Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Riksrevisjonen har undersøkt 49 statlige anskaffelser, og bruker betegnelsen «sterkt kritikkverdig» om det de har funnet. Det er steg to av fire på deres skala for alvorlighetsgrad.

Riksrevisjonen mener virksomhetene klarer å informere i anbudspapirene om at de stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår, men at de ikke har rutiner for å oppfylle kravene og i liten grad kontrollerer at kravene oppfylles.

Fire av 20 får godkjent

Riksrevisjonen påpeker at offentlig sektor kjøper varer for rundt 600 milliarder kroner årlig.

For å motvirke sosial dumping ved innkjøp finnes det en forskrift som stiller krav til de offentlige innkjøperne. Riksrevisjonens har sett på om virksomhetene etterlever kravene om å kontrollere og følge opp lønns- og arbeidsvilkårene.

Av de 20 virksomhetene Riksrevisjonen har undersøkt, er det bare fire som blir vurdert å ha fullstendige rutiner for å følge opp kravene til arbeidsvilkår.

Dette er Jernbanedirektoratet, Justervesenet, Landbruksdirektoratet og Politiets fellestjenester.

Fem bli vurdert til å ha «ingen rutiner»: Havforsknignsinstituttet, Meteorologisk institutt, NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statistisk sentralbyrå og Tolletaten.

Ti av de undersøkte virksomhetene har mangelfulle rutiner, ifølge Riksrevisjonen, og der plasseres blant annet Statens vegvesen, Statsbygg, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Forsvarsbygg.

Fant brudd hos tre av fem

Riksrevisjonen finner at 46 av de 49 kontraktene de har undersøkt tilfredsstiller kravene i forskriften. Det er i oppfølgingen det svikter.

I 44 av de 49 kontraktene har det ikke dokumentert gjennomføring av kontroller, eller at det var unødvendig å kontrollere.

I de fem kontraktene som har blitt kontrollert, ble det funnet brudd på løøns- og arbeidsvilkårene i tre av dem.

I undersøkelsen konkluderer også Riksrevisjonen med at virksomhetene synes det er uklart hva som er «inødvendig kontroll».

Riksrevisjonen konkluderer med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i for liten grad har fulgt opp at de statlige etatene har forstått hva kontrollplikten i forskriften innebærer.

Departementet svarer

I Riksrevisjonens rapport følger det også med et svar fra statsråd Marte Mjøs Persen i AID.

Hun poengterer at statelige og andre offentlige virksomheter har et særlig ansvar for å sikre ryddige forhold i norsk arbeidsliv.

– Jeg er bekymret over at dette ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad av statlige virksomheter i dag, skriver hun.

Mjøs Persen tror det er flere årsaker til at de statlige etatene ikke kontrollerer kontraktene enn uklart regelverk. Hun tror en viktig årsak er at de ikke setter av nok ressurser til å kontrollere.

Hun viser også til en evaluering fra Deloitte i sommer, som gav et mer positivt bilde og konkluderte med at det har vært en positiv utvikling på seriøsitet i offentlige anskaffelser de siste årene. Men statsråden understreker at de jobber videre med dette:

–  Regjeringen har stor oppmerksomhet om dette området, og flere tiltak er allerede iverksatt, skriver Mjøs Persen og viser blant annet til arbeidet med «Norgesmodellen». 

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier offentlige innkjøpere har et særskilt ansvar for å bidra til et seriøst arbeidsliv.

Håvard Sæbø

– Må være en kjerneoppgave

Leder Dag Roll-Hansen i NTL Statistisk sentralbyrå Oslo kommenterer Riksrevisjonens funn slik:

– Statistisk sentralbyrå følger statens regler i forhold til utlysning av anbud på tjenester og inngåelse av kontrakter, men i forhold til oppfølging har det vel hendt at rutiner for arkivering av referater fra møter med tjenesteleverandører har sviktet, sier han.

Han legger til at de som arbeider med innkjøp også etterlyser mer støtte fra DFØ på hvordan oppfølging av kontrakter skal gjøres, og at offentlige virksomheter må ta kontraktoppfølging som en seriøs arbeidsoppgave med å blant annet gjøre dette til en kjerneoppgave for enkelte medarbeidere og kreve en viss rapportering.

– En annen ting er at outsourcing av tjenester som renhold og vakttjenester gir er A og et B-lag på arbeidsplassen. Selv om selskapene som leverer tjenestene holder seg innenfor lovens minimum, vil vi ofte få innleide kollegaer med dårligere lønns- og pensjonsbetingelser enn oss andre som jobber her, bemerker han.

I tillegg vil de også som regel ha et svakere oppsigelsesvern og begrenset tilgang til velferdsordninger som gjelder andre som arbeider i Statistisk sentralbyrå.

– Kollegaer som er ansatt i andre firmaer vil ikke i samme grad ta del i arbeidsmiljøet, og det er vanskeligere for dem å føle seg som en del av organisasjonen. De melder seg heller ikke inn hos oss i NTL her, og står dermed uten støtten vi kunne ha gitt dem, poengterer Roll-Hansen.

Nestleder Henny Kristin Asperanden Navarsete i NTL Veg sier i en kommentar at hun ikke er fornøyd med at Statens vegvesen ikke har gode nok rutiner.

– Dette skal vi ha på plass. NTL Veg har hatt og har fokus på dette, og vi skal spørre veidirektøren hvordan dette skal følges opp, sier hun.

Navarsete legger til at etaten ikke er høyt bemanna etter ostehøvelkuttene som har slått inn i Vegvesenet, og at de som er ute på anleggsplassene har en lang rekke oppgaver.