Nina Hanssen

Nina.hanssen@lomedia.no

– Vi har jo sett at denne launcheren er viktig for Ukrainas forsvar og det føles meningsfylt å jobbe med dette, sier Olivia og peker rundt i hangaren.

Rekruttene Olivia Stuler og Oliver Hammerø synes det er spennende å lære om utstyret til Luftforsvarets NASAMS II (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System).

Det er stor aktivitet i hangaren på Ørland flystasjon denne morgenen. Nå skal ett av de to luftvernsystemene på LV/Ørland gjøres klar til øvelse.

Tilsammen i Norge finnes det to på Ørland, ett i hæren og ett batteri ved Evenes flystasjon.

Norge ga en kopi av dette modulbaserte luftvernsystemet til Ukraina, og det sies å ha svært høy treffsikkerhet. Men noen få systemer i et veldig langstrakt land, er lite.

En kraftig opprustning av luftvernet i Norge, var også ett av de høyest prioriterte tiltakene i Forsvarssjefens fagmilitære råd. Dette rådet er en del av grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen jobber med nå.

I dag er det norske luftvernet svært begrenset.

Viktig og meningsfylt

Det spesielle med det norske luftvernsystemet, er at alt her er et mobilt system som kan lett flyttes ved hjelp av kjøretøy.

Ungdommene liker å lære og synes Ørland er et bra sted å gjennomføre verneplikten på.

– Det er kult at vi får være med på dette. For med krigen i Ukraina, ser vi hvor viktig det er å beskytte luftrommet, sier Olivia mens hun fikser videre på det hvite overtrekket som skal kamuflere utstyret i snøen.

Oliver Hammerø nikker.

– Fra TV-bildene i Ukraina, ser vi at luftvern er avgjørende for å beskytte sivilbefolkningen, sier han.

De har ikke bestemt seg for om de skal satse på en militær karriere etter førstegangstjenesten, men nå trives de godt her og har ingenting imot å dele rom med andre i brakkene.

Alvorstung analyse av Forsvaret: – Opptrappingen bør starte nå

UTSTYR: Rekrutt Olivia Stuler gjør klar NASAMS-batteriet til vinterøvelse, og da er truger en del av utrustningen.

Forsvaret

Aldri nok luftvern

Det er god stemning i hangaren. Det synes sjefsersjant for luftvernbataljonen, Torstein Braseth, som har jobbet her siden 2019, er fint.

Det gjør også Stian Stijelja Rasmussen som er hovedtillitsvalgt i Luftforsvaret for NOF, som i mange år var sjefsersjant for mekanikerne som jobbet med F16.

Rundt dem jobber rekruttene og ansatte med å pakke ned, kontrollere utstyr og kjøretøy som skal delta på øvelsen. Forsvarsduoen er glade for å høre at ungdommene trives og synes det er meningsfullt.  

– Vanligvis fortsetter mellom 30–40 prosent av de som er i førstegangstjenesten i Forsvaret, så det er ikke noe problem å rekruttere unge folk. Jeg er mest bekymret for at folk som har tilegnet seg høy spesialkompetanse slutter i 30-åra på grunn av familiære forhold eller geografi.

Han mener det aldri blir nok luftvern.

– Skal vi beskytte oss, må vi investere i både mennesker og utstyr så fort som mulig, sier han.

Han er glad for at både forsvarssjefen og andre nå har understreket behovet for luftvern.

LUFTVERN: Norge har fire NASAMS luftvernbatterier, og Forsvaret er åpne på at de ikke er i stand til å beskytte sivile og militære mål samtidig.

Forsvaret

Tomasgaard vil ha mer luftvern nå

I likhet med forsvarssjefen og Braseth i Luftforsvaret, mener LO-sekretær Are Tomasgaard det er viktig at Norge får på plass luftvern for sivilbefolkningen så fort som mulig.

– Tilstrekkelig luftvern er avgjørende. Det handler om vår evne til beskyttelse av både Forsvaret selv, men også befolkningen. Det er sterkt bekymringsverdig at vi ikke har nok luftvern, for eksempel rundt de store byene våre, sier han.

Tomasgaard har sett hvor viktig luftvern er både i Ukraina og i Midtøsten.

– Det handler om å beskytte oss mot luftangrep med fly, missiler, raketter eller droner. Det er nødvendig å så raskt som mulig få på plass luftvern. Dette påpekte også Forsvarskommisjonen, minner Are Tomasgaard om.

