JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Studenter

Studentbarnehager kan bli lagt ned: – Stort tilbakeslag for studentvelferden

Studentsamskipnaden i Bergen kan ende med å avvikle sju barnehager. Ansatte og foreldre dypt bekymret.
OPPRØRT: Studentpappa Daniel S. Wagner (foran t.v.), med Ingrid Skaprud, småbarnsfar Daniel S. Wagner og David Leivestad, barne- og ungdomsarbeider i Fantoft barnehage. Bak til venstre: Therese Bessesen i NTL Sammen og Gro Eide, som underviser ved barnehagelærerutdanningen.

OPPRØRT: Studentpappa Daniel S. Wagner (foran t.v.), med Ingrid Skaprud, småbarnsfar Daniel S. Wagner og David Leivestad, barne- og ungdomsarbeider i Fantoft barnehage. Bak til venstre: Therese Bessesen i NTL Sammen og Gro Eide, som underviser ved barnehagelærerutdanningen.

Jan-Erik Østlie

Saken oppsummert

nina.hanssen@lomedia.no

Vanligvis er det god stemning i kaffebaren ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) og i studentbarnehagene her.

Men seks alvorstynga foreldre, ansatte og tillitsvalgte i Bergen er forbanna. 

Bakgrunnen er at ledelsen i studentsamskipnaden Sammen kan ende opp med å legge ned 7 av 10 studentbarnehager.

111 rammet

– Det er skremmende at de plutselig bestemmer seg for å legge ned noe som går så bra. Hele 111 ansatte blir direkte berørt av dette vedtaket og mange familier blir rammet, sier Therese Bessesen i NTL Sammen.

Hun jobber til daglig i kaffebaren, og organiserer også 43 ansatte i de aktuelle barnehagene.

Ifølge Bessesen skal det endelige vedtaket skal tas i styremøte i Sammen 15. oktober, men allerede fredag før førstkommende helg skal hun i drøftelsesmøte med ledelsen her.

– Alt har skjedd så raskt og ingen kan forstå hvorfor det blir gjort, sier hun.

Therese Bessesen i NTL Sammen jobber til daglig i studentsamskipnadens kaffebar. 

Therese Bessesen i NTL Sammen jobber til daglig i studentsamskipnadens kaffebar. 

Jan-Erik Østlie

Mange studentforeldre har allerede vært i gatene og protestert sammen med de ansatte.

Foreldre: – Livsnødvendig tilbud

Blant dem som raser mot planene, er studentene og småbarnsfedrene Daniel S. Wagner og Kim Aleksander Hager.

Begge har de to barn hver i Sammen-barnehagene i nabolaget der de studerer.

– Jeg er i sjokk. Vi har vært så fornøyde med barnehagen. Hvis dette forsvinner, rammes ikke bare familiene våre, men hele studiesituasjonen, sier Wagner.

Han mener ordningen har vært lite kjent og markedsført blant studentene.

Hager nikker, og legger til:

– Dette slår beina under alle løfter om å satse på studenter med familie. For oss handler det ikke bare om barnepass – men om å få en travel studiehverdag til å henge sammen.

Ifølge foreldrene fyller barnehagene en helt spesiell rolle for studenter: nærhet til studiested, fleksible åpningstider i eksamensperioder og ekstra hensyn til studenter med syke barn.

– Andre barnehager tilbyr rett og slett ikke den fleksibiliteten vi har hatt her. Å miste dette er et stort tilbakeslag for studentvelferden i Bergen, sier Hager.

Bygger studentboliger for å motvirke ensomhet: – Et godt sted å bo er avgjørende

Støtte fra fagmiljøene

Kritikken deles av ansatte og fagmiljøet ved HVL. Ingrid Skaprud, tidligere ansatt i barnehagen Borigard og nå Ph.d.-stipendiat, er tydelig provosert:

– Barnehagene drives godt, med solid økonomi, høy kvalitet og sterke fagmiljø som er bygd opp over mange år. Jeg er ganske forbanna på vegne av de ansatte og de som har barn i barnehagene, sier hun.

