Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

«Usaklig forskjellsbehandling og ulovlig gjengjeldelse.»

«Hemmelige etterforskninger mot meg personlig, og total ansvarsfraskrivelse fra ledere på stadig høyere hold.»

Slik beskriver politiansatte Alexander Karlsen sin egen arbeidsgiver.

Det som startet som et engasjement for å rydde opp i rutiner rundt arbeidstid, er blitt til en fem år lang konflikt. Nå ender den i rettssak.

– Denne saken viser hvor ille varslere i politietaten faktisk behandles. Hvordan politiet nekter å følge sine egne regler og rutiner for varslinger, ved å kalle det noe annet enn «varsel», mener Karlsen.

– Min sak kan ikke være standarden for hvordan varslinger håndteres i etaten.

«Den mørkeste jula på 20 år»

Karlsen er rådgiver i Politiets IT-enhet og tillitsvalgt i fagforeningen NTL. Når han forteller at han har møtt en kollega for en kaffe, må han rette seg selv fra å si «tidligere kollega».

For Karlsen er fortsatt ansatt i politietaten, selv om det snart er et år siden forrige arbeidsdag. Det var dagen han ble fratatt sikkerhetsklareringen og fikk arbeidsnekt, to dager før julaften 2021.

«Den mørkeste jula på 20 år» kaller han perioden i etterkant. Han sier ingenting til familie og venner. Både julaften og nyttårsaften tilbringer han alene hjemme.

Arbeidsgiver hadde utført en hemmelig etterforskning av ham, begrunnet med mistanke om brudd på straffeloven. Karlsen og hans advokat mener dette var både urimelig og ulovlig.

Ifølge dem ble etterforskningen avsluttet uten å ha funnet noe straffbart, men arbeidsgiver ga allikevel Karlsen arbeidsnekt.

I hans øyne er arbeidsnekten en direkte konsekvens av at han gjentatte ganger har varslet internt om kritikkverdige forhold i politiet. Det er langt fra første gang at Karlsen opplever seg utsatt for straff etter å ha varslet.

Dette bildet er fra 2018. Da sørget tillitsvalgte Alexander for at kollegaene fikk etterbetalt opptil 15.000 kroner i overtid. I dag mener han arbeidsgiver har brukt engasjementet hans mot ham.

Ole Palmstrøm

Kalles inn på teppet etter varsel om turnuskaos

Tilbake i 2017 skulle Politiets IT-enhet (PIT) innføre døgnbemanning. For de ansatte betød det ny 24-7-turnus fra 1. januar. Problemene oppsto allerede før turnusen hadde startet.

– Det begynte allerede i november. Desember var veldig hektisk, vaktene var ikke dekket. Ledere måtte kalles tilbake fra ferie for å ordne opp. Det var kaos, forteller Karlsen, som var nyansatt som rådgiver i PIT på den tiden.

Dette varer i måned etter måned. I perioder vet verken han eller kollegaene når de skal jobbe, om det er dag eller natt. Karlsen finner ut at flere deler av turnusplanen deres er i strid med arbeidsmiljøloven. Han sier fra til sine nærmeste ledere, både muntlig og skriftlig.

Da blir han kalt inn på teppet av sin sjef. Han mener Karlsens tone er for aggressiv. At å sitere lover og paragrafer skaper «unødvendig støy».

Dette møtet tar Alexander opp på mobilen.

I diskusjon med kollegaer får han flere eksempler på lovbrudd, som han sender til avdelingsledelsen. Karlsen blir tillitsvalgt, men problemene med vaktplanen fortsetter.

I 2018 vant Alexander en seier for de ansatte: Årvåken tillitsvalgt sørget for at politiansatte fikk etterbetalt opptil 15.000 kroner i overtid

Avslag fra sjefen som kalte Karlsen inn på teppet

Samtidig som han prøver å fikse turnuskaoset, søker Karlsen på IT-studier for å heve sin kompetanse.

Han ber arbeidsgiver om å avklare at studiet er nyttig for en i hans stilling. Det vil gi ham rett på 21 dager fri fra jobb til studietid og eksamen. Uten sjefens godkjenning får han bare 7.

Selv om emnene i studiet er kjerneoppgaver i PITs daglige drift, får Karlsen nei. Studiet anses ikke som relevant. Avslaget kommer fra den samme sjefen som mener han skaper «unødvendig støy.»

Alexander ber om avklaringen i juni, før studiestart. Det skjer omtrent samtidig som det andre skriftlige varslet med eksempler på lovbrudd sendes til Karlsens sjefer. Når avslaget kommer på epost så sent som september, er han allerede godt i gang med studiene, og semesteravgiften på over 40 000 kroner er innbetalt.

Politiets IT-enhet er etatens egen IT-organisasjon, med rundt 650 ansatte. Bildet viser PITs hovedkvarter på Majorstua i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Fulltidsarbeid, fulltidsstudier, og tillitsvalgt

Etter å ha investert så mye i egenutvikling fra egen lomme, føler Karlsen at han er nødt til å fullføre.

Uten de ekstra studiedagene å falle tilbake på, jobber Alexander nå en fulltidsstilling i PIT, studerer fulltid til en bachelorgrad, og er i tillegg tillitsvalgt for fagforeningen.

– Jeg jobbet vilt mye for å få det til å gå rundt. Etter nattevakt gikk jeg hjem klokken 7, sov de timene jeg skulle, luftet hunden og spiste, så var det studier helt til neste nattevakt. Da blir det ikke tid til noe annet imellom. Jeg var så motivert. Men jeg merket at jeg begynte å bli sliten.

Det første semestret har Karlsen et snitt rundt B. Men uten de ekstra studiedagene begynner påkjenningen av fulltids turnusarbeid og fulltidsstudier ved siden av å la seg merke.

På våren faller karakterene til C-er og D-er. Han fullfører studieåret, men det sosiale livet hans er nærmest ikke-eksisterende.

Da skjønner Alexander at arbeidsmengden ikke er bærekraftig.

Kollega godkjennes der Karlsen avslås

Derfor søker han et nytt deltidsstudium med lignende innhold ved Politihøgskolen. På nytt avslås studiene som «irrelevante», igjen av samme sjef.

Både Karlsen og fagforeningen klager disse avgjørelsene til stadig høyere nivå i PITs ledelse, uten hell.

Nesten nøyaktig ett år senere kommer en kollega av Karlsen til å søke samme studium. Kollegaen jobber i samme rolle som Alexander, i samme avdeling.

Hans søknad godkjennes derimot av arbeidsgiver, som i sitt begrunnelsesbrev skriver at «studiet er til nytte for PIT. Det er også nyttig for hans videre karrierevei.»

Senere vil Alexander finne ut at ytterligere to sivile kollegaer i andre avdelinger av PIT har fått godkjent samme utdanning.

Karlsen får avslag på studier ved Polithøgskolen av arbeidsgiver PIT. Flere kollegaer får godkjent samme studium.

Ole Palmstrøm

Varsel til direktøren går ubesvart

Stemningen på jobb beskriver Karlsen som ubehagelig og anspent – i en slik grad at han heller snur og går andre veien om han ser sjefen sin ved kaffemaskinen.

Når daværende direktør for PIT, Merete Austgulen, i et blogginnlegg for ansatte etterlyser bredere kompetanse i fremtidens politi, reagerer han. Kompetansen hun beskriver er den samme Karlsen er blitt nektet støtte til fra sine ledere.

Han sender en epost direkte til henne, der han beskriver bekymringer om lederavgjørelser og kritikkverdige forhold i avdelingen.

Nå har Alexander tatt saken videre til høyeste nivå på arbeidsplassen. Nok en gang avvises han. PIT-direktøren understreker at han ikke skal bekymre seg for at saken skal ha negative virkninger for ham. Deretter støtter hun sjefene som har avslått Karlsen gang etter gang.

Da sender han til slutt enda et varsel. Dette er en utfyllende beskrivelse av kritikkverdige forhold utført av ledelsen i Karlsens avdeling.

Varselet blir aldri besvart.

– Min tanke er at de ikke liker at jeg sier ifra. Vi skal sette noen kjepper i hjulene bare for å vise at hvis andre sier fra, da kan du se hvor vanskelig vi kan være, mener Karlsen er PITs egentlige grunn til avslagene.

Alf Ragnar Olsen

Karlsen etterforskes av egen arbeidsgiver

Karlsens varsler har frem til nå handlet om brudd på arbeidsmiljøloven. Så finner Alexander ut at et viktig verktøy i PIT potensielt har alvorlige svakheter.

Han varsler sine overordnede internt. Han varsler igjen. Åtte måneder går, uten at noe blir gjort. Da varsler Karlsen Datatilsynet. Når de gjennomfører tilsyn, kommer det til slutt endringer.

Samtidig har Karlsen gjennom fagforeningen NTL fått hjelp av LO-advokatene. Sammen sender de inn stevning mot arbeidsgiver, et søksmål mot staten for ulovlig gjengjeldelse etter varsling. Dette skjer i november 2021.

En måned senere finner Alexander ut at det er utført kontrolltiltak mot ham personlig. Hans oppførsel på arbeidsplassen blir overvåket. All hans aktivitet i politinettverk loggføres, samt hvor og når han har logget inn.

Når han oppdager dette, lagrer han bevis på at tiltaket fant sted. Via fagforeningen sendes dette i et varsel til den nye direktøren i PIT, Catherine Janson, med spørsmål om hvorfor en spesfikk sjef har bestilt tiltaket mot ham.

Karlsen blir beordret til et møte der det avsløres at Alexander er blitt etterforsket. At han har dokumentert kontrolltiltaket, blir brukt som bevis på at han utgjør et sikkerhetsproblem.

På møtet tvinges han til å velge mellom fri med lønn eller suspensjon av sikkerhetsklarering. Begge deler betyr at han ikke får jobbe. Karlsen velger tvunget fri, to dager før julaften 2021.

Suspendert og sykemeldt etter fem års kamp

I løpet av den neste måneden blir Karlsen tilbudt sluttpakke via advokat, mot at han sier opp jobben.

Møtet med Politidirektoratet om sluttpakken finner sted dagen før det skal endelig avgjøres om Karlsens sikkerhetsklarering skal suspenderes.

Timingen er «helt tilfeldig» ifølge direktoratets representanter. Men rådgiveren ønsker fortsatt å komme tilbake til jobben sin og takker nei til tilbudet.

Dagen etter blir sikkerhetsklareringen hans suspendert. Av den samme sjefen han nettopp har varslet mot.

Det er han fortsatt, snart et år senere. Ikke lenge etter blir Harstad-væringen 100 prosent sykemeldt. Påkjenningen av fem års kamp mot egen arbeidsgiver er blitt for stor.

Alexander er i dag både sykmeldt og suspendert. Hans søksmål mot staten skal opp i Oslo tingrett mandag 21. november.

Alf Ragnar Olsen

Begge parter faktisk enige om hendelsene

Det som gjør saken spesiell er at begge parter stort sett er enige om hva som har skjedd.

LO-advokat Lars Christian Fjeldstad mener at Karlsen gjennom mange år har varslet om kritikkverdige forhold, i hovedsak brudd på arbeidsmiljøloven.

Så hevdes det at han er blitt straffet, ved å bli nektet samme rettigheter som kollegaer har mottatt, og senere kraftigere konsekvenser, på grunn av disse varslene.

Regjeringsadvokaten skriver i sitt tilsvar at «arbeidsgiver er i hovedsak enig i hendelsesforløpet i motpartens stevning, men er ikke enige i de rettslige følgene.»

Politiets IT-enhet, Politidirektoratet og regjeringsadvokaten hevder at varslene ikke er varsler i det hele tatt.

Siden Karlsen i deres øyne ikke er en varsler, kan han heller ikke ha blitt utsatt for gjengjeldelse. Og selv om han skulle blitt utsatt for gjengjeldelse, er kravene uansett foreldet.

I tillegg hevder de det foreligger saklige grunner til avslagene Karlsen mottok.

Politiet takker nei til intervju

PIT vil ikke kommentere saken til FriFagbevegelse.

«Vi ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, og takker derfor nei til intervju,» skriver Torunn Dillan Pedersen, kommunikasjonsleder i Politiets IT-enhet, i en epost.

«Saken vil bli grundig belyst i rettssaken i neste uke,» avslutter hun.

Heller ikke regjeringsadvokat Knut-Fredrik Haug-Hustad vil uttale seg:

«Staten ønsker ikke å kommentere denne saken som skal opp for domstolene neste uke,» svarer han når FriFagbevegelse ber om et intervju.

– Åpenbart helt uønsket med varsler

Politiets Fellesforbund har siden 2016 anbefalt sine medlemmer ikke å varsle. Dette fordi de «blir syke av press, sjikanering, manglende støtte og oppfølging.»

Tidligere i år ble det besluttet å opprette et nasjonalt varslingsombud for politiet.

Da uttalte politidirektør Benedicte Bjørnland at «alle varsler skal bli tatt på alvor, og ingen skal utsettes for negative reaksjoner etter å ha sagt ifra.»

Det stemmer ikke overens med Karlsens opplevelser.

– For min del føler jeg meg stemplet som et problem. Det er åpenbart helt uønsket med varsler, forteller Karlsen om sine opplevelser i Politiets IT-enhet.

Det tok lang tid før han endelig skjønte at ingen av hans varsler ble behandlet som varsler.

– Arbeidsplasser med dårlig varslingskultur og fryktkultur skaper grobunn for problemer ingen tør å ta tak i. Kollegaer vegrer seg for å si fra, fordi de frykter konsekvenser. Det er synd, fordi god varslingskultur krever ikke mye, bare at arbeidsgiver mottar varsler riktig.

Rettssaken starter i Oslo tingrett mandag 21.november.