Debatt: Norge er ikke rigget for krise og krig

Lytt til de som vet

Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), er glad for at Tomasgaard er så tydelig på at det nå må tas grep i forhold til luftvern.

– Etter den kalde krigen har Norge hatt en meget stor nedbygging av luftvernet. De siste års hendelser i verden har vist med all tydelighet at vi nå må styrke vår kapasitet på luftvern igjen, sier han.

Bongo minner om at dette er en av de tre hovedprioriteringene til både forsvarssjefen og forsvarskommisjonen.

– Vi i NOF forventer at både Stortinget og regjeringen nå lytter til dette og tar noen beslutninger raskt. Vi har allerede spilt inn dette til arbeidet med langtidsplanen, men det haster å ta beslutningene raskt, sier han.

Bongo vet at det allerede er tatt beslutninger om at alt som er donert til Ukraina skal erstattes, men ettersom det er lang ventetid så tror han at det vil ta minst ett til to år før dette er på plass.

– I tillegg til det som skal erstattes, trengs en stor satsing på mer luftvern for å holde progresjonen. Bestiller vi nytt materiale i dag så vil det kanskje ta fire til seks år før vi har det. Jo mer vi somler med beslutninger, jo lengre tid tar det, sier han.

Mindre trussel nå

Ifølge Bongo så antyder etterretningssjefen at i det øyeblikket krigen i Ukraina tar slutt, så vil det ta minst tre til fem år før Russland er tilbake med forsvaret som de hadde før krigen, selv om de i dag bruker mye av fellesskapets ressurser til å ruste opp.

– Da må vi ha en god totalberedskap og ha utstyret på plass. Vi må bruke dette handlingsrommet når det er mindre trussel nå til å skaffe oss luftvern for å beskytte både Forsvaret selv og sivilbefolkningen, sa han.

Bongo mener det er helt nødvendig å ruste opp nå.

– Vi må enten prioritere at det blir mindre ressurser til andre ting eller bruke mer. Hvis det er vanskelig å prioritere, bør vi bruke noe av overskuddet fra oljefondet, sier han.

Det er blitt investert i nye kampfly, helikoptre, overvåkingsfly, radarer og nytt luftvern i Norge, men foreløpig er deler av Forsvarets hovedbase for kampfly Ørland flystasjon en byggeplass.

Stian Stijelja Rasmussen i NOF har mange tanker om hvordan Norge skal styrke luftvernet.

F-35 endret alt

Det var på Ørland det de første jagerflyene F-35 kom i 2017, flyene som er selve ryggraden i Forsvaret. Norge har mål om å skaffe seg 52 slike fly fram til 2025, og mange av de skal da operere under 132 luftving på Ørland.

– F-35 endret alt, sier Rasmussen som har kompetanse på F-16 og har reist verden rundt for å gjøre de klare.

I dag er det F-35 som gjelder, selv om de verken har plass eller kapasitet til å ta imot flere fly på Ørland i dag.

Forsvaret har bygd store plasthaller som midlertidig for å garasjene kampfly. Dagen før har regionavisa Adressa skrevet at en av disse plasthallene blåste ned, men ingen vil si hva som var under plasten.

Rasmussen forteller alt skal opprustes her. Blant annet utvides kantinen og det bygges flere boliger for både rekrutter og de ansatte.

AVANSERT: NASAMS består av blant annet utskytingsenheter med missiler, kommando- og kontrollstasjoner, radarer og elektrooptiske sensorer, ifølge Forsvarsmateriell..  

Forsvaret

Flytt folka ut i lokalsamfunnet

Rasmussen er glad for at både NOF og LO er tydelige når det gjelder å få på plass mer luftvern.

– Under den kalde krigen hadde vi et sterkt forsvar og brukte masse ressurser på luftvern for de store byene. Faktisk var det så bra at vi kunne mobilisere 20.000 mennesker i luftvernet. Slik er det ikke i dag, sier han.

Men hva kapasiteten er i dag, vil ingen uttale seg om.

Rasmussen, som bor utenfor leiren med kona og barn og er aktiv i idrettslaget, brenner for at forsvarsfamilier skal integreres i lokalsamfunnet.

Rasmussen og Braseth har begge klare tanker om hva som må prioriteres av utstyr og folk. Og er begge bekymret for at mange slutter tidlig.

– Det er viktig å beholde kompetansen.

Braseth er klar på at Norge trenger mer utstyr for å kunne forsvare landet mot et fremtidig angrep.

