NTB

Det konkluderer en evaluering Samfunnsøkonomisk analyse har gjort av den særnorske ordningen.

Staten krever lavere arbeidsgiveravgift av bedrifter i distriktene som ledd i politikken med å opprettholde bosetningen. Ordningen blir etter EØS-reglene definert som statsstøtte, og skal derfor evalueres.

Ordningen bidrar til å forhindre eller redusere befolkningsnedgangen i distriktene, poengterer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H), med henvisning til evalueringen, som er gjort på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Ordningen virker etter hensikten, sier hun.

Norske myndigheter ønsker å videreføre ordningen, som er blitt problematisert fra EU-hold. En videreføring vil kreve godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Evalueringsrapporten vil danne et viktig grunnlag for vurderingen, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

Evalueringen viser blant annet at ordningen ikke har «vesentlige negative effekter» på handel og konkurranse over landegrensene.

Flesteparten av bedriftene som nyter godt av den, er mindre bedrifter som ikke har grenseoverskridende virksomhet.

– Dette tiltaket gir distriktene rundt 14 milliarder kroner i avgiftslette i året, og er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet vi har. Vi ønsker å opprettholde ordningen slik at vi kan ta med oss de positive effektene inn i fremtiden også, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

I alt er det sju soner med ulik sats for arbeidsgiveravgiften. En lavere arbeidsgiveravgift i distriktene reduserer arbeidskraftkostnadene i disse områdene og gir økt etterspørsel etter arbeidskraft, ifølge evalueringen, som også påpeker at behovet for differensiert arbeidsgiveravgift vil endre seg med befolkningsendringene.

Samfunnsøkonomisk analyse anbefaler derfor at soneinndelingen bør vurderes fra tid til annen.

(©NTB)

• Unge Høyre-leder vil ha slutt på null arbeidsgiveravgift i nord