Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I fjor fikk statsansatte en lønnsvekst på 6,4 prosent, ifølge tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) – som utarbeider tallgrunnlaget før tariffoppgjørene.

Det avtalte tillegget skulle være på 5,2 prosent, men LO Stat-leder Egil André Aas understreker at det er flere årsaker til at staten havnet høyere.

– Det kan se ut som om statsansatte har dratt veldig ifra i fjor, men det er noen faktorer som er viktig å ha med seg. Krigen i Ukraina har ført til både oppbemanning og høy aktivitet i Forsvaret, noe som er et resultat av politiske prioriteringer, og ikke tariffoppgjøret.

0,5 av de 6,4 prosentene kommer fra høy aktivitet i Forsvaret, knyttet til den ekstraordinære sikkerhetssituasjonen.

Les også: LO-lederen mener det bør bli et godt lønnsoppgjør: – Vi skal ha vår del av kaka

– Flere årsaker

Han sier at dette prosenttallet ikke forteller hele sannheten.

– Fjoråret endte jo med et stort sentralt tillegg på vår avtale, noe vi kjempet for, og som egentlig skal sørge for at vi har bedre kontroll på lønnsveksten.

– Men i staten har vi altså to avtaler, og det viser seg at man ute i virksomhetene har skutt til midler fra driftsbudsjettet, noe som selvfølgelig drar opp sluttsummen. Det er en utvikling vi har advart mot, nettopp fordi denne måten å gjøre det på legger press på frontfagsrammen.

Å skyte til midler fra driftsbudsjettet, er noe statlige virksomheter har anledning til i lokale forhandlinger. Da tar arbeidsgiver penger fra driftsbudsjettet, og bruker de på ulike lønnstillegg.

En undersøkelse av 2022-oppgjøret viser at dette er ganske utbredt: 39 prosent av virksomhetene i staten tilførte ekstra penger.

I snitt utgjorde disse ekstra midlene 22,6 prosent av de lokale pottene, men noen få tilførte midler som utgjorde over halvparten av pottene.

Prisvekst: Folk flest fikk nedgang i reallønna i 2023

– Staten har ikke kontroll

Forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL), det største forbundet for statsansatte, kommenterer tallene slik:

– Staten har ikke kontroll med lønnsutgiftene. Dette har NTL advart mot. Den høye lønnsveksten kommer av omfattende bruk av lokale forhandlinger. Dette skyldes både den kritiske situasjonen med konkurrerende tariffavtaler i staten, og at statens ledere legger til mye ekstra penger i potten, sier hun.

Hun poengterer at disse tallene ikke er noe den jevne statsansatt kjenner seg igjen i.

– Staten bruker midler Stortinget har bevilget til drift til å heve enkelte gruppers lønninger. Den jevne statsansatte har ikke sett noen 5,9 prosents økning på sin lønnsslipp, sier forbundslederen.

Hun mener det bare er én løsning for at staten skal få kontroll over lønnsdannelsen igjen: 

– For å sikre at den økonomiske ramma blir overholdt i framtiden, må staten få tilbake et tariffsystem som sikrer at lønnspotten blir fordelt på alle og lokale virkemidler begrenses. Dette er i bunn og grunn regjeringens ansvar, både som arbeidsgiver og som part i statens tarifforhandlinger, sier Barsok.

Kjersti Barsok, forbundsleder NTL.

Ole Palmstrøm

LO reagerer

På LOs pressekonferanse etter at TBU-tallene ble lagt, fram ble denne splittingen i ulike avtaler pekt på som en mulig årsak.

– Det var en betydelig vekst i staten, og langt over rammeanslaget. Vi spør om man har god nok kostnadskontroll etter at avtalene ble splitta opp, og mye er flytta over til lokale forhandlinger, sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Forhandlingssjef Tone Faugli mistenker også at dette er en del av årsaken, selv om man ikke har fått alle tall på bordet enda.

– Vi vet splittinga skaper uro ute på arbeidsplassene, og er bekymret for markedstenkning i staten. Spesielt siden staten har en normativ effekt og får betydning for oppgjøret i andre sektorer, sier hun.

Hun peker på at staten tradisjonelt har vært veldig god på å treffe på ramma.

– Dette skal vi følge tett opp. At man sitter i statlige etater med lik jobb og veldig ulik lønn, oppleves det urettferdig og skaper et press på arbeidsgiverne, sier hun.

FØLGER MED: LO er spent på de endelige svarene på lønnsutviklingen i staten i 2023. LO-leder Peggy Hessen Følsvik (i midten) advarer mot at offentlig og privat sektor starter en lønnskamp for å få tak i folk.

Brian Cliff Olguin

Skal tenke helhetlig

LO-leder Peggy Hessen Følsvik slo uansett fast at en konkurranse basert på lønn mellom offentlig og privat sektor vil være svært skadelig.

– Vi ser i hele arbeidslivet at det er mangel på arbeidskraft nå. Ikke bare i offentlig sektor. Om sektorer begynner å bryte med frontfaget med rekruttering som argument, blir det en ulikhetsmaskin med alles kamp mot alle.

LO Stat-leder Aas sier det er for tidlig å forskuttere detaljene i LO Stats krav i oppgjøret. Det er det LO Stats forhandlingsutvalg som skal vedta. Men han er klar på én ting:  

– Vi kommer til å kreve reallønnsvekst for våre medlemmer i år også. De lever i den samme dyrtida som andre. Men det blir viktigere enn noen gang å ha en helhetlig tankegang, konstaterer han.  

Staten: Anslo altfor lav glidning

Personaldirektør i staten, Gisle Norheim, kommenterer den høye veksten slik:

– Det var de sentrale partene som i lønnsforhandlingene i fjor gjorde et anslag på hva lønnsglidninga i staten kom til å bli. I ettertid viste det seg at partene anslo lønnsglidninga altfor lavt, sier han.

Det de ifølge Norheim foreløpig vet om årsakene til at lønnsglidninga ble høy, er at virksomhetene i fjor brukte flere virkemiddel for å beholde og rekruttere den kompetansen de trengte.

– Her har hovedtariffavtalen flere legitime virkemiddel som virksomhetene kan bruke. En annen årsak er nok at flere har skutt inn ekstra midler i potten til lokale forhandlinger, sier han.

Han legger til at de ikke har oversikt over hvor mye som kommer fra disse forskjellige virkemidlene.

– Vi vet også at en økning i variable tillegg hos Forsvaret og politiet har medvirket til veksten, konstaterer han.

Dette sier TBU

For de ulike gruppene var utviklingen slik i fjor:

• Industriarbeidere fikk 5 prosent økning i fjor.

• Industrifunksjonærer fikk 4 prosent økning i fjor.

• Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel fikk 3,9 prosent lønnsøkning.

• Statsansatte fikk 6,4 prosent.

• Kommuneansatte fikk 5,6 prosent.

• Helseforetakene i Spekter: 5,8 prosent.

• Spekter-bedrifter (øvrige): 5,4 prosent.

Totalt sett fikk norske arbeidstakere litt dårligere råd i fjor:

• Prisveksten i fjor var på 5,5 prosent.

• Gjennomsnittslønna steg med 5,3 prosent.

Lønnsoverhenget i staten er 2,5 prosent i 2024. Dette er lønnsvekst som har skjedd gjennom 2023, som får helårseffekt i 2024. Det skal dermed trekkes fra den avtale ramma, når man skal avgjøre hvor mye penger det er å forhandle om i fjor.

Endringslogg: Denne saken ble oppdatert 19.00 16.02.24, med kommentarer fra statens personadirektør.