da ville hjemmet mitt blitt et kontor.

Før pandemien rammet Norge, hadde Huth aldri tatt med pc-en hjem fra jobben. Nå er han spent på hvordan framtida blir. Flere og flere arbeidsgivere åpner opp for mer jobbing borte fra arbeidsplassen. I det nye regjeringskvartalet planlegges det for underkapasitet med kontorplass til 75 prosent av de ansatte.

ULEVELIG: Vinglassene klirrer og hele bygget dirrer på de verste dagene. Da kan ikke Alexander Huth jobber hjemmefra. Bråket skyldes veiarbeid utenfor ettromsleiligheten i Storgata i Oslo.

ULEVELIG: Vinglassene klirrer og hele bygget dirrer på de verste dagene. Da kan ikke Alexander Huth jobber hjemmefra. Bråket skyldes veiarbeid utenfor ettromsleiligheten i Storgata i Oslo.

Ole Palmstrøm

– Personlig vil jeg ikke fortsette slik etter pandemien, men som tillitsvalgt synes jeg det er fint å legge til rette for at de som ønsker eller trenger det, kan jobbe hjemme.

Huth er nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i departementet.

Fikk du med deg denne? Linda (34) vil jobbe hjemme også etter pandemien: – Det er rett og slett mindre styr

Agnete jobber effektivt hjemme

Selv om hjemmekontor er kommet for å bli, vil nok de færreste arbeidsgivere gå så langt som Twitter-sjefen. Han har sagt til sine 4000 ansatte at de aldri trenger å komme tilbake til kontoret. Men også virksomheter i Norge åpner opp for fleksible løsninger. Nærings- og fiskeridepartementet lyste nylig ut to stillinger hvor ansatte kan bo og jobbe hvor de vil. I DNB kan ansatte jobbe hjemme to dager i uka etter pandemien.

Mer hjemmekontor er musikk i ørene til rådgiver Agnete Skålevik (55) ved Hordaland tingrett. Hjemme på Askøy i skjærgården utenfor Bergen deler hun kontor med Bambina og Nikita. Den ene ligger ofte ved føttene hennes og den andre i gjestesenga. Når domstolsmedarbeideren har møter på Teams, skraper de på døra. Hundene vil inn til matmor.

ORDNA FORHOLD: Med to skjermer, kontorstol og arbeidspult er alt lagt til rette for at Agnete Skålevik kan jobbe hjemmefra også etter pandemien.

ORDNA FORHOLD: Med to skjermer, kontorstol og arbeidspult er alt lagt til rette for at Agnete Skålevik kan jobbe hjemmefra også etter pandemien.

Eivind Senneset

– Jeg trives veldig godt med hjemmekontor og kommer til å fortsette med det de dagene jeg ikke har rettsmøter, sier hun.

Allerede før pandemien samarbeidet Skålevik mye digitalt med kollegene. Hun har astma og kan ikke ha kontor i Bergen tinghus hvor inneklimaet er så dårlig at rådgiveren kan utvikle kols. Skålevik arbeidet til vanlig i nabobygget, atskilt fra de fleste av sine kolleger. Å flytte kontoret hjem, var ikke store overgangen.

– Jeg liker å sitte i fred og ro. Hjemme er jeg kjempeeffektiv. På dager da jeg føler meg litt uggen, går det helt fint å jobbe likevel.

Askøyværingen er tillitsvalgt i NTL Hordaland tingrett.

Fersk rapport: Over halvparten trives med å jobbe hjemme og vil gjerne fortsette også etter pandemien

Vanskelige ­samtaler bør tas i fysiske møter

– Det blir absolutt mer hjemmekontor i framtida. Ansatte forventer økt fleksibilitet.

Sjefforsker ved Sintef har ledet en forskergruppe som har tatt tempen på hjemmekontoret i åtte store selskap i Norden det siste året. Selv om arbeidsplassene under lupen er private, mener Moe funnene kan brukes på offentlig sektor.

– Det er mye positivt ved å jobbe hjemme. Færre avbrytelser og økt konsentrasjon. Alle selskapene rapporterer om økt eller like god produktivitet. Ansatte forteller at de har bedre balanse i livet og kan bruke mer tid på familie og jobb.

