Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

I Fafo-rapporten «Normalitet i limbo, asylbarn med endelig avslag» hevder forsker Nerina Weiss at tilbudet til barn på mottak er vilkårlig, og har blitt verre under de siste årenes anbudsregime. Driftsopertørene må presse prisene for å vinne anbud. Det gir kutt i antall ansatte og presser lønnsnivået nedover, noe som igjen går utover kompetansenivået, mener Weiss.

Dårlig psykisk helse

Barna hun har intervjuet tilhører familier som har fått endelig avslag, men som likevel bor på mottak, i påvente av ankebehandling eller fordi retur ikke er mulig. Usikkerheten og angsten for utkastelse preger både barn og foreldre, og de er svært sårbare og utsatte for psykiske lidelser, påpeker Weiss. Barna har stort behov for normal aktivitet med andre barn, og de trenger oppfølging av fagfolk. Begge deler skorter det på, konkluderer Weiss.

Hun viser til at noen mottak betaler for to fritidsaktiviteter per barn, mens andre bare dekker halvparten av utgiftene til en. Fordi foreldrene ikke har penger, betyr det ofte null aktivitet på fritida.

Færre ansatte, mer å gjøre

De mottaksansatte i undersøkelsen opplever at de har for mye å gjøre, og at det ikke er mulig å gjøre en tilfredsstillende jobb innenfor dagens rammer. For eksempel hadde den barneansvarlige på et mottak fire andre arbeidsområder, og halve stillingen var øremerket å koordinere retursamtaler.

En annen ansatt sier:

«Anbudssystemet gjør at mottak må presse ned prisen så langt som mulig. I realiteten betyr det at mottakene får færre og færre ansatte, færre tilbud og de store bedriftene vinner. Konkurranseutsettingen er en stor grunn for at det å bo og jobbe på mottak er veldig vanskelig og dårlig.»

Krav i forhandlinger

Underdirektør i Mottaksenheten i Region- og mottaksavdelingen, Liv Seljord, forsikrer at UDI stiller en rekke krav til bemanning, kompetanse og aktivitet. Barnefaglig kompetanse, arbeid med barn og unge og aktivitetstilbud til barn er listet opp i konkurransegrunnlaget.

– Jeg understreker at dette er konkurranse med forhandlinger. Det er ikke bare pris som styrer. Tilbyder må redegjøre for hvordan de skal oppfylle våre krav til blant annet aktivitetstilbud til barn i mottak, fastslår Seljord.

Kompetansekravene er imidlertid ikke så detaljerte at de regulerer antall ansatte med en gitt kompetanse.

– Driftