Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

– Det er langt mellom liv og lære, fastslår Aase Randi Kveen Hartmann.

Hun viser til at politietaten har en god varslingsrutine, men at den ikke alltid følges i praksis.

Hartmann har vært tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) i politiet i en lang rekke år. Hun har også vært kollega med Alexander Karlsen som har gått til sak mot arbeidsgiveren deres, og altså mot staten.

Han mener at han er utsatt for gjengjeldelse fra ledere etter at han varslet om kritikkverdige forhold på jobben.

Saken ble først behandlet i Oslo tingrett, som mente at Karlsen ikke er en varsler, slik loven definerer det. Da faller påstanden om gjengjeldelse for varsling automatisk bort.

Karlsen anket, og saken er til behandling i Borgarting lagmannsrett.

Bakgrunn: Alexander varslet om kritikkverdige forhold i politiet: – Livet har vært tungt de siste årene

– Burde vært ordnet lokalt

Aase Randi Hartmann har vært tillitsvalgt i Politiets it-enhet, PIT, siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun har vært innkalt som vitne i begge rettsrundene.

Etter tredje dag i lagmannsretten, sier hun klart fra om at dette har gått for langt:

– Det er helt meningsløst å måtte bruke ressurser på en sak som dette. Det burde vært ordnet lokalt da det kom opp. At det har eskalert til det her, det mener jeg er helt unødvendig.

I retten kunne Hartmann, i likhet med Karlsen og andre vitner fra både arbeidstakersiden og ledelsen, fortelle om mye uro i forbindelse med innføringen av døgnkontinuerlig turnus fra nyttår 2017.

Det ble opprettet grupper og kalt inn eksperter, og månedene gikk uten at man fikk på plass en turnus som fungerte – og som var i henhold til lover og regler. Frustrasjonen vokste blant de ansatte, fortalte flere av vitnene.

Fikk kritikk for å vise til paragrafer

Konflikten mellom Alexander Karlsen og ledelsen startet i forbindelse med dette arbeidet. Han ble «kalt inn på teppet» fordi ledelsen ikke likte måten han kommuniserte på.

Hartmann fikk informasjon om møtets innhold i etterkant, for det var nestlederen hennes var den som deltok sammen med Karlsen.

Hun fortalte i retten at hun ble overrasket over både tonen og det som var blitt sagt i møtet.

– Han ble fortalt at han ikke skulle komme og sitere lover og paragrafer.

Paragrafene det dreier seg om, stammer fra arbeidsmiljøloven og handler blant annet om retten til fri natten før feriestart.

Hartmann spurte om Karlsen ønsket at hun skulle ta denne saken opp med ledelsen, men det ønsket han ikke. Dette endret seg imidlertid da han fikk avslag på lesedager med lønn i forbindelse med et studium han hadde kommet inn på og som han mente var relevant for jobben.

Ledelsen meldte tilbake at de mente det ikke var relevant, verken for stillingen hans eller for virksomheten.

I retten svarte Aase Randi Hartmann at ledelsen ikke burde avslått søknaden om lesedager. Hun ble spurt om hun så avslaget i sammenheng med kritikken kollegaen hadde kommet med.

– Jeg tenker det hadde sammenheng med ham som person, snarere enn med relevansen for stillingen og virksomheten, svarte hun.

Første tilfelle av gjengjeldelse

Det er her Karlsen og LO-advokat Lars Christian Fjeldstad mener at han ble utsatt for det første tilfellet av gjengjeldelse.

I årene som fulgte, ble det både flere varsler fra Karlsen og flere tilfeller av det han selv opplevde som måter å straffe ham på. Blant annet da han ba om anbefaling fra ledelsen til et studium ved Politihøgskolen og også der fikk avslag, selv om kolleger fikk det godkjent.

Enda verre ble det da han oppdaget at det lå et søkefilter på ham, navngitt med hans brukeridentitet, i en av IT-løsningene på jobben. Hartmann kontaktet direktøren på vegne av Karlsen for å spørre hvorfor søket var opprettet og hva som var formålet.

