Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Marius Fiskum (foto)

Det er nesten tomt i det nye bygget til lærerutdanningen i Tromsø i inngangen til juli. Studentene har tatt ferie, og de fleste ansatte også.

Men for renholderne ved Norges arktiske universitet starter en hektisk periode, for nå skal det bli rent på alle de stedene hvor det er vanskelig å komme til ellers i året; som steder hvor det pleier å stå tunge møbler.

Det betyr tunge løft og vonde rygger og skuldre. I tillegg til bruk av kjemikalier, som ofte kan gi hodepine og svimmelhet.

– Vi kommer til å merke det

Elina V. Nilsen og Rodcharin Seesongka har hatt denne jobben i 24 og 18 år og vet godt hva den gjør med kroppen.

Etter å ha fulgt med på debatten om sykelønn og mulige innstramminger, er de bekymret.

– Vi som er lavtlønte, kommer til å merke dette ekstra godt. Vi handler maten vår i de samme butikkene som de som tjener mer enn oss, sier Nilsen.

Det er en del korttidsfravær blant renholderne, og bare det å miste lønn én dag, er noe som vil merkes godt.

– En dags lønn betyr så mye at vi trolig vil gå på jobb selv om vi er syke.

NHO-sjefen sa i 2024 at karensdag, altså at man ikke får lønn den første dagen man er syk, var noe man måtte diskutere.

Venstre foreslår å redusere utbetalingen til 80 prosent av full lønn for de som er sykemeldt i over seks måneder.

Hovedtillitsvalgt Marit Martinsen Dahle påpeker at det ikke er slik at offentlig ansatte umiddelbart kommer til å miste retten til full sykelønn som de har gjennom tariffavtalen, men føyer til:

– Hvis tariffavtalene svekkes over tid, kan dette bli resultatet.

Se hva partiene sier om sykelønn og fagforeningsfradrag lenger nede i saken.

Finansiering av velferden

Seesongka har allerede to jobber for å få endene til å møtes.

I tillegg til å jobbe full stilling ved universitetet, vasker hun to dager i uken i en barnehage.

Slik klarer hun å spare opp til å besøke familien i Thailand en gang iblant.

Andre blant de rundt hundre renholderne ved UiT kjører buss eller drosje på «fritiden».

Høyres statsministerkandidat Erna Solberg lovet i juni et skattefradrag på 1000 kroner i måneden til alle lønnsmottakere.

Vel og bra, synes de to renholderne, men de etterlyser en plan for hvordan det skal finansieres.

– Vi frykter at løsningen er å kutte i velferdsgoder.

Et kutt renholderne forventer fra høyresida, er lavere skattefradrag for fagforeningskontingenten.

Frp snakker om å fjerne fradraget helt.

Dette kan gjøre et merkbart innhogg i økonomien til de som er organisert.

Ved UiT er godt over 90 prosent av renholderne organisert i NTL.

Hovedtillitsvalgt Marit Martinsen Dahle sier det har skjedd at medlemmer har meldt seg ut fordi de ikke har råd til kontingenten.

Både Elina Nilsen og Rodcharin Seesongka frykter for arbeidsmiljøet, dersom mange ender opp med å melde seg ut.

– Da vil arbeidsgiver få enda større makt, mener Seesongka.

– Fagforeningen er veldig viktig for oss, føyer Nilsen til.