Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Denne uka samles tillitsvalgte fra LO Stats medlemsforbund til Kartellkonferansen på Gol. Her blir det et av de første møtene med ny statsminister og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) som er øverste arbeidsgiver for de statsansatte.

NTL-leder Kjersti Barsok har én klar forventning til den ferske regjeringen: Nemlig at statsansatteloven som høyrepartiene vedtok blir gjenstand for en full gjennomgang og utbedret på en rekke punkt.

– Endringer i statsansatteloven er ikke nevnt spesifikt i Hurdalsplattformen, men må nødvendigvis være en del av «storrengjøringen» som Støre-regjeringen nå skal i gang med i norsk arbeidsliv, sier Barsok.

Kartellkonferanse: LO Stat-sjefen kan endelig invitere til Kartellkonferanse igjen. Her er det som skal skje

Mange problematiske punkt

Forbundslederen har mange punkt hun vil endre på i loven, og nevner som eksempel:

• Statsansatte er avskåret fra en full rettslig prøving av oppsigelser.

• Loven har ført til svekket medbestemmelse ved ansettelse i staten gjennom fjerning av innstillingsråd og ankemulighet i saker om ansettelse.  

• Den har svekket stillingsvernet ved oppsigelse med utgangspunkt i både arbeidstakers og i virksomhetens forhold. 

• Statsansatte har i dag et dårligere stillingsvern enn øvrige ansatte i privat og kommunal sektor.

• Lovreguleringer som tidligere sikret omstillinger under trygghet (slik som ventelønn som forsvant i 2016 og det sentrale overtallighetsrådet, som også er borte).

– NTL mener at statsansatteloven må gjennomgås og endres i sin helhet. Lovproposisjonen fulgte ikke opp det partssammensatte lovutvalgets anbefalinger på viktige punkter knyttet til stillingsvern, sier Barsok.

– Må sikre rettssikkerheten til de ansatte

NTL og Barsok påpeker at loven ble innført rett før valget i 2017, mens forskriftene til den samme loven allerede var ute på høring.

– Vi mener det er tydelig at forarbeidene til loven var preget av hastverk, sier hun.

Barsok minner også om at stortingsbehandlingene fra 2017 ga klare signaler fra de tre partiene som var i mindretall: Ap, Sp og SV. De skrev i innstillingen:

«Disse medlemmer mener at forslaget svekker arbeidstakerrettighetene. (...) Disse medlemmer mener at forslaget bidrar til mer vilkårlighet og dårligere rettssikkerhet for de ansatte.»

Og:

«Disse medlemmer understreker at tjenestemannslovutvalgets forslag bygger på et skjørt kompromiss, og at høringsforslaget fra departementet avvek fra utvalgets anbefalinger og er endret ytterligere i proposisjonen.»

– Loven har nå fått virke i over fire år, og erfaringene våre viser at det er nødvendig med en «rengjøring» i denne delen av arbeidslivet også, konkluderer Barsok.