Skaprud er her for å vise solidaritet med tidligere kolleger.

Gro Eide, underviser ved barnehagelærerutdanningen, peker på at studentene mister en viktig praksisarena dersom barnehagene forsvinner.

Flere av de ansatte i barnehagen har selv vært studenter som fikk praksisplass her, og senere søkte seg tilbake i fast jobb.

Tynt grunnlag

Også lokal NTL-tillitsvalgt David Leivestad, barne- og ungdomsarbeider i Fantoft barnehage, er opprørt.

– Jeg mener grunnlaget er for svakt. I mai i år fikk vi presentert en rapport der det vises til en lav andel barn av studenter, men det er ikke gjort noe for å øke andelen. I stedet peprer man oss med tallkrav som plutselig ble innført i sommer. Dette er ikke greit, sier han.

David Leivestad er barne- og ungdomsarbeider i Fantoft barnehage og lokalt tillitsvalgt.

David Leivestad er barne- og ungdomsarbeider i Fantoft barnehage og lokalt tillitsvalgt.

Jan-Erik Østlie

Therese Bessesen i NTL Sammen er enig.

Hun stiller seg uforstående til at Sammen i et styrevedtak i juni har vedtatt om at minst 50 prosent av barna i samskipnadens barnehager må være barn av studenter, ellers er det ikke regnet som studentvelferd.

– Jeg minner om at alt overskudd fra barnehagene går tilbake til studentene. Vedtaket virker som en selvpålagt grense da det ikke er noen slike betingelser i lovverket, sier hun.

Aksjonerte

Bessesen var godt fornøyd med oppmøtet, da de i forrige uke aksjonerte utenfor bygget der konsernstyret i Sammen hadde møte.

– Det var fint at representantene fra styret kom ut da vi aksjonerte, så vi fikk sagt hva vi mener. Det vil vi fortsette med både i møter med arbeidsgiver, medlemsmøter i NTL, og vi vil snakke ut i alle tilgjengelige kanaler.

– Også NTL sentralt er nå koblet på så vi ønsker å løfte denne saken så høyt vi må, sier Bessesen i NTL Sammen.

Leivestad synes også det er bekymringsfullt at argumentene for nedleggelsen har endret seg underveis.

– Først handlet det bare om kravet til andel studentbarn, nå begynner de å snakke mer om behovet for flere studentboliger. Men vi vet at de aller fleste barnehagebyggene ikke kan gjøres om til studentboliger.

– Vi mener det vitner om svak styring og manglende respekt for de ansatte og fagmiljøene, sier han.

Skarprud minner om at barnehagene ikke bare er arbeidsplasser, men solide fagmiljøer bygget opp over mange år.

Alle rundt bordet er villige til å kjempe videre for å beholde barnehagene.

– Vi ser at dette ikke bare er et lokalt spørsmål, men en prinsippsak for hele studentvelferdsbegrepet. Vi håper LO sentralt og regjeringen også ser alvoret, sier Bessesen i NTL Samskipnaden.

Svak styring

En viktig begrunnelse ledelsen har trukket fram, er at for få av barna har studentforeldre.

Styret i Sammen vedtok i juni at minst 50 prosent av barna må komme fra studentfamilier for at barnehagene skal regnes som «studentvelferd».

David Leivestad, barne- og ungdomsarbeider i Fantoft barnehage og NTL-tillitsvalgt, mener argumentasjonen er svak.

– Rapporten som vi fikk presentert i mai peker på lav studentandel er ikke fulgt opp med tiltak for å øke den. I stedet blir vi møtt med nye tallkrav.

I dag er andelen mellom 20 og 30 prosent, men det varierer på de ulike stedene og dette varierer naturlig.

– Må ta vare på de ansatte og barna

Synnøve Bakken, leder i NTL Studentsamskipnadene, sier at det er styrets ansvar å vurdere omfanget av kommersiell aktivitet og om slik aktivitet kan føre til at fokus på studentenes velferd forsvinner.