– Jeg fikk til svar etter noen dager at sikkerhetssjefen ville ta kontakt med Karlsen, og at det var viktig at den samtalen ble mellom de to.

Hartmann stilte likevel sammen med Karlsen i samtalen 22. desember 2021.

Referatet fra samtalen er gradert fordi det skal inneholde sensitiv informasjon om arbeidsplassen. Men Hartmann har med seg notater fra møtet som hun henter opp fra sekken sin i vitneboksen.

– Formålet med samtalen endret seg under oppstarten av møtet, fra å handle om sikkerhet til å bli et spørsmål om autorisasjon. Det ble blant annet snakk om flere varsler Karlsen hadde kommet med, der man stusset over at han også hadde varslet eksternt, til Datatilsynet og Økokrim. Men han hadde jo først varslet internt, påpekte Hartmann.

– Det ble gitt uttrykk for at de gjerne ville ha dialog rundt rutiner, men ikke ønsket varsling om kritikkverdige forhold.

Mot slutten av det flere timer lange møtet fikk Karlsen valget mellom å fratas autorisasjonen til å jobbe med oppgaver som trenger sikkerhetsklarering, eller ta arbeidsfri med lønn inntil videre.

Valget falt på arbeidsfri med lønn. Han var i realiteten utestengt fra jobben.

Juleferien som startet dagen etter, ble den mørkeste han noensinne har opplevd og det endte i en sykemelding i februar. Flere av hans tidligere sjefer innrømmet i retten at de hadde vært dårlige på å følge ham opp.

– Dårlig for politiets renommé

Hartmann ga i retten uttrykk for at det er merkelig av ledelsen å reagere som de gjør, når de har en varslingsrutine som oppfordrer de ansatte til å varsle slik at etaten kan forbedre seg.

Da det ut på nyåret også kom på bordet et tilbud om sluttavtale, var hun overrasket over at det hadde gått så langt.

– Jeg har erfaring med det fra tidligere, at dette er en måte å kvitte seg med plagsomme medarbeidere på. Hvorfor skal han slutte, lurte jeg på. Hva er årsaken? Det var det siste han trengte i den situasjonen han sto i.

Etter å ha vitnet og fulgt de andre vitnemålene, sier Hartmann dette til FriFagbevegelse:

– Denne saken burde aldri ha kommet helt til retten. Utgangspunktet var et spørsmål om rettferdig behandling når det gjelder studiedager og anbefaling til studier. Både dette og riktig håndtering av varsler burde vært håndtert lokalt, i tråd med lov- og avtaleverk.

– Det innebærer tap for begge parter å måtte gå til retten, og det ender som oftest dårlig for den som har varslet. Selv om han skulle vinne fram i ankesaken, er de personlige omkostningene store av å stå i en slik konflikt. I tillegg er det dårlig for renommeet vårt i politiet, sier hun.

Arbeidsgiver svarer

Leder for Arbeidsrettsseksjonen i politiet, Frode Aarum, svarer følgende i en epost til FriFagbevegelse:

«En ansatt har saksøkt arbeidsgiver og utover det kan vi dessverre ikke kommentere en pågående rettssak»

Rettssaken skulle vært avsluttet sist uke, men må fortsette 25. april fordi det ble strid rundt et dokument der mesteparten av innholdet var hemmeligholdt fra arbeidsgiversiden.

Det handler om et notat sikkerhetssjefen i PIT skrev til Sivil klareringsmyndighet etter at han hadde tilbakekalt Karlsens autorisasjon.

Dommeren stilte spørsmål ved om det var nødvendig å stryke over nesten all informasjon i dokumentet, så den ikke kunne leses. Fram til neste møtedag i retten skal sikkerhetssjefen og eventuelt også justisdepartementet, vurdere hvor mye av informasjonen som likevel kan være offentlig tilgjengelig.