Men forskeren understreker også at fysisk oppmøte på kontoret er viktig for arbeidsmiljøet, nyansatte, nettverket og ensomme ansatte. I noen selskap rapporterer så mange som 10–20 prosent at de føler seg isolerte.

– Det siste året har vist oss at krevende samtaler, innovasjon og kreativt arbeid er vanskeligere å gjennomføre digitalt, sier Moe.

Dét har Morten Solberg Møller (31) erfart fra toromsleiligheten i sentrum av Sarpsborg. Som avdelingsleder ved Akershus friomsorgskontor følger han opp straffedømte som soner ute i samfunnet. Å spørre dem om fortida, snakke om traumer og livsendring er en del av jobben.

ARBEIDSMILJØ: Morten S. Møller har så langt ikke pådratt seg rygg- og nakkeplager av å tilbringe arbeidsdagen på en pinnestol samboeren kjøpte brukt for noen år siden.

ARBEIDSMILJØ: Morten S. Møller har så langt ikke pådratt seg rygg- og nakkeplager av å tilbringe arbeidsdagen på en pinnestol samboeren kjøpte brukt for noen år siden.

Eirik Dahl Viggen

– Å drive friomsorg via telefon legger store begrensninger på oss, sier Møller.

Motivasjonsfaktoren, det er å måtte møte opp rusfri til en samtale under fire øyne, er også borte. Avdelingslederen og kollegene hans har en utfordrende hverdag. Det er også vrient når samboeren kommer fra nattevakt og trenger å sove ut, mens Møller skal ha to-tre teamsmøter på andre sida av veggen.

– Jeg prøver å dra på kontoret eller til hjem til foreldrene mine når Julie skal sove.

Ikke for alle: Sosionom Ellen ble sendt fra jobben i fengsel til hjemmekontor: – Innsatte er ikke på Teams

Alle har ikke plass til egen kontor hjemme

Hos Møller er det samboeren som skal sove. I andre hjem ramler det inn en gjeng bråkete tenåringer etter skoletid, som er midt i arbeidstida. Når ens private bolig blir arbeidsplass, kommer hjemmekontoret i alle fasonger. Forbundssekretær Guro Vadstein i NTL snakker mye med medlemmer og har god oversikt over de ulike varianter. Selv ble hun nylig «forvist» til stua da datteren kom hjem fra folkehøgskole og ville ha sitt eget rom – Vadsteins midlertidige kontor – tilbake. Samtidig begynte mannen å pusse opp kjøkkenet.

– I går jobbet jeg på sofaen. Det anbefales ikke.

Likevel er det mange fordeler ved hjemmekontor. Spesielt for de med god økonomi, stor bolig med plass til utstyr fra arbeidsgiver og som er friske og ikke har store omsorgsforpliktelser.

– Men når en åpner opp for mer fleksibel bruk av hjemmekontor, må en ta høyde for at ikke alle har de samme mulighetene, sier Vadstein.

JOBBPRAT: Yrkesskadeforsikringen til Guro Vadstein gjelder når hun tar jobbsamtaler på tur med Buster, men ansatte i staten har ikke de samme rettighetene.

JOBBPRAT: Yrkesskadeforsikringen til Guro Vadstein gjelder når hun tar jobbsamtaler på tur med Buster, men ansatte i staten har ikke de samme rettighetene.

Katharina Dale Håkonsen

Forbundssekretæren er bekymret for at forskjellene mellom folk, som utviskes på kontoret, gjenskapes med ansatte på hjemmekontor. I en verden hvor arbeidsgivere og ansatte heier fram fleksible hybridløsninger, er Vadstein mer en djevelens advokat.

– Mange virksomheter vil nok tilby frivillig hjemmekontor, men ordet «frivillig» er problematisk. Hvis du søker en jobb i et departement og arbeidskontrakten inneholder en setning om at du må stille egen bolig til disposisjon som kontor. Er det da frivillig? spør hun.

– Det er viktig å passe på at vi i framtida ikke blir forhindret fra å søke på jobber vi er kvalifiserte for, fordi vi ikke har kontorplass hjemme.

Hun etterlyser bedre kollektive avtaler og er skuffet over regjeringens utkast til ny hjemmekontorforskrift. Den gamle fra 2002 er utdatert.

