Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Det er store summer i spill: Bedrifter skal få tilbake en del av momsen de har betalt fra Skatteetaten.

I 2024 utgjorde summen 176,2 milliarder kroner. Til sammenligning var forsvarsbudsjettet dette året 104 milliarder kroner.

Riksrevisjonen påpeker at risikoen for svindel er høy, siden systemet er basert på at bedrifter sender inn meldinger med krav.

Nesten 2,2 millioner slike meldinger ble sendt inn i 2024, og 2,1 av dem ble automatisk sendt til utbetaling. Antallet som kontrolleres har stupt.

Slipper gjennom kontrollen

Selv for bedrifter Skatteetatens etterretningsavdeling har sagt bør kontrolleres, glipper det:

• Et krav på 3 millioner kroner ble utbetalt etter en manuell godkjenning. Aktøren er senere anmeldt for bedrageri.

• 219.000 kroner ble utbetalt til en aktør som var anmeldt til Økokrim for momssvindel.

• 296.371 kroner ble utbetalt selv om det automatiske systemet hadde merket kravet som et som burde vurderes manuelt.

• Fem selskaper fikk i 2022 og deler av 2023 utbetalt til sammen 56,5 millioner kroner selv om mange av kravene deres ble sluset til en manuell vurdering, som ble godkjent uten kontroll. Alle selskapene er senere anmeldt for bedrageri.

Leder Jon-Atle Spilde i NTL Skatt og DFØ registrerer kritikken, og erkjenner at den ligner på den de fikk for to år siden, som da handlet om skatt.

– Skatteetaten satser mer nå enn for to år siden, og det burde ha vært mer. Vi og NTL har samarbeidet om å få økt bevilgning for å ha flere ansatte som utfører faktisk kontrollarbeid, sier han.

Fra 2013 til 2024 har tallet på meldinger som kontrolleres blitt mer enn halvert, og kontroller som fører til endring av tilbakebetaling av moms har falt med 66 prosent siden 2014.

– At Riksrevisjonen belyser samme utfordring rundt kontroll ressurser håper vi kan bidra til noe mer midler kommer til Skatteetaten, påpeker Spilde.

Jon-Atle Spilde, leder i NTL Skatt og DFØ.

Nina Hanssen

– Kompliserte oppgaver krever folk

Spilde påpeker at Skatteetaten gjør det bra innen digital utvikling, og stadig lager nye, omfattende digitale tjenester som forenkler bruken.

– Selv om alt tyder på at vi samlet sett får inn mer skatt og avgift ved digital utvikling, så har spørsmålet «hva er en kontroll» kommet opp i vår etat, sier han.

Han forklarer at digitale filtre ikke telles som kontroller, og dermed blir andelen som kontrolleres veldig lavt.

– Men det stemmer jo: Vi har satt inn humankapital til å kontrollere 0,03 prosent. Digital utvikling tar bort mange av de enkle oppgavene, og gevinsten skal tilbake til staten gjennom færre ansatte, sier Spilde.

De oppgavene som står igjen er de mer kompliserte, og da mener Spilde spørsmålet er om de ikke burde ha hatt flere kontrollører.

– Det er ikke NTL Skatt og DFØs oppgave å prioritere mellom hvor mange ansatte skal jobbe med kontroll eller digital utvikling, men for oss er budskapet det samme som før: Vi trenger flere økonomer til å gjennomføre flere kontroller.