Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Meklinga i statsoppgjøret endte i enighet, og den største endringen er at det sentrale tillegget utgjør 60 prosent av potten, i stedet for 25 prosent, som lå på bordet i forhandlingene.

Nestleder Linda Midttømme i NTL Finansdepartementet mener meklinga førte til et bedre resultat enn hun hadde forventet.

– Jeg er egentlig veldig fornøyd. Jeg er positivt overraska over at vi fikk mer enn halvparten til sentrale tillegg. Det er veldig bra, sier hun.

Les også: Slik blir lønnstilleggene for de statsansatte

Viktig med sentrale tillegg

Midttømme har fjorårets oppgjør friskt i minne, med et voldsomt engasjement blant medlemmene. I hennes avdeling deltok over 90 prosent av medlemmene, og uten at hun vet hva de stemte var inntrykket den gang at fordelingen, med 25 prosent i sentrale tillegg og resten lokalt, provoserte.

– Dette er en problemstilling mange hadde en mening om, og jeg tror at resultatet i år er mer i tråd med det medlemmene ønsker, sier hun.

Selv hadde hun ikke noe håp eller ønske om at alt skulle gå til sentrale tillegg. Men det måtte bli mer enn i fjor.

– Og mer enn det YS signerte på i forhandlingene i år, som var 25 prosent, konstaterer hun.

Hun legger ikke skjul på at fjorårets oppgjør, der NTL-erne ble stående med 25 prosent i sentrale tillegg og på toppen av det mistet mange elementer i tariffavtalen som var viktig for dem, var det vanskelig å føre noe særlig av NTLs lønnspolitikk.

– Derfor var det ekstra viktig med et stort generelt tillegg i år, sier hun.

Glad for å ha stått på prinsippene

Natalia Zubillaga, leder av NTL Universitetet i Oslo, mener at resultatene fra nattens mekling er bedre enn fryktet.

– Det at vi ikke ga oss på noen viktige prinsipper i vår lønnspolitikk, viser vi at vi ikke har tenkt å stå med lua i hånda, sier hun til NTL-magasinet.

Zubillaga mener staten som arbeidsgiver ikke tar noe ansvar for lønnsutviklingen til de ansatte i staten.

– De gikk inn i årets oppgjør med et krav om fordeling mellom sentrale og lokale tillegg og hevdet det var viktig for dem med samordnet lønnsdannelse. Dette viste seg å være tøv når det de i praksis gjorde var å inngå ulike resultater med alle andre, sier hun.

Hun mener «provokasjon» er en rikti gbetegnelse på tilbudet staten ga i forhandlingene. Når situasjonen ble som den ble, konkluderer hun med at resultatet ble bedre enn fryktet.

– Nå skal vi gjøre jobben lokalt, og begynne å forberede oss til det som blir et særdeles viktig hovedoppgjør i 2026, sier Zubillaga.

Natalia Zubillaga, leder i NTL Universitetet i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Brukbart fornøyd

Torgeir Homme, leder i NTL Nav, sier han også er brukbart fornøyd med resultatet – gitt et vanskelig utgangspunkt.

– De som forhandlet på vegne av LO Stat har gjort en god jobb, sier han.

Han understreker at det er oppnådd en betydelig bedre fordeling enn det som lå på bordet fra staten.

– Selv om vi gjerne skulle sett enda større generelle tillegg og spesielt at hele tillegget ble gitt i kroner. Prosenttillegg øker forskjellene og er en uting, slår han fast.

Homme sier at på kort sikt så har dette mellomoppgjøret gitt en ytterligere oppsplitting av lønnsdannelsen i staten.

– Vi er veldig spente på hva som vil skje når vi ser fram mot hovedoppgjøret i 2026, sier Torgeir Homme.

Torgeir Homme, leder i NTL Nav.

Ole Palmstrøm

Overrasket

Leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen sier han ble overrasket over at forhandlerne klarte å få avsatt såpass mye som 60 prosent sentralt.

– Dette er langt bedre enn den avtalen YS fikk med staten. Vi skulle selvfølgelig helst sett at LO Stats første krav, med 100 prosent sentral fordeling, gikk gjennom i dette mellomoppgjøret, innrømmer han.

Men han berømmer LO Stat og NTL, som nå har vist at de ikke er villige til å kaste alle sine prinsipper over bord.

– Dette blir spesielt viktig fram mot hovedoppgjøret 2026. Vi var klare til et massivt streikeuttak dersom det skulle bli nødvendig, sier han.

Halvorsen sier at de lokalene streikekomiteene har nå har hatt en god generalprøve slik at de er godt forberedt i 2026.

– I mellomtiden skal våre dyktige lokale tillitsvalgte i de statlige virksomhetene forhandle om de resterende 40 prosent. Fafo-undersøkelser viser at de gjør en glimrende jobb, avslutter Bjørn Halvorsen.

Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen.

Ole Palmstrøm

Tre lokale forhandlinger

Også forbundsleder Kjersti Barsok mener de fikk til mye, når forutsetningene var som de var.

– Dette er et mellomoppgjør og YS Stat og og LO Stat har fortsatt likelydende avtaler selv om det økonomiske resultatet er forskjellig. Det ligger an til tre ulike forhandlingsløp lokalt, men vi vet foreløpig ikke hvordan staten skal løse dette, sier hun.

Siden staten og YS inngikk sin avtale før LO Stat var enige, ble situasjonen som den ble.

– Det var et resultat som et overveldende flertall av våre medlemmer sa nei til i fjor. Det var ikke noe vi primært ønsket oss, men med det resultatet vi nå har fått så har vi sikra stor andel av medlemmene økt kjøpekraft og en mye bedre fordelingsprofil. Det vet vi at er viktig for alle våre medlemmer, sier hun.

Med dette sentrale tillegget mener Barsok de har sikret alle medlemmene et solid lønnsoppgjør, uavhengig av hvordan de lokale forhandlingene går.

– Det veit vi er viktig for medlemmene våre og jeg håper også flere ser hva NTL og LO Stat får til i lønnsoppgjør, sier hun.

De første timene etter at meklingen ble avsluttet, oppfatter Barsok at resultatet er godt mottatt.

– Så langt tyder tilbakemeldingene på at NTL-erne både ser hvor krevende årets lønnsoppgjør er og er fornøyde med denne løsningen.

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Ole Palmstrøm