Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Sist akt i statsoppgjøret for 2024 gikk fredag, da LO Stat møtte arbeidsgiver staten i Rikslønnsnemnda.

Etter at medlemmene i LO Stat sa nei til meklingsresultatet, valgte LO Stat frivillig nemnd framfor streik.

Dermed er det Rikslønnsnemnda som skal avgjøre denne tvisten, samtidig med at de avgjør Akademikerne og Unios streiker i staten.

– Kaos i staten

Både staten og LO Stat er enige om at det er nødvendig med fire likelydende tariffavtaler i staten igjen. Men de er ikke enige i hvordan de skal se ut.

LO Stat hadde flere krav som skal sikre bedre sentral styring på lønnsutviklingen i staten.

LO-advokat Imran Haider, som sammen med kollega Lornts Nagelhus førte saken på vegner av LO Stat, mener det trengs justeringer av det forslaget som lå på bordet hos Riksmekleren i mai, og som YS Stat nå har godkjent som sin tariffavtale.

– Det har blitt et kaos som staten har skapt ved å akseptere ulike hovedtariffavtaler tilbake i 2016. LO Stat er villig til å møte staten på nær sagt alle punkter. YS-avtalen er imidlertid ikke en god erstatning, det har medlemmene våre sagt klart fra om. Når er det åpnet for nærmest lokalt anarki, sa han.

Et viktig punkt, for begge sider, har vært å ha kontroll på lønnsutviklingen. I 2023 endte staten med langt høyere lønnstillegg enn hva frontfaget åpnet for.

LO Stat kan gå med på at en god del av pengene fordeles lokalt i årets oppgjør, men ikke at det skjer uten mulighet for sentral styring.

– Når fordelingen skjer sentralt, har alle tariffpartene et ansvar for resultatet. Det er mer utfordrende når fordelingen skjer lokalt. Derfor må man ha noen virkemidler som sikrer en viss sentral kontroll, sa Nagelhus.

Som et ledd i dette har LO Stat i flere lønnsoppgjør krevd økt tilgang til tvisteløsning i Statens lønnsutvalg uten å få gjennomslag.

De foreslår også nå at dette utvalget skal få en utvidet rolle.

Før forhandlingene: – Dette er en viktig dag. Vi kjemper for at alle skal ha noe å leve av

YS-avtalen må styrkes

LO Stats nestleder Henriette Jevnaker framholdt hvor viktig det er at de sentrale partene sammen har styring på lønnsdannelsen.

I perioden med ulike avtaler har de fått mange bekymrede tilbakemeldinger fra folkene sine ute i virksomhetene:

– Det har vært mye snakk om ulikebehandling, og det har skapt uro. Det har også vært stor bekymring for at det ikke er god nok styring og kontroll.

Staten er tydelig på at de ønsker at alle skal inn på den avtalen YS Stat godtok i oppgjøret – og som ligger tett opptil den avtalen Akademikerne og Unio hadde fra før.

Jevnaker er ikke helt avvisende, men mener at da må avtalene få inn noen punkter som styrker den.

– Avtalen mangler gode mekanismer for at de sentrale parter kan styre oppgjøret, og den ivaretar ikke de lavtlønte medlemmene godt nok.

LO Stat aksepterte opprinnelig den avtalen som lå på bordet under lønnsoppgjøret, men i uravstemningen svarte medlemmene et høyt og rungende «nei» (76,3 prosent).

Det har Jevnaker forståelse for.

– Det var for mye som var usikkert og nytt på en gang. Ikke minst det at lønnstrinnene ble borte. Dette skapte blant annet usikkerhet om fremtidig lønnsutvikling. Det er viktig å ha et system som sikrer forutsigbarhet. At vi får på plass noe som medlemmene kan ha tillit til. 

Henriette Jevnaker, nestleder i LO Stat.

Ole Palmstrøm

Lønnstabellen er et stort offer

NTL-leder Kjersti Barsok vitnet for nemnda, og hun er helt enig i at det må være fire likelydende avtaler i staten.

Hun har stemt nei til det som nå kalles YS-avtalen hele veien.

– Staten må ha en tariffavtale der det sentrale leddet har en formell og reell rolle. Det er bare slik man kan sikre at alle får en lønnsutvikling, sier hun.

Barsok sier NTLs nei kom etter en helhetsvurdering.

– I tilbudet var lønnstabellen og lønnstrinnene fjernet uten en fullgod erstatning. Det viktigste sentrale virkemiddelet for å sikre lønnsutvikling var borte, og det kunne vi ikke akseptere, sier hun.

Hun omtaler det å miste dette som det største tapet for NTL, om de skulle dømmes inn på en avtale som den YS har.

– Det sitter langt inne. Men vi har et mål om å få fire like avtaler. Selv om lønnsregulativet er viktig for oss, skjønner vi det blir vanskelig når det bare er vi som forsvarer det, sier hun.

Barsok tåler også en fordeling mellom sentrale og lokale tillegg, som hun er prinsipielt imot, dette ene året, for å komme fram til fire like avtaler.

– Ulikebehandlinga kan ikke fortsette. Og for oss er det avgjørende at tariffavtalen inneholder kollektive elementer. Vi ønsker ikke en avtale der vi risikerer at forskjellene øker ytterligere, og de sentrale partene ikke kan ta grep på tvers, sier hun.

NTL-leder Kjersti Barsok sier det er et tungt offer om de må oppgi hovedlønnstabellen.

Skjermdump

Staten avviser nye krav

Fagdirektør Anne Elisabeth Wold Sæther var prosessfullmektig for arbeidsgiversiden, og påpekte at staten setter pris på at LO Stat er enig i at det bør etableres fire likelydende avtaler.

Men de vil ikke akseptere at det fremmes tilleggskrav for å godta en avtale som er i tråd med den YS Stat har godtatt.

– Vi er uenig i disse tilleggene. Dette er nye krav for staten som vi ikke kan se har vært reist i forhandlingene. Vi forholder oss til de kravene som ble reist der, sa Wold Sæther.

Hun forklarte hvordan staten i flere år har jobbet for å modernisere og forenkle statens lønnssystem, sammen med tariffpartene. De ønsket mer fleksibilitet og større lokalt handlingsrom.

De hadde i utgangspunktet aldri ønsket seg ulike hovedtariffavtaler, fortalte hun. At de godtok en egen avtale for Akademikerne i 2016, ble sett på som et steg på veien mot den moderniseringen de ønsket seg.

Hvor mye penger som skal settes av til forhandlinger, mener staten må forhandles om fra oppgjør til oppgjør.

Men de er tydelige på at den lokale potten bør har en viss størrelse.

– Det er økt kamp om arbeidskraften, mange statlige arbeidsplasser sliter med å rekruttere og beholde arbeidskraft. Det er viktig at virksomhetene leverer på samfunnsoppdraget, sier Wold Sæther.

At dette hindrer solidariske oppgjør, er hun uenig i. Hun mener det finnes en rekke virkemidler til rådighet for de som forhandler lokalt.

Wold Sæther sa at de har strukket seg langt for å få til en avtale som alle kan akseptere. De mener arbeidstakersiden også må vise fleksibilitet.

– Det vil være naturlig at YS og LO strekker seg lengst, siden de har færre medlemmer. I vårt forslag har vi forholdt oss mest til de avtalene som har flest medlemmer, altså de til Akademikerne og Unio.

Dermed krever staten at YS-avtalen også skal bli gjeldende for de tre andre hovedsammenslutningene.

– LO Stats påstand fører ikke til like avtaler. Staten er enige med YS, og avtalen er godkjent av Stortinget. LO Stat fremmer en rekke tilleggskrav og staten avviser alle. Likelydende avtaler må bety den avtalen staten har inngått med YS, var hennes konklusjon. 

Det er dette som er kompromisset, mener staten:

– Avtalen inngått med YS Stat utgjør et rimelig kompromiss. Avtalen sikrer alle gjennom et sentralt tillegg og at godskrivningsregler og minstelønnssatser justeres med det generelle tillegget, poengterte Wold Sæther.

Rikslønnsnemndas leder, Liv Synnøve Taraldsrud, avsluttet møtet med å informere om at de håper å ha kjennelsene klare i første del av neste uke, og at alle tre kommer samtidig.