JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kartellkonferansen 2021:

Tonje Brenna har kjent terroren på kroppen. Nå vil hun bruke fellesskolen til å bekjempe hatet

Kunnskapsminister Tonje Brenna mener enhetsskolen er et av de viktigste forsvarsverkene mot hat og konspirasjonsteorier.
FOR ENHETSSKOLEN: – Når professorens sønn og analfabetens datter må løse matte sammen, gjør det noe med dem, sier kunnskapsminister Tonje Brenna

FOR ENHETSSKOLEN: – Når professorens sønn og analfabetens datter må løse matte sammen, gjør det noe med dem, sier kunnskapsminister Tonje Brenna

Eirik Dahl Viggen

morten@lomedia.no

Brenna har kjent hat og terror på kroppen. Kunnskapsministeren var generalsekretær, og på Utøya, da Anders Behring Breivik utførte sine terrorhandlinger for ti år siden.

Hun trekker en linje mellom terroren på Utøya, drapene på Benjamin Hermansen og Arve Beheim Karlsen, og Philip Manshaus` moskeangrep og drap av sin adoptivsøster.

Brenna er overbevist om at de som utførte disse drapene og terrorhandlingene følte avmakt før de gjorde det de gjorde.

– Jeg er og sikker på at kjente på motsetninger og at noe de hadde var truet. De hadde et sterkt fiendebilde, og trodde oppriktig at de var truet av «de andre», sier Brenna.

Aktuelt: Drøye 10 prosent av overskuddet i private barnehager gikk til utbytte

Avmakt

Hun mener avmakt og motsetninger er avgjørende for at helt tilsynelatende vanlige folk tyr til vold og drap. Og som ekstra bensin på dette bålet spiller konspirasjonsteoriene inn.

– Midt i denne avmakten og fiendebildene finner konspirasjonsteoriene sin vei inn. Enten det er jødene som har et verdensomspennende nettverk og prøver å ta over makten, eller det er at sosialdemokratene jobber sammen med eliten i arabiske land for å islamisere Europa, sier Brenna.

Hun understreker at konspirasjonsteorier ikke er et nytt fenomen.

– Men de er et perfekt fenomen for en digital verden. Og har man først klikket seg inn, finner algoritmene mer og mer. Det er som et sort kaninhull. Du blir fanget inn, og hvor det ene du ser genererer det neste.

Nøkkelen

Problemet, mener Brenna, er at konspirasjonsteoriene står uimotsagt – fordi vi som ikke havner i kaninhullet aldri ser dem. Hun er helt sikker på utdanning er nøkkelen til bekjemping av hatet.

Og fellesskolen står sentralt i dette.

– Fellesskolen gjør at vi møtes på tvers. Skolen setter kunnskap i sentrum, den bygger fellesskap og den gir deg en mulighet til å bygge det livet du ønsker, sier Brenna.

Hun påpeker at i fellesskolen møtes elevene uavhengig av bakgrunn. De blir kjent med ulike virkeligheter, de får bryne seg på hverandre, og de må respektere hverandres forskjellige standpunkter.

– Jeg tror at når professorens sønn og analfabetens datter må løse matte sammen, gjør det noe med dem, sier Brenna.

Saken fortsetter under bildet.

Eirik Dahl Viggen

Kunnskapsministere slår fast at kunnskap er helt avgjørende i den store jobben mot polarisering, radikalisering og konspirasjonsteoriene.

– Det å tenke kildekritisk, og å stille spørsmål rundt det man leser og lete etter motargumenter, gjør at elevene er litt bedre rustet når algoritmene har lyst å nedkjempe den kritiske sansen, sier Brenna.

Men selv om skolen har en enorm betydning når hatet skal bekjempes, kan den ikke løse alt.

Utenforskap

– Alle problemene vi har finner vi i klasserommet. Men alle løsningen finnes ikke i klasserommet, sier Brenna.

Hun påpeker at oppfatningen om at alle er med som et hinder på nettopp inkludering. For alle er ikke med. En av fem fullfører for eksempel ikke skolegangen sin.

– Det betyr at en av fem har mindre mulighet til å skape seg gode liv. Det er mange som står utenfor i et land som vårt, sier Brenna.

Hun sier det er en oppgave som må rettes til politikerne.

Brenna mener at i et samfunn hvor flere lykkes og føler trygghet, vil færre vil utvikle ytterliggående holdninger og det blir det mindre hat.

– Vi kan ikke vedta at alle skal ha gode liv og ha like muligheter. Men vi kan gjøre alt vi kan for å finne det som hindrer det gode liv og disse mulighetene, sier Brenna.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse