Eirik Dahl Viggen

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

– Prosjektet handlet om spansk språk. Da er rimer det ikke at en masteroppgave skrevet på spansk skal gjøre meg «ikke kvalifisert for stillingen», sier Carina Lia til FriFagbevegelse.

Lia er statsautorisert revisor med lang erfaring fra offentlig forvaltning. Siden hun er veldig interessert i språk, begynte hun å studere spansk ved siden av jobb.

Først gjennomførte hun et årsstudium ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), deretter en bachelor og en master ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Studiet ga såpass mersmak at hun sist vinter søkte på en stipendiatstilling ved USN for å ta en doktorgrad innen fagfeltet humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap.

Noe av fagkompetansen universitetet ønsket, var språk, inkludert spansk. Men søknaden ble altså avvist fordi masteroppgaven var skrevet på spansk.

Etterlyser bedre begrunnelse

Lia etterlyser fortsatt en holdbar begrunnelse. Hun mener universitetet har skiftet forklaringer underveis.

Ikke minst reagerer hun på påstanden om at komiteen ikke kunne foreta en faglig forsvarlig vurdering uten oversettelse. Hun mener dette avdekker et prinsipielt problem.

– Å hevde at en sakkyndig komité kan foreta en faglig forsvarlig vurdering av et prosjekt innen spansk språk, så lenge de faglige arbeidene foreligger på et språk komiteen behersker, er svært problematisk.

– For å vurdere et prosjekt innen spansk språk, basert på spanske kilder og spansk forskning, må man kunne spansk. Å kunne lese en tekst, er ikke det samme som å være faglig kompetent til å vurdere innholdet, sier Lia.

Etter at nettstedet Khrono først omtalte saken i mai, har fagmiljøene ved flere universiteter meldt seg på kritikken av USN.

De reagerer på prosessen Lia har blitt møtt med. De er bekymret for at saken vil virke avskrekkende på studenter som vurderer en master eller doktorgrad i språkfag.

Uklar utlysning

Utlysningen krevde at alle dokumenter til søknaden skulle være på engelsk eller et skandinavisk språk.

Søkerne skulle dessuten legge ved masteroppgaven og eventuelle vitenskapelige publikasjoner.

Lia tolket språkkravet som at det gjaldt formell dokumentasjon, som vitnemål og attester. Hun hadde ikke regnet med å måtte oversette selve masteroppgaven.

– Når spansk er uttrykkelig nevnt i utlysningen, må man kunne håndtere søkere med en masteroppgave på spansk, sier Lia.

En profesjonell oversettelse ville kostet inntil 90.000 kroner, ifølge Khrono – penger Lia eventuelt måtte ha dekket selv.

– Dette er ikke et kvalifikasjonskrav, men et spørsmål om finansieringsevne. I praksis skaper det ulike konkurransevilkår mellom de utlyste språkfagene – altså norsk, engelsk og spansk, sier Lia.

Brukte KI til å oversette

Etter kritikken fra fagmiljøene, har USN gitt Lia og tre andre søkere anledning til å ettersende en ikke-autorisert oversettelse av masteroppgavene, slik at administrasjonen kan vurdere dem.

For å komme videre i prosessen, har Lia dermed fått hjelp av kunstig intelligens (KI).

Det har hun gjort med blandede følelser, for det kan bli både unøyaktig, unyansert og direkte feil.

– Samtidig har jeg tillit til at den sakkyndige komiteen vil vurdere kvalifikasjonene mine faglig forsvarlig, med utgangspunkt i originalen, sier Lia.

Når universitetet baserer en vurdering på KI-genererte tekster, er det alvorlig, advarer hun. 

– En søker til denne stillingen kan i teorien omskrive eller forbedre det vitenskapelige arbeidet sitt.

Det skaper tvil om kvaliteten på vurderingen.

 – Har det satt deg i tvil om verdien av å ta en doktorgrad ved USN?

