Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Etter at Unio valgte å gå sammen med Akademikerne i årets tariffoppgjør i staten, har det blitt usikkerhet om hvordan de uorganiserte skal få økning i lønna.

Nå har regjeringen bestemt at uorganiserte arbeidstakere i staten skal følge tariffavtalemodellen til flertallet av de organiserte arbeidstakerne i den enkelte virksomhet.

Reagerer

Dette har fått NTL og LO Stat til å reagere.

I Unio og Akademikernes tariffavtale i staten skal hele den økonomiske rammen fordeles lokalt.

I tariffavtalen mellom LO Stat og YS’ tariffavtaler blir 70 prosent gitt som sentrale tillegg. 30 prosent bli fordelt lokalt. Det betyr at alle er garantert det sentrale tillegget.

Tidligere har de uorganiserte fått den samme lønnsøkningen som de organiserte som jobber på LO Stats tariffavtale.

Ikke lov å underbetale

Ufravikelighetsprinsippet er et anerkjent prinsipp. Det betyr at det ikke er lov å betale uorganiserte noe annet enn tariffavtalen. Uorganiserte skal ikke ha anledning til å selge arbeidskraften sin billigere enn organiserte. En arbeidsgiver skal heller ikke ha lov til å betale uorganiserte bedre enn de organiserte,

Uorganiserte i statlige institusjoner der Akademikerne eller Unio er størst, kan oppleve et år uten lønnstillegg.

Brudd på likebehandling

En del av Unio og Akademikernes lønnspolitikk er å gi mest til sine grupper. Siden alt forhandles lokalt, vil for eksempel renholdere og lærlinger ikke være blant dem som blir prioritert når den lokale potten skal fordeles.

Det vil også kunne bety at det blir ulik lønn for samme yrkesgruppe i de forskjellig statlige institusjonene.

– Dette er et brudd på ufravikelighetsprinsippet og prinsippet om likebehandling, sier forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok.

Forskjellsbehandling

– En slik fordelingsmodell vil føre til urettmessig forskjellsbehandling av stillingsgrupper ute i de statlige virksomhetene, avhengig av om de er organisert eller ikke.

Hun viser til at flere yrkesgrupper i staten, som for eksempel lærlinger og renholdere, vil oppleve vilkårlige forskjeller basert på hvilken tariffavtale som er størst i virksomheten de jobber i.

Økt fragmentering

Nestleder i LO Stat, Henriette Jevnaker, er også svært misfornøyd. Hun er overrasket over at Staten velger denne løsningen.

– Da vi startet oppgjøret var det et uttalt mål fra statens side at det bare skulle være én tariffavtale. Det de nå gjør, vil føre til ytterligere fragmentering.

Ufullstendig avtale

Jevnaker mener også at tariffavtalen for Akademikerne og Unio er en ufullstendig avtale.

– Denne avtalen har bestemmelser om lønn for dem med mastergrad, men ikke for dem uten lang utdanning.

Hun mener at siden avtalen mellom LO Stat og staten er den største avtalen, burde den legges til grunn over alt i staten. Hun legger til at selv i de institusjonen der Akademikerne og Unio er størst, vil man være nødt til å bruke LO Stats avtale når en skal plassere nyansatte i lønnssystemet – hvis de ikke er på nivået til de med lang utdanning.

Stortinget skal behandle forslaget. Endelig vedtak kommer innen midten av juni.

NTL og LO Stat forventer at Stortinget retter opp i de foreslåtte avvikene fra ufravikelighets- og likebehandlingsprinsippene.