Lønnsoppgjøret i staten er i mål:
Statsråd Mæland ville hatt en slankere sentral pott, men er fornøyd med kvinneprofilen statsoppgjøret gir
Statsråd Monica Mæland (H) måtte akseptere en høyere sentral pott enn hun ønsket, men er glad for kvinneprofilen på statsoppgjøret.
MEKLINGSSELFIE: Personaldirektør Gisle Norheim i staten tar selfie sammen med aktørene i meklinga, fra høyre Egil André Aas (LO Stat), Anders Kvam (Akademikerne stat), kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, Pål Arnesen (YS Stat) og Guro Elisabeth Lind (Unio)
Arash Nejad/nybilder.no
anders@lomedia.no
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier seg «stort sett » fornøyd med meklingsresultatet.
– Vi er fornøyd med de fleste punkt og litt mindre fornøyd med deler av avtalen. Men sånn er det, vi gir og tar og det betyr at vi har fått på plass en god avtale og det er viktig for meg, sier hun.
Enighet i statsoppgjøret - her er resultatet
Fordeling vanskeligst
Det er fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg som er vanskeligst for Mæland.
– Der har vi ulike syn. Staten har et annet syn enn LO, YS og Unio, mens vi med Akademikerne er enige om at alt skal fordeles lokalt. Partene har vunnet fram med 60 prosent sentralt og 40 lokalt, og vi lever godt med det, sier hun.
Når hun skal trekke fram de delene hun er mest fornøyd med, peker hun på at oppgjøret holder seg innenfor frontfaget og at oppgjøret har en god kvinneprofil.
– Vi må hele tiden jobbe for likelønnsvilkår, og det bidrar denne avtalen til. Det er jeg glad for, sier hun.
– Men det er den sentrale delen av potten som bidrar til?
– Ja.
– Er ikke den sentrale delen noe du egentlig er i mot?
ph
– Ja, men vi er ikke i mot en sentral del, bare hvor stor den skal være. Så har jeg full tillit til at man lokalt, tillitsvalgte og ledere, er fornuftige. Det er ikke bare i Oslo man er opptatt av likelønn eller har de beste svarene. Navs utfordringer i Nordland er annerledes enn en professorutfordring i Bergen. Jeg tror at man lokalt er veldig opptatt av mangfold og likelønn, sier hun.
Dette er Mælands andre tariffoppgjør i staten, og hun hadde trodd at et mellomoppgjør skulle være enklere enn fjorårets hovedoppgjør.
– Jeg trodde kanskje det skulle gå litt enklere, og vi sto her vel på cirka samme tid i fjor (14-15 timer på overtid, journ.anm.). Det var ganske krevende, men det har vært jobbet godt, og det er det viktigste, sier hun.
– Slitsom affære
Personaldirektør Gisle Norheim i i staten har ledet oppgjøret fra statens side, og han er fornøyd med å få landet begge tariffavtalene han har ansvaret for.
– Det var en slitsom affære, men det er veldig bra å bli ferdig. Det er ting man er mer og mindre fornøyd med, men sånn er det når man inngår en avtale, sier han.
ph
Han er fornøyd med de samme elementene som statsråden, og ikke så fornøyd med at den lokale andelen ikke ble større.
Han er også fornøyd med å få fjernet taket på pensjonsgivende tillegg.
– Vi sa i fjor at vi ønsket å gjøre forbedringer av pensjonsgivende tillegg i den nye offentige tjenestepensjonen, og det er vi glade for å ha fått til.
– Koster dette mye?
– Vi har brukt litt penger på det, men det er ikke verre enn at det går veldig bra. Pengene kommer fra rammen vi skal forhandle til neste år, som blir en engangssum som skal finansieres innenfor frontfagramma da også, sier han.
– Hvor mye penger utgjør dette?
– Vi snakker om opp under 100 millioner kroner, mener jeg det er kostnadsberegnet til. Det tilsvarer rundt 0,1 prosentpoeng av ramma, sier Norheim.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.