Morten Hansen

morten@lomedia.no

Tillitsreformen i staten, som skal gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, er godt i gang. Men Terje Dyrstad, avdelingsdirektør Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Valgjerd Bakka Skauge, Utredningsleder i KDD sier det er et omfattende arbeid. Det finnes ingen rask løsning.

– Man er nødt til å samarbeide på tvers, og man er nødt til å koordinere arbeidet, sier Dyrstad.

En av utfordringene er måten staten er bygd opp.

Lære av hverandre

Dyrstad forklarer at staten er stort sett er bygget opp vertikalt. Budsjetteringssysteme, belønningssystemene og rapporteringssystemene går mellom topp og bunn i – mellom departement, etater og den enkelte enhet. Men, påpeker Dyrstad, problemene er veldig ofte horisontalt. Altså mellom etater og enheter som rapporterer til forskjellige direktorat og departement. 

– Problemene berører mange departementer og områder på en gang. Kanskje burde og budsjettene være horisontale. Når man kommer i en situasjon at noen må betale for gevinsten, er det ikke så lett når man har et vertikalt system, sier Dyrstad.

– Flere må jobbe på tvers

Han mener det får innvirkning på gjennomføringen av tillitsreformen. For flere må jobbe på tvers. 

– Det er derfor vi har erfaringsseminarer. Sånn at vi kan lære av hverandre. Og så jobber vi med tverrgående prosjekter. Men det kreves nok mer enn det, understreker Dyrstad. 

Han synes det går bra med arbeidet, men understreker at det er en komplisert reform. Dyrstad mener den er så komplisert at han stiller spørsmål om det kan kalles en reform.

– Jeg kaller det fornyingsarbeid i praksis. Man må ta vare på det beste vi har i forvaltningen, men og være åpen for å gjøre nye ting. Altså gjøre begge ting på en gang.

Indre motstand

Å gjøre ting på en ny og annerledes måte kan være vanskelig å gjennomføre. Dyrstad og Skauge erkjenner at det er en viss motstand ovenfra, samtidig som det trengs trykk på framdriften fra samme hold. 

Dyrstad innrømmer at det er utfordrende å få departementene til å bryte med tankegangen om å styre vertikalt. I tillegg treffer reformen ulikt i de forskjellige etatene og enhetene. Det er opp til de enkelte virksomhetene om må velge selv hvor de vil starte.

– Det er de som vet hvor skoen trykker. Noen må kanskje jobbe med rutiner som er detaljerte ovenfra. Da må de sette fingeren på problemet og gjøre noe med det. Noen har dårlig samarbeidsklima mellom ledelse og tillitsvalgte. Tillitsreformen treffer ulikt, men det er forventninger om at noe skjer. Reformen styres ikke fra toppen, men det er klare forventninger derfra, sier Dyrstad.

Frihet

På LO Stats Landskonferanse var det mange som trakk fram mangel på autonomi – eller frihet. Dyrstad er ikke sikker på at mangelen på frihet er et stort problem.

– Det må vi i så fall undersøke mer. Men noen undersøkelser viser at de som jobber ytterst, i større grad føler seg bundet på hender og føtter, sier Dyrstad.

Han påpeker at det kan det være utfordrende å gjøre noe med. For tillitsreformen har noen dilemmaer. 

– At det er noen dilemmaer i tillitsreformen skal vi være de første til å innrømme. For mer frihet til å ta valg ute i virksomhetene kan komme i konflikt med likebehandling og rettssikkerhet. Men da må vi finne løsninger lokalt som ivaretar begge to, sier Dyrstad.