Samt vurdere økonomisk risiko for studentsamskipnaden.

Styret skal i vurderingen måle omfanget av tjenester til andre enn studenter opp mot studentsamskipnadens omsetning og kostnadene ved å drive tjenesten.

– Dette betyr at vi kan ha tjenester til andre enn studenter, men det skal gå med overskudd. Slik jeg har forstått er det et godt overskudd i Sammen.

– Jeg forstår også at de vil bygge flere studentboliger, og det er også noe studentsamskipnadene må ta innover seg for å oppfylle regjeringen sitt mål om antall studentboliger per år. Vi ønsker ikke at det skal frigis til private aktører, sier hun.

Uansett mener hun at Sammen i Bergen må ta vare på de ansatte og selvsagt barna som går i den enkelte barnehage.

– Det er ikke bare å flytte barn så enkelt. Her bør det fagpersoner inn dersom det ikke allerede er gjort, sier hun.

Bakken sier at her kan en stille seg spørsmål om styret i Sammen har gjort en konsekvensutredning både for barna og de ansatte.

– Det er opptil 111 ansatte som kan bli berørt og som nå er utrygge i om de har en jobb i 2026. Her må styret ha tunga rett i munnen og ta innover seg at det er mennesker de skal håndtere, sier Synnøve Bakken.

Naturlig reaksjon

Sonja Dyrkorn, administrerende direktør i Sammen, forstår de sterke reaksjonene.

– Denne saken handler om det som berører folk aller mest, sier hun, og legger til at hun har stor forståelse og respekt for det.

– Nettopp derfor har vi lagt stor vekt på en bred og omfattende involveringsprosess. Bakgrunnen for saken er at styret har bedt om en gjennomgang av barnehagetilbudet vårt for å tilpasse behovet hos studentgruppen.

– Andelen studenter med barn synker og lovfestet rett til barnehageplass og makspris har utfordret rammene for studentbarnehager, hos oss og nasjonalt, sier hun.

Direktøren sier at som studentvelferdsorganisasjon er deres lovpålagte mandat å tilby og tilpasse tjenestetilbudet til studentene og deres behov, i tett dialog med studentene selv.

– Vi holder nå på med å utrede ulike alternativer for barnehagetilbudet vårt i fremtiden. Vi anerkjenner selvsagt at denne saken skaper usikkerhet for våre ansatte. De gjør en imponerende jobb hver dag – de møter barn og foresatte med omsorg, trygghet og høy faglig kompetanse.

– Vi er opptatt av å ivareta dem på en god måte gjennom denne prosessen, lover Sonja Dyrkorn.

Fra loven

§ 3. Studentsamskipnadens oppgaver og organisering

En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.

En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter.

Med student forstås i denne lov personer med studierett ved universitet, høyskole eller fagskole, som betaler semesteravgift.

For å utføre sin virksomhet kan en studentsamskipnad stifte eller delta i selskap.

Fakta fra forskriften: § 8. Studentvelferdstjenester

Studentvelferdstjenester er velferdstjenester til studenter hvor formålet er å støtte opp om de særskilte behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter.

Studentvelferdstjenester er tjenester til studenter innen kantine, bolig, trening, helse- og omsorgstjenester, rådgivning, studentsosiale, -demokratiske, -faglige og -kulturelle tiltak, barnehageplasser til barn av studenter og salg av studielitteratur til studenter.

Studentsamskipnadens studentvelferdstjenester kan bare tilbys til studenter. All annen aktivitet, overfor utdanningsinstitusjonen og dens ansatte, ansatte ved studentsamskipnaden, offentlige institusjoner som skoler og barnehager, ektefelle/registrert partner/samboer til student og andre, faller utenfor studentsamskipnadens studentvelferdstjenester og skal kategoriseres som tjenester til andre enn studenter.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss