Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Arbeidsretten har avgjort en sak mellom NTL og LO Stat mot staten, som fastslår at når noen ansettes i staten, skal lønna oppgis i et lønnstrinn for de som er medlemmer i forbund tilknyttet LO Stat eller YS Stat.

Det er ikke lov å gi et kronebeløp i tillegg til lønnstrinnet fra hovedlønnstabellen. Det samme gjelder når lønna til den nyansatte skal vurderes etter ett år.

NTL og LO Stat mener dette er en viktig avgjørelse. De mener at ikke å bruke hovedlønnstabellen ved ansettelse skader lønnssystemet deres.

– Det er en undergraving av vårt system. Hovedlønnstabellen er viktig for oss fordi det gir oss mulighet til å gjøre gjennomgående grep for lønna i staten ved å gi tillegg på tabellen. Når det kommer tillegg utenpå dette, svekker det hovedlønnstabellen, sier sekretær Finn Olav Haga i LO Stat.

Kronetillegg er tillatt å bruke ved lokale lønnsforhandlinger og som følge av ansiennitetsopprykk, men ikke når arbeidsgiver skal foreta lønnsinnplassering ved ansettelse. 

Haga påpeker også at slike tillegg ikke blir regulert i tariffoppgjørene, slik som lønnstrinnene blir.

Må gi lønn i lønnstrinn

Den konkrete saken handler om en ansettelse i Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenesten (UKOM) der en person ble ansatt uten innplassering i lønnstrinn.

Den manglende innplasseringen i lønnstrinn ble rettet opp i ordinære forhandlinger. Arbeidsgiver oppfylte sin plikt etter Hovedtariffavtalen og vurderte lønnsplassering på ny innen 12 måneder etter ansettelse.

Resultatet av vurderingen var et nytt kronetillegg som ikke samsvarte med noe lønnstrinn.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) protesterte lokalt, og løftet saken opp til LO Stat. Kravet var at når arbeidsgiver skal angi lønn ved ansettelse eller etter ny vurdering innen ett år, må lønnsjusteringen gis som hele lønnstrinn.

Staten, ved Kommunal- og distriktsdepartementet, var uenig, og mener at hovedtariffavtalen til LO Stat og YS er en minstelønnsavtale som ikke står i veien for å gi kronetillegg.

Flertallet i Arbeidsretten, 6 mot 1, ga LO Stat støtte i sitt syn, under tvil.

De skriver at lønnstrinnene ikke har fått en annen funksjon etter endringene som har gjort, og at avtalen ikke er en minstelønnsavtale.

Arbeidsretten mener å se en sammenheng mellom hovedtariffavtalen til Akademikerne og Unio, som ikke har lønnstrinn, og tvisten som har oppstått med LO/YS-avtalen.

Flertallet mener praksis fra ansettelser på denne avtalen ikke har noe å si for ansettelser av LO- og YS-medlemmer.

Arbeidsretten påpeker også at blant annet ordinære lokale forhandlinger fortsatt kan gis som kronebeløp, siden dette er spesifisert i avtalen.

Økende bruk

De tillitsvalgte i NTL og LO Stat er godt fornøyde med å ha vunnet fram. De har merket en økende bruk av slike ekstra tillegg.

– Vi har en opplevelse av at dette har tiltatt over tid, og spesielt etter 2016 da vi fikk to ulike avtaler i staten. Nå har vi fått fastslått at måten staten har opptrådt på er ikke i henhold til tariffavtalen, sier forbundssekretær Joachim Frivold i NTL.

Han mener staten har utvikla «skyggesystem» ved å gi slike tillegg – som undergraver både lønnstrinnssystemet og forhandlingsretten.

– Skal de gjøre det må de forholde seg til de prosessene vi har avtalt, sier han.

Sekretær Vibecke Solhaug i LO Stat mener dette er viktig å få fastslått:

– Dette har vi ikke avtalt, og da kan ikke staten gjøre som de vil. Staten har hatt et ønske om å gjøre dette i flere år, sier Solhaug.

Nå forventer de tillitsvalgte at staten følger opp avgjørelsen i Arbeidsretten, orienterer statlige arbeidsgivere om dommen og konsekvensene av den.

– Vi forventer også at staten endrer statens personalhåndbok og klargjør forskjellene mellom hovedtariffavtalen med LO Stat og YS Stat kontra Akademikerne og Unio, sier de.