Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Seks engasjerte mennesker samles rundt et bord i landlige omgivelser på østlandet. De kjenner seg godt igjen i saken om samboerparet som hadde sagt opp jobb og lagt om livet for å bli familiehjem, for så å bli sagt opp uten forvarsel.

Samtlige er eller har nylig vært midlertidige oppdragstakere for statens barne-, ungdoms- og familievernetat (Bufetat). De opplever å bli utnyttet som arbeidskraft med få rettigheter.

– Vi behandles respektløst. Statens barnevern lager fosterhjemskontrakter ut fra et prinsipp om at de skal være lette for dem å avslutte på kort varsel. Det har blitt mye tøffere de siste åra, forteller «Håvard» som gjennom en årrekke har tatt inn flere ungdommer.

Statlig fosterhjem: Erik ble bedt om å være fosterfar, men mistet alle rettigheter da han ble oppsagt

For å kunne fortsette som fosterhjem nå eller på et senere tidspunkt, ønsker ikke de seks å stå fram med navn eller bilde. De frykter svartelisting.

Stor oppgave

Atferdsproblemer preger mange i den aktuelle gruppa ungdommer. Å oppfostre dem er noe helt annet enn å ha en gjennomsnittlig tenåring i huset, forteller «Katrine».

– Jeg tror mange av de ansatte i etaten ikke vet hva jobben vår innebærer. Selv etter mange års erfaring med dette, går det ikke an å ha en vanlig jobb ved siden av. Dette er barn og unge som krever full oppmerksomhet store deler av døgnet.

De seks har til sammen mange års erfaring med å bære en av statens viktigste oppgaver: Omsorg for ungdom der foreldrene har falt ut. For å klare det, har de har sagt opp vanlige jobber i bytte mot det de oppfatter som svært ensidige kontrakter i favør av arbeidsgiveren Bufetat.

– Det vi gjør ses ikke som en jobb, men som idealisme, sier «Helge».

Etter gjentatte konfrontasjoner og ubehagelige erfaringer med to fosterhjemskontor i region øst, har de seks samlet seg om denne kritikken:

Derfor klager de

Familiehjemmene mener staten bevisst avviker fra alminnelige kjøreregler i arbeidslivet, som arbeidsmiljølovens rammer rundt en oppsigelse:

Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte. Grunnlaget for oppsigelsen skal drøftes.

– Kona mi og jeg var innkalt til det vi trodde var et vanlig oppfølgingsmøte. Et stykke inn i samtalen sier Bufetats representant at «nei, så da bare avslutter vi», og skriver oppsigelsen mens hun snakker, forteller «Hans Olav».

Innen tre måneder sto han uten inntekt. Flere, som fosterfaren vi intervjuet i mai, fikk ingen ny plassering etter at ungdommen flyttet ut halvveis i kontraktsperioden på tre år. Han måtte på Nav og søke dagpenger.

Bufetat: – Godt samarbeid

Regiondirektør i Bufetat region øst, Ingrid Pelin Berg, synes det er leit om oppdragstakere opplever dårlig samarbeid.

– Dette er seks hjem av de 250 familiehjemmene vi har i øst. Vi erfarer at majoriteten er fornøyd med oppfølginga og samarbeidet, sier Berg på telefon med NTL-magasinet.

SAMARBEIDER: Ifølge regiondirektør i Bufetat region øst, Ingrid Pelin Berg, følger etaten alle regler for håndtering av oppdragstakere.

Bufdir presse

– Stemmer det at dere sier opp folk på dagen?

– På ingen måte. Oppdragene er regulert gjennom kontrakten. Vi følger vilkårene for oppsigelser. Vi sier ifra på forhånd om grunnene til at oppdraget ikke videreføres. Vi har jevnlige møter og evalueringer ved avslutningen av hver plassering, før en eventuell avslutning av oppdraget

– Er det vanlig å si opp etter en plassering er ferdig?

– Det kommer an på etterspørselen, og om det er match mellom hjemmet og ungdommen som skal plasseres. Lang ventetid til neste plassering er ikke en oppsigelsesgrunn fra vår side.

– De seks mener at Bufetat øst bevisst utnytter reglene for oppdragstakere for å unngå å forholde seg til arbeidsmiljøloven, din kommentar?

– Det stemmer ikke, vi har tre måneders oppsigelse, som er vanlig i arbeidslivet ellers. Vi følger de vanlige retningslinjene for hvordan en kontrakt skal sies opp. Men jeg kan forstå at man synes at noe skjer brått hvis man ikke har forstått at vi ikke er fornøyd.

Fagorganiserer seg

Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer hittil rundt 350 av 1300 statlige familie- og beredskapshjem. Forbundet har fått flere innmeldelser siden forrige sak ble publisert.

– Flere kjenner seg igjen i det som fortelles om vilkårlig personalbehandling, på kant med det man er vant til i det vanlige arbeidslivet. De vil støtte arbeidet for bedre vilkår og jobbsikkerhet. Mange opplever å bli gjort til klienter i systemet. Istedenfor å få referat fra møter, oppdager de at de har havnet i en journal, sier forbundssekretær i NTL, Leif Helland.

ORGANISERER: Leif Helland i NTL ønsker tettere dialog med staten for å styrke familiehjemmenes kontrakter.

Kristian Brustad

Han påpeker store forskjeller i hvordan statlige fosterhjem behandles i ulike deler av landet.

NTL ønsker å komme i dialog med direktoratet for å styrke oppdragstakernes rettigheter. Det er en vei å gå, mener de seks. Etter at de lokale familiehjemskontorene oppdaget en økning av fagorganiserte, har flere av disse opplevd økt press og dårligere samarbeid.

– Det er en drøy påstand. Vi har verken adgang til eller interesse av å registrere oppdragstakernes organisering, vi har ingen slik praksis, sier regiondirektør Berg.

NTLs Leif Helland understreker at det her ikke er ordinære partsforhold, så forbundet mangler et forum og et kollektivt avtaleverk til å konfrontere Bufetat om disse påstandene.

Dårlig samarbeid

Familiehjem tar imot ungdom med en krevende forhistorie. De skal derfor ha tett veiledning. Men denne veiledninga, forteller de seks, er nå mest egnet til å framprovosere konflikter.

– Det har gått fra å være en samtale med oss og ungdommen, til å bli et forhør. Ungdommen vår gjemte seg under dyna og nektet å bli med, forteller «Katrine».

De mener Bufetat bevisst samler opp informasjon til bruk i en eventuell senere oppsigelse.

– Samtalene er på ingen måte lagt opp som forhør. Vi skal ta opp forhold som spiller inn på hjemmets evne til å gi utviklingsstøtte til ungdommen, og hvordan planene følges, sier regiondirektør Berg.

Bufetat: – Krevende oppdrag

– Det er en villet utvikling i Norge at barn som må flyttes ut av hjemmet i størst mulig grad skal bo i en familielignende situasjon. Disse ungdommene har utfordringer som gjør at ordinære fosterhjemikke er et alternativ. Det er et krevende oppdrag. Noen ganger blir det mismatch, eller det oppstår utfordringer underveis som gjør at vi eller oppdragstaker ønsker å avslutte kontrakten.

– Flytter dere bevisst de vanskeligste fra institusjon over i familiehjem?

– Det er en drøy påstand. Vi har strenge krav om forsvarlige plasseringer. Barn og ungdommer vokser ikke opp i institusjon lenger, oppholdene der er ment å være midlertidige, med mål om å flytte til familiehjem eller ordinære fosterhjem.

Brå slutt

Bufetat driver en storstilt vervekampanje for å få nye fosterhjem.

– Jeg tror de ønsker seg mye mer kontroll over fosterhjemmene, derfor kvitter de seg med oss med lang erfaring for å knytte til seg yngre folk som de kan kontrollere, sier «Katrine», som er bekymret for at ettervernet til 18-23-åringene skal smuldre opp.

– Når oppdragene avsluttes så brått som nå, mister vi muligheten til å følge dem over i selvstendige tilværelser. Når de flytter ut, risikerer de å falle mellom alle stoler.