JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flertall for domstolsreformen:

Snart har Norge kun 23 tingretter, mot dagens 60. Hilde i Hardanger kaller det en ren sentraliseringsreform

Frp og regjeringspartiene har sikret flertall for en domstolsreform som fjerner en tredel av landets tingretter. En av dem er Hardanger tingrett, der Hilde Opedal jobber. Hun sier de er uhyre skuffet.
SKUFFET: Hilde Opedal foran portrettene av tidligere sorenskrivere i Hardanger. Nå skal det i utgangspunktet ikke komme flere, og det synes hun er veldig skuffende.

SKUFFET: Hilde Opedal foran portrettene av tidligere sorenskrivere i Hardanger. Nå skal det i utgangspunktet ikke komme flere, og det synes hun er veldig skuffende.

Eivind Senneset

merete.jansen@lomedia.no

Reformen det nå er flertall for, vil føre til at Norge sitter igjen med 23 tingretter, mot dagens 60.

Det skal fortsatt være like mange rettssteder, altså steder der man kan oppsøke et rettslokale, men disse får nå en mer sentralisert administrasjon.

Hardanger tingrett mister sorenskriverfunksjonen og rollen som selvstendig domstol. Heretter skal de bli en del av Bergen tingrett og styres derfra.

Oppfattes som sentralisering

Ingen arbeidsplasser skal etter planen legges ned, heter det fra regjeringshold. Hilde Opedal som jobber som saksbehandler i Hardanger tingrett sine lokaler i Lofthus, synes likevel dette er en veldig dårlig reform:

– Her tenker vi, akkurat som mange har uttrykt det i forbindelse med høringsrunden, at dette er en ren sentraliseringsreform. Sånn sett er dette helt i tråd med mye annet innbyggerne i distriktene har opplevd de sist sju årene, sier den tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Regjeringen tar ikke nok hensyn til at Norge har fjord og fjell, mener ansatte i domstolene. Les saken

Saken fortsetter under bildet.

IDYLL PÅ OVERFLATEN: Tingretten i Lofthus ligger veldig idyllisk til, men også her trenger man å gjennomføre rettssaker.

IDYLL PÅ OVERFLATEN: Tingretten i Lofthus ligger veldig idyllisk til, men også her trenger man å gjennomføre rettssaker.

Eivind Senneset

Motstand i hele landet

Reformen har møtt stor motstand over hele landet, blant annet har 180 ordførere skrevet under på opprop der de protesterer mot reformen og krever en utredning av den, skrev nylig Nationen.

Samme motstand finner man i opposisjonen på Stortinget. Arbeiderpartiets leder i justiskomiteen, Lene Vågslid, sier i et intervju med Klassekampen at Ap vil skrote reformen dersom det blir regjeringsskifte neste år. Hun mener reformen er unødvendig og kaller det hele en potensiell sniknedleggelse av de gamle tingrettene.

Justispolitisk talsmann for Frp, Per-Willy Amundsen, liker dårlig bruken av uttrykk som sniknedleggelse.

– Resultatet er at ingen lokale domstoler legges ned, bemanningen landet rundt består, spesialiseringen og fagmiljøene i distriktene blir sterkere, og rettssikkerheten til alle overalt blir bedre, hevder han.

Regjeringen vil beholde alle landets domstoler, men halvere antall sorenskrivere

Tror det blir færre rettssaler

Hilde Opedal er ikke minst skuffet over at deres lokale initiativ til frivillig sammenslåing med nærmeste tingrett, heller ikke er aktuelt. Hardanger og Sunnhordland har ønsket å bli én enhet, i stedet for å falle inn under henholdsvis Bergen og Haugalandet, med sete i Haugesund.

– Til tross for at vi oppfyller regjeringens kriterier for frivillige sammenslåinger, er dette avslått. Vi er som opposisjonspartiene skriver i innstillingen, «... regelrett overkjørt fra Domstoladministrasjonen og regjeringen».

Noe av det som nå bekymrer Opedal, er at mange av rettsstedene, som inntil videre er «fredet», neppe kommer til å bestå på sikt.

– Nei, jeg har ikke stor tro på at folk i distriktene får beholde dagens tilbud. Det sies at saker skal behandles der de geografisk hører hjemme. Men hva det innebærer, vil være avhengig av hva den nye sorenskriveren innenfor en mye større rettskrets tolker som «hensiktsmessig», sier Opedal.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse