Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

LO Stat sa ja til avtaleutkastet hos Riksmekleren, men det er stor uenighet internt. LO Stat er en paraply som forhandler lønn for en rekke LO-forbund. NTL er det klart største av disse forbundene og stemte «nei» til forslaget. Det samme gjorde Skolenes landsforbund (SL).

Leder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL) går nå ut og anbefaler medlemmene til å stemme nei i uravstemningen.

– Det som lå på bordet mente vi ikke var godt nok til å kunne si ja til det. Vi har hatt et mål om fire likelydende avtaler i staten, men har hatt noen forutsetninger for å kunne gå med på det. Gitt det som lå i statens første krav, og at vi ikke fikk på plass de kollektive sikringene som vi har vært opptatt av, var det ikke godt nok til at NTL kunne si ja. Så vi har sagt nei, og nå går det til uravstemning og da blir det opp til medlemmene, sier Barsok.

Kan fortsatt bli streik

Barsok har en klar oppfordring til medlemmene som nå skal stemme.

– Vi anbefaler nei, og anbefaler veldig sterkt at medlemmene tar seg tid til å se på resultatet, se på tariffavtaleutkastet som ligger der og ta stilling til det, og på bakgrunn av det gjøre seg opp en mening. Og viktigst av alt: at de stemmer i den uravstemninga, sier Barsok.

NTL planlegger å sende ut materiell om dette i midten av neste uke. For at et uravstemningsresultat skal være bindende, må to tredjedeler av medlemmene ha stemt. Da er resultatet bindende.

NTL har så mange medlemmer i staten at om to tredjedeler av forbundets medlemmer stemmer, vil det være nok til å oppnå to tredjedeler totalt også.

Barsok mener at selv om det skulle bli fire like avtaler etter dette, er ikke avtalen god nok. Det ble avtalt at 25 prosent av potten går til generelle tillegg, mens 75 prosent går til lokale forhandlinger.

Lønnstilleggene gis også som prosenttillegg, ikke i kroner. Hovedlønnstabellen forsvinner også. Dette er vanskelig for NTL å akseptere.

– Det var et klart mål vi alle delte, at vi skulle tilbake til fire likelydende avtaler. Så man har kommet et stykke på vei dit. Men det som ligger på bordet på fordeling av økonomien og hvilke sikringer vi ikke fikk, så klarer ikke vi å si at det er noe vi kan anbefale medlemmene våre å si ja til.

Det største forbundet ble nedstemt

På NTLs hjemmesider peker de på sentrale tillegg, likelønn, lavlønn og forbedring av lokale bestemmelser som element NTL ville ha, men som de ikke fikk.

– Om vi skal ha likelydende i staten, må det være en avtale i staten som gjør at vi har mulighet til å føre en solidarisk og omfordelende lønnspolitikk, som er i tråd med vårt prinsipp og handlingsprogram. Hvis vi ikke opplever at tariffavtalen inneholder de elementene vi trenger for å få til det, så bærer det ikke, konstaterer Barsok.

– Var dere aldri i tvil om dere skulle si nei?

– Jeg skal ikke si hvilke følelsesmessige berg- og dalbaner vi har vært igjennom i denne meklinga, men når vi kom til slutten og skulle ta stilling til det som lå på bordet, var det ikke godt nok for oss, og da måtte vi stemme nei.

– Hvordan er det å være det klart største forbundet, og likevel bli nedstemt?

– Vi tar til etterretning at det er situasjonen slik den er nå. Alle går inn i mekling med ulike krav og prioriteringer. Så går til motparten med dette, og så var det slik det landa nå. Man ønsker jo at alle skal være enige, men jeg har respekt for at andre har et annet syn enn oss.

Også SL sier nei

– Vi kan ikke si ja til en avtale som fratar oss kollektive rettigheter, sier første nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund (SL).

Holthe opplyser at SL og NTL krevde likelydende avtaler, men med vilkår om at de sentrale partene også i framtida må kunne sikre alle ansatte lønnsutvikling og å kunne omfordele mellom grupper. Flertallet i LO Stats forhandlingsutvalg godtok statens tilbud under forutsetning om fire likelydende avtaler.

SL ønsker likelydende tariffavtaler i staten, men aksepterer altså ikke tilbudet fra staten.

– Med statens tilbud blir prisen rett og slett for høy. Vi kan ikke si ja til en avtale som fratar oss kollektive rettigheter. Selv om like avtaler er viktig for oss, må vi vite at vi kan føre en solidarisk lønnspolitikk, forklarer Holthe.

SL mener statens tilbud i for stor grad legger opp til at lønna skal fordeles i lokale forhandlinger.

– Våre tillitsvalgte vet at lokale forhandlinger gir til mer makt til arbeidsgiver og trynetillegg. Ved å fjerne lønnstabellen og lønnsregulativet uten en fullgod erstatning, har staten fjernet det viktigste virkemiddelet for å sikre alle en lønnsutvikling. Dette kan vi ikke akseptere, understreker Jon Oddvar Holthe. 

SL har 69 medlemmer som er tilknyttet LO Stat. Mange av dem jobber i samiske videregående skoler.

Medlemmene i LO Stat skal nå i uravstemning avgjøre om resultatet skal godkjennes eller om de skal gå til streik. Fristen for å melde resultatet av uravstemningen til Riksmekleren er 13. juni.

– Vi anbefaler våre medlemmer å stemme nei, er den klare meldingen fra første nestleder Jon Oddvar Holthe.