Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Årets lønnsoppgjør for de statsansatte fikk en ny innretning, ettersom LO Stat og YS Stat har fått ulike potter til lokale forhandlinger.

De siste årene har disse to hatt lokale forhandlinger sammen, siden de har hatt like avtaler. Akademikerne og Unio har forhandlet sammen disse årene.

En konsekvens av de ulike avtalene i staten, har vært at de ansatte i staten som er uorganiserte må følge en av de to avtaleområdene. Det er den avtalen som dekker flest ansatte som har blitt gjort gjeldende for de uorganiserte.

Siden LO Stat og YS Stat i år fikk forskjellige fordeling av lokale og sentrale forhandlinger, måtte arbeidsgiver avgjøre hvordan de uorganiserte skulle håndteres i år.

Det har nå kommet, gjennom departementets brev om til statlige virksomheter om lokale forhandlinger.

Slik blir opplegget

Departementet bruker den løsningen for å fordele mellom LO/YS og Unio/Akademikerne som før: De uorganiserte skal følge det største avtaleområdet i hver enkelt virksomhet.

Det nye i år er hvilke tillegg de uorganiserte i virksomheter der LO/YS har flest medlemmer skal få.

«I de virksomhetene hvor avtaleområdet til LO Stat og YS Stat er størst, vil den avtalen som dekker flest årsverk i hver enkelt virksomhet innenfor dette avtaleområdet, praktiseres overfor de uorganiserte.»  

I virksomheter der LO Stat er størst, vil de uorganiserte dermed få det sentrale tillegget, som utgjorde 60 prosent av potten. YS brukte 25 prosent av potten til sentrale tillegg.

De uorganiserte er en del av de lokale forhandlingene, men siden de ikke har tillitsvalgte er det en mulighet for arbeidstakerorganisasjonene å forhandle opp de lokale tilleggene for egne medlemmer.

LO Stat-leder Elisabeth Steen sa på NTLs landsstyremøte onsdag at denne løsningen vil LO-medlemmene komme bra ut av.

– LO Stat vil beholde noe over 90 prosent av lønnsmassen til de uorganiserte, som LO og YS tidligere har hatt felles, sier hun, og legger til at forutsetningen er at Stortinget ikke gjør endringer i opplegget.

Der YS er størst, som i Tolletaten, vil de ha de uorganiserte i sine forhandlinger.

Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Kjersti Binh Hegna

Fornøyde tillitsvalgte

Forhandlingslederen for de LO-organiserte i staten mener de kom godt ut av meklinga i mai, der andelen av sentralt tillegg gikk fra 25 prosent til 60 prosent.

– Det var sikkert mange som ikke hadde trodd at vi skulle få til et slikt resultat med dette utgangspunktet. Meg selv inkludert, konstaterte Steen.

Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte i NTL var gode, og de som tok ordet er fornøyde med at LO Stat ikke tok imot siste tilbud og heller gikk til mekling.

Men flere ser allerede fram mot hovedoppgjøret i 2026, som er neste mulighet for å få fire likelydende avtaler i staten igjen.

– Jeg kjente stor glede da jeg så resultatet, men det gikk ikke lenge før bekymringa overfor framtida kom. Fordi vi ser en ytterligere oppsplitting av arbeidstakersida. Vi har ulike verdier, men når vi er splitta står vi svakere overfor arbeidsgiver, sier Senum.

Geir Senum, NTL Sentralforvaltningen.

Katharina Dale Håkonsen

Håper kaos kan gi endring

De tillitsvalgte i NTL mener årets oppgjør bare vil forverre en situasjon i staten som de allerede synes er komplisert. Jørgen Melve i NTL Universitetet i Bergen peker på at alle lønnsendringer som var automatisert gjennom lønnstrinn tidligere, nå må gjøres manuelt av de enkelte ledere.

– Enhver endring av lønn må huskes av den enkelte arbeidsgiver. Alle med deltidsjobber på vårt universitet får ulike typer tillegg. Det er jo bare rot. Jeg kan love at de som driver med det praktiske arbeidsgiveransvaret ikke er noe glade for dette, sier han.

Jørgen Melve, NTL Universitetet i Bergen.

Ole Palmstrøm

Leder Torgeir Homme i NTL Nav håper et år med enda flere varianter av det statlige tariffoppgjøret kan øke sannsynligheten for at det kan bli samling av tariffavtalene i staten neste år.

– Det er kanskje en fordel at kaoset blir enda litt større. Vi har sagt at dette er rot, mens andre har ment at det går helt fint. Men at flere ser at sånn kan vi ikke holde på, og at flere får insentiver til å samle avtalene neste år, kan være heldig, sier han.

Torgeir Homme, NTL Nav.

Alf Ragnar Olsen

Forventer reaksjon fra arbeidsgivere

NTL-nestleder Ellen Dalen fastslo at årets resultat er en seier, og minner de tillitsvalgte om å glede seg over den. Hun har også forhåpninger om at de lederne ute i de statlige virksomhetene ikke liker retningen tariffpolitikken tar.

– Det kan bli så enormt uoversiktlig og krevende å få alt dette riktig, at presset fra de statlige arbeidsgiverne ikke bare handler om å få mer makt men faktisk ta ansvar for en helhetlig lønnspolitikk i staten, sier hun.

Ellen Dalen, nestleder i NTL.

Ole Palmstrøm

Steen i LO Stat understreker at tre ulike lokale forhandlinger ikke er en drømmesituasjon, og at det gir arbeidsgiver mer makt.

– Staten skal nå holde oversikt over noe som blir mer og mer komplisert. Det kan gi et større press fra arbeidsgiverne om å få slutt på denne situasjonen. Vi kan kalle det kaos, men realiteten er at staten mister kontroll over lønnsdannelsen, sier hun.