MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Jobben de gjør, er synlig på tv-skjermen hver eneste dag. Teksterne sørger for at vi kan lese en oversettelse av språk vi ikke forstår og at de av oss som hører dårlig, også klarer å følge med.

Rundt 70 personer gjør en slik jobb for bedriften, og NRK kunne ikke klart seg uten dem. Likevel har de frem til høsten 2016 kun hatt status som oppdragstakere/frilansere.

Det året ble det bestemt at de som går i turnus for å tekste nyhetsprogrammer, det vil si simultan- og nyhetstekstere, kunne få ansettelse. De andre ble sendt videre i en usikker tilværelse som oppdragstaker.

• Viktig å bevare retten til å være uorganisert, mener Erna Solberg

Sikker på ansettelse

En av de mest erfarne – vi kaller ham Rolf, for han ønsker ikke navnet sitt på trykk – var overbevist om at han kom til å være en del av den gruppen som ble ansatt.

Han hadde jobbet i NRK siden 1996. Etter 2003 hadde han ikke tatt oppdrag for noen utenom statskanalen, der han jobbet tilsvarende full stilling, og vel så det.

Han hadde sågar et fast kontor på Marienlyst og deltok i alt av felles møter og sosiale aktiviteter. Derfor slo det nærmest ned som en bombe da han fikk vite at NRK fortsatt ønsket å bruke ham som oppdragstaker.

– Jeg var sikker på at når de gikk skikkelig inn i historikken min, kom de til å konkludere med at jeg dekker et fast behov i bedriften.

Men slik ble det altså ikke, verken for Rolf eller de andre med samme bakgrunn som han selv. Bare Rolf har valgt å ta arbeidsgiveren til retten.

– Gjennom de 22 årene jeg har jobbet for NRK, og spesielt de siste 15, har jeg vært en sikker, stabil, forutsigbar arbeidskraft og stått til permanent rådighet. Jeg har «gitt meg hen til» NRK. De har hele tiden visst at de kunne bruke meg, uten konkurranse fra andre oppdragsgivere. Slikt forplikter, mener Rolf.

Han er i mellomtiden blitt 55 år gammel og ser vanskelig for seg at han nå skal kunne skaffe seg fast arbeid noe annet sted.

– Hadde NRK gitt tydeligere signaler, kunne jeg sett meg om etter annet arbeid. Det har gått mange tog de siste 15 årene.

• Rajan Chelliah har blitt NRK-streikens store symbol (23.05.18)

– Ser ikke individet

Dommen er anket inn til Borgarting lagmannsrett. LO-advokat Imran Haider som fører saken på vegne av Rolfs fagforening NTL, mener tingretten har bommet på flere punkter.

– De har blant annet lagt seg for tett opp mot en annen dom for noen år siden, som gjaldt innlesere av lydbøker. Det er flere, vesentlige ulikheter i de to sakene som retten ikke har tillagt vekt. Den andre dommen gjaldt for eksempel krav om deltidsstillinger på mellom 20 og 60 prosent for personer som hadde andre yrker i tillegg.

Rolf opplever selv at tingrettsdommen ikke har vurdert ham og hans yrkesutøvelse på et konkret og individuelt grunnlag, slik rettspraksis skal være, men bare baserer sin avgjørelse på generelle betraktninger.

Han håper på å få en ny sjanse, selv om det var tøft å møte i tingretten.

– Jeg trodde jeg var veldig godt forberedt og så for meg at jeg skulle snakke på en tydelig og bestemt måte. Men på plass i vitneboksen, ble alt snudd på hodet. Det knøt seg i halsen, jeg snufset og fikk nesten ikke ut ordene. Det var en mental reaksjon som tok meg fullstendig på sengen. Det var først da jeg virkelig skjønte hvor tung denne saken har vært for meg – og fortsatt er. Det handler ikke bare om levebrødet mitt, men om hele identiteten min knyttet opp mot yrkeslivet.

• NRK-sjefen ansatte ekskollega uten utlysning

Anklaget for å ta seg til rette

Noe annet som var tøft, var å se arbeidsgiveren på den andre siden av salen – og ikke minst å få anklager mot seg. NRKs partsrepresentanter hevdet til og med at Rolf hadde tatt seg til rette.

– Jeg har forståelse for at i rettssalen er man på en måte i krigen og må bruke de våpen man har. Men det er ille at de påstår at jeg har tatt meg til rette når jeg har sittet i NRKs lokaler, for det har jeg ikke gjort. Jeg har jobbet på et kontor som jeg ble tildelt. Fra omorganiseringen i 2015 ble det satt opp en liste med navn på tekstere som var definert som hovedbrukere av rom – altså hadde fortrinnsrett til disse rommene. Så den påstanden er for drøy, den aksepterer jeg ikke.

Det gjør heller ikke advokat Haider som påpeker dette i anken han har sendt inn.

– Noe annet vi har lagt vekt på, er at Rolf har stått høyt oppe på NRK-teksternes ansiennitetsliste, noe som i praksis har sikret ham jobb. I perioder med mindre teksting har han kunnet be om det. Det har vært et økonomisk avhengighetsforhold mellom ham og NRK. Videre peker vi på at Rolf ikke har hatt noe ansvar for det endelige resultatet av tekstingen. Andre har gått over jobben og kvalitetssikret den.

Glad i arbeidsplassen

Utover de forholdene som behandles i retten, har ikke Rolf et vondt ord å si om arbeidsplassen

– NRK har gjennom mange år behandlet oss tekstere godt. Jeg har på en måte alt å takke NRK for. Derfor river det i hjertet å ta ut søksmål mot dem.

Men han føler at han ikke har hatt noe annet valg.

I februar 2016 bestemte ledelsen av teksting skulle ut av huset, i en byråløsning. Selv mente teksterne at dette ville gi dårligere kvalitet og kompetanse.

Som tidligere nevnt, ble konklusjonen at de som drev med teksting av nyheter og simultanteksting, fikk fast ansettelse. Resten skulle fortsatt over til et ikke nærmere spesifisert byrå.

Noe slikt byrå har så langt ikke materialisert seg, og ting har fortsatt som før, bare med større usikkerhet og dårligere stemning.

– Alle er redde for å miste jobben. Selv opplever jeg det nærmest som en kattens lek med musen, sukker Rolf.

• Bli med inn bak kulissene når fagfolk gjør klar for direktesendt TV

NRK uenig

NTL-magasinet har bedt NRK om et intervju og har fått denne skriftlige kommentaren fra redaksjonssjef i Programpresentasjonen, Tor Sigbjørn Pundsnes:

«Dette er en prinsipiell sak der tvisten mellom partene er hvorvidt det er tale om et arbeidstakerforhold eller oppdragstakerforhold. Etter NRKs syn stiller ikke NN sin arbeidskraft til disposisjon for NRK på en slik måte at han faller innunder arbeidstakerbegrepet, vi er altså uenige om det prinsipielle rundt tilknytningsform.»