– Jeg har stor tillit til og respekt for fagmiljøet ved USN, og ønsker fortsatt å gjennomføre prosjektet mitt under deres veiledning. Samtidig er det bekymringsverdig at administrasjonen er så lite lydhør for fagmiljøet, som er selve grunnlaget for universitetets kunnskapsforvaltning, sier Lia.

Får juridisk bistand via forbundet

Lia var først ikke klar over muligheten til å søke fri juridisk bistand i en ansettelsessak via medlemskapet sitt i NTL. Ikke før hun kom i prat med NTL-tillitsvalgt ved USN som meldte inn saken til forbundskontoret.

LOs juridiske avdeling representerer nå Lia i den videre kontakten med USN.

Advokat Edvard Bakke har foreløpig ingen kommentar utover at det er en svært spesiell sak som han ikke har sett maken til tidligere.

Carina Lia, som har lang erfaring fra offentlig forvaltning, er overrasket over hele saksgangen siden hun søkte på stipendiatstillingen.

– Alle kan gjøre feil, men vi må kunne forvente at en offentlig institusjon tar ansvar, undersøker saken og retter opp dersom det er grunnlag for det. Å møte en så bred og entydig faglig kritikk uten synlig ydmykhet eller vilje til å ta den på alvor, svekker tilliten til både institusjonen og prosessen. Det er ikke en offentlig institusjon verdig, sier Lia.

Universitetet svarer 

FriFagbevegelse har bedt rektor ved USN, Pia Cecilie Bing-Jonsson og dekan Per-Ludvik Kjendlie om å kommentere saken.

Via universitetets kommunikasjonsavdeling henviser de til følgende svar fra personal- og organisasjonsdirektør ved USN, Hege Oftedahl.

Svarene er gitt skriftlig på spørsmål vi har sendt per e-post, og gjengis i redigert form:

– Masteren var allerede vurdert ved UiT. Hva er grunnen til at USN trenger en ny vurdering?

– Utlysningen var ikke tilknyttet spesifikke språkfag, men språkvitenskap i bred forstand som en del av den faglige profilen i vår doktorgrad.
Hensikten bak kravet om oversettelse, var hovedsakelig at medlemmene av den sakkyndige komiteen skulle kunne lese oppgaven, uavhengig av språk. Dette anser USN som et saklig krav.
Søkere til ph.d.-stillinger har sjelden stor vitenskapelig produksjon som kan vurderes, og da kan det være nyttig for sakkyndig komité å se på metodebruk osv. i masteroppgaven. Komiteen skal ikke vurdere masteren på nytt.

– Har dere på grunn av en unøyaktighet diskriminert søkere med en mastere skrevet på annet enn engelsk eller skandinaviske språk?

– Utlysningen omfattet ti ph.d.-stillinger i et bredt fagfelt innen humaniora, ikke begrenset til språkfag. Vi ønsket søkere med variert bakgrunn. For å sikre at søkere med masteroppgaver skrevet på andre språk enn skandinaviske språk og engelsk skulle kunne vurderes på lik linje med øvrige søkere, ble det stilt krav om oversettelse», skriver Oftedahl.

– Søker mener at søknadsprosessen har vært preget av uklarheter, skiftende begrunnelser og manglende vilje til å svare substansielt. Hva er grunnen til at disse innvendingene ikke ble håndtert før?

– Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Søkeren har fått svar på spørsmålene sine gjennom hele prosessen, skriver Oftedahl.

– Når universitetet åpner for å levere nye, ikke-autoriserte versjoner oversatt av kunstig intelligens, hvordan sikrer USN seg mot å godta arbeider som kan være omskrevet og forbedret?

– Innføringen av KI har medført en rekke utfordringer for universitetene og resten av samfunnet. Her peker du på ett av dem. Dette er problemstillinger som USN og resten av sektoren arbeider med, skriver Oftedahl.