– Det blir aldri nok luftvern, verken i Norge eller andre steder. Det er komplisert, men det er viktig å stille seg spørsmålet: Hva skal beskyttes, hvordan og mot hva? Med det luftvernet Norge har i dag kan vi kanskje beskytte en middels stor norsk by, som for eksempel Stjørdal eller Steinkjer, men det er hypotetisk. I en kritisk situasjon må i alle fall vi beskytte jagerflyene, sier han.

– Vi trenger også teknikere med faglig kompetanse på F-35 flyene og må rekruttere og utdanne flere offiserer, sier han og får støtte fra Rasmussen.

– I dag har vi et handlingsrom til å investere. Det må vi bruke aktivt så vi har et godt forsvar om 10 år, sier han.

På Ørland flystasjon, som opprinnelig ble bygd av okkupantene under 2. verdenskrig, har det vært mange omstillinger men det er langt igjen til at dette kan kalles en topp moderne luftbase.

BEGRENSNINGER: Sjefssersjant for luftvernbataljonen, Torstein Braseth, forklarer hvilke mangler det norske luftvernet har.

Forsvaret

Råtna på rot

Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder. Men i en verden der det skjer endringer raskt, synes Rasmussen i NOF det er skremmende at Norge har latt Forsvaret svinne hen i mange tiår fordi vi har trodd på dyp fred.

– Forsvaret har råtna på rot de siste 20 årene og nå må vi starte oppbyggingen igjen. Det er et enormt etterslep på vedlikehold og investeringer i infrastruktur, så når det nå snakkes om at vi bruker 10–12 milliarder kroner så vil jeg si det er altfor lite altfor sent, sier han.

– At vi la ned Bodø, som var Nord-Europas største kampflybase, er også en tragedie i forsvarssikkerhetssammenheng, sier han.

Han er glad for at flere i Norge har begynt å bygge opp kriseforståelsen, men den påpeker at den er lavere enn i andre land.

– Etter invasjonen av Ukraina i 2014 har kriseforståelsen i Europa økt, men Norge ligger langt etter for eksempel Polen, sier han.

Stian Stijelja Rasmussen, Hovedtillitsvalgt for NOF i Luftforsvaret.

Nina Hanssen

Hva er et styrket luftvern?

Braseth tar fram en tusj og tegner på tavla inne i et klasserom som brukes til undervisning. Han sier at det haster med politiske beslutninger.

Han sier at det er bestemt at de skal gjenskaffe Luftforsvarets NASAMS, men det er ennå ikke tatt beslutning om å øke mengden, kapasiteten på ansatte og utstyr, sier han.

På tavla tegner han tre linjer og viser hva slags luftvern vi har i dag fra bakken.

– Nasams er godt egnet til å beskytte objekter mot ting som beveger seg gjennom lufta i visse høyder, men kan ikke se små droner under denne høyden eller høytflygende taktiske ballistiske missiler som skytes fra langt unna og slippes ned. Til det trenger vi annet forsvar, sier han.

– Så om vi skal beskytte våre byer i Norge, så trenger vi en vanvittig investering i materiell og kompetanse, sier han.

– Hvis et batteri som du så i hangaren beskytter en middels stor by, så er det bare å begynne å telle opp antall byer og steder som skal beskyttes, sier han.

Han mener det kreves enorme investeringer, og det ganske raskt da framskaffelse av ammunisjon og nye våpensystem vil ta lang tid å produsere.

– Og det er viktig at vi også jobber for å beholde våre folk. Før var det både insentiver og lønn som gjorde at folk valgte å fortsette i Forsvaret etter at de etablerte familie. Folk tenkte at en jobb i staten var noe av det beste som var. I dag er det nesten ikke noe av dette igjen og vi kjemper mot en samfunnstrend der folk vil flytte på seg både jobbmessig og geografisk, sier han.

NOF foreslår ny turnusordning

Rasmussen er enig at det trengs mer lønn i potten men også noen flere insentiver for å beholde folk med kompetanse lenger.

– Kan det være en idé å lage mer attraktive turnusordninger, der folk kan jobbe to uker og ta fri i to uker? Spør han.

Braseth tror ikke dette er riktig ordning for spesifikt luftvern. Men ifølge Rasmussen er en slik turnusordning etterspurt i for eksempel F-35-systemet, som omfatter blant annet teknikere.

Men først venter de nå spent på hva som kommer i Forsvarets langtidsplan – som skal komme over påske. Det håper på gode nyheter.