– Endringene er marginale. Det er ikke engang tatt tak i de mest åpenbare problemstillingene, som ansvar for utstyr og plikt til tilrettelegging.

Hun deltar i en LO-nedsatt gruppe som skal levere et høringssvar på forskriften innen fristen 23. juli.

Utdatert regelverk: Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Hvem skal betale for kaffen du drikker hjemme?

– Jeg har fått mer enn nok av hjemmekontor.

Eystein Leirheim (33) leder tjenestekontoret i Bane Nor trafikk fra boligen i Lier utenfor Drammen. Selv om han bygde et eget kontor i en del av kjellerstua, og barnehagen for det meste har vært åpen, mener han at jobblokalene er det beste stedet å arbeide.

– Jeg har fått bekreftet hvor viktig den sosiale delen av arbeidsplassen er. Det er så mange prosesser som skjer utenom selve arbeidet der, sier Leirheim.

Kaffemaskin-praten og å snakke med kollegaene om andre ting enn jobb, har en egenverdi.

FOR MYE: – For noen er dette helt sikkert en kjempefin løsning. Jeg personlig synes et drøyt år er nok, fastslår Eystein Leirheim.

FOR MYE: – For noen er dette helt sikkert en kjempefin løsning. Jeg personlig synes et drøyt år er nok, fastslår Eystein Leirheim.

Morten Hansen

I Bane Nor diskuteres det om å kutte ned på antall kontorplasser og tilby ansatte frivillig hjemmekontor, ifølge tillitsvalgt Rune Dahlen.

– Jeg tror det er mange som tenker at det er mulig å spare penger på å slippe kontorplasser. Spørsmålet er om det er så mye å spare, sier Dahlen.

Han påpeker at en arbeidsplass er en arbeidsplass uansett hvor den er. HMS – helse, miljø og sikkerhet – gjelder også på hjemmekontoret.

– Det fungerer å sitte i lenestolen i noen måneder, men ikke på fast basis. Arbeidsgiver må påse at hjemmekontoret tilfredsstiller de samme kravene som på jobb. Det er ikke gratis, fastslår Dahlen.

Han lurer også på om det er rimelig at økte utgifter til strøm, fyring – og en så banal ting som kaffe – skal dekkes av arbeidstakeren.

– Spørsmålet er vel om kostnadene blir mindre for arbeidsgiver, eller om utgiftene blir de samme – bare fordelt på andre utgiftsposter.

JOBB ELLER HJEMME: Arbeidstid, forsikring, strøm og kaffe. Rune Dahlen mener det er mye som må avklares når skillet mellom hjem og jobb viskes ut.

JOBB ELLER HJEMME: Arbeidstid, forsikring, strøm og kaffe. Rune Dahlen mener det er mye som må avklares når skillet mellom hjem og jobb viskes ut.

Morten Hansen

Storebrand tirsdag

Nils Brede Moe fra Sintef har forsket på hjemmekontor det siste året. Han oppfordrer skeptikerne til å senke skuldrene.

– Arbeidsgiver kommer ikke bevisst til å tilrettelegge for en uproduktiv arbeidssituasjon.

En del ansatte er bekymret for at arbeidsgivere ser sitt snitt til å kutte kvadratmeter og utgifter. Moes forskning viser derimot at noen bedrifter faktisk erfarer at de trenger mer plass.

– En underdekning med plass til halve staben, går ikke opp på dager da alle må være til stede på kontoret.

Digitale møter på kontoret er også arealkrevende, for man kan ikke forstyrre kolleger i åpne landskap.

– Folk vil ikke akseptere at det er mye støy på jobben. Da holder de seg hjemme.

Sintef-forskeren anbefaler at en styrer unna digitale møter når en først er på kontoret.

Han har sansen for Storebrand som ønsker å trekke ansatte til kontoret på tirsdager, etter pandemien vel å merke. Da skal de servere ekstra god kaffe og deilig lunsj og håper medarbeidere ikke bruker disse dagene i digitale møter.

Tips til ansatte: 450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontoret: – Still krav, er rådet

Fordelene er større enn ulempene

Mens noen arbeidsgivere bare prater om hjemmekontor, har DNB allerede bestemt at ansatte frivillig kan jobbe hjemme to dager i uken etter pandemien. Ved hovedkontoret har de kun plass til 2900 personer, men staben teller 4200 mennesker.

Heltidstillitsvalgt og firebarnsmor Jannicke Skaanes (42) i Fagforbundet Finans og teknologi er positiv til mer hjemmejobbing. Hun jobber fra spisebordet på en helt vanlig stol. Hun har allerede slitt ut to sittemøbler i løpet av hjemmekontortida under pandemien.

FINT HJEMME: Hovedtillitsvalgt Jannicke Skaanes i DnB ser mange fordeler ved å være hjemme. Hvis sønnen Luca (til venstre) eller et av de andre barna er syke, kan hun for eksempel være til stede for dem og likevel ivareta jobben.

FINT HJEMME: Hovedtillitsvalgt Jannicke Skaanes i DnB ser mange fordeler ved å være hjemme. Hvis sønnen Luca (til venstre) eller et av de andre barna er syke, kan hun for eksempel være til stede for dem og likevel ivareta jobben.

Alf Ragnar Olsen

– Fordelene er større enn ulempene for de fleste, tror jeg. Om ett av barna er syke, kan jeg være til stede for dem og likevel ivareta jobben. Det samme gjelder om jeg selv blir syk. Fra hjemmekontoret kan jeg ofte få gjort jobben hvis jeg blir forkjølet eller har feber, sier Skaanes.

Likevel legger hun ikke skjul på ulempene.

– Vi taper en del innovative forslag som utvikles i prat med kolleger. Det blir også vanskeligere å fange opp og hjelpe de som sliter psykisk, har problemer med rus eller spilleavhengighet hvis de jobber hjemmefra. Derfor kan 60/40-løsninger være en gylden middelvei.

Leder: – Fjernledelse funker fint

– Gjør ikke alle virksomheter det nå? Den nye normalen er mer hjemmekontor.

Sånn svarer underdirektør Ann Kristin Aspeli i Skatteetaten på hvorfor etaten skal lage retningslinjer for hjemmekontor også etter pandemien.

Hun sitter ved en bitte liten Ikea-pult hjemme i boligen på Hedmarken. Etter to dager på felles hjemmekontor, ryddet hun et trangt rom og gjorde det om til kontor.

– Vi fikk ikke lov til å jobbe hjemme før. Ledelsen mente at vi ikke kunne snakke i telefonen om sensitive tema. Det viste seg å gå veldig fint.

Underdirektøren leder en avdeling med 22 medarbeidere som veileder brukere.

– Ansatte jobber godt hjemmefra og leverer like bra som ellers, men telefonveiledning krever at en har et eget rom eller er alene i huset om en jobber fra kjøkkenet eller stua.

Flere undersøkelser viser at medarbeidere gjerne vil jobbe mer hjemmefra. Dette gjelder også Skatteetaten. Aspeli håper på en fleksibel løsning.

– Ganske mange ønsker å jobbe en til to dager hjemme for å få livet til å gå bedre i hop, andre på grunn av helseutfordringer, sier direktøren som er medlem av NTL.

– Vi mennesker er forskjellige, noen blir slitne av å ha folk rundt seg, andre får energi.

For Aspeli er ikke fjernledelse noe nytt. Da Skatteetaten ble omorganisert i 2008, endte flere arbeidstakere på en lokasjon et stykke unna nærmeste leder. Ledelsen var bekymret for hvordan det ville gå. Aspeli og tidligere kollega Marianne Molstad bestemte seg for å undersøke det. I 2010 leverte de en masteroppgave om fjernledelsen basert på svar fra 995 ansatte i Skatteetaten.

– Vi fant ut at fjernledede medarbeidere var de som trives aller best. Fjernledelse kan fremme selvledelse og autonomi som er drivere for trivsel og engasjement.

Avhandlingen er også utgangspunkt for boken "Fjernledelse – Fred, frihet og ensomhet?" som ble utgitt på Gyldendal i 2020.

FUNKER BRA: – Fjernledelse kan fremme selvledelse og autonomi som er drivere for trivsel og engasjement, sier Ann Kristin Aspeli.

FUNKER BRA: – Fjernledelse kan fremme selvledelse og autonomi som er drivere for trivsel og engasjement, sier Ann Kristin Aspeli.

privat

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.06.2021
07:00
14.06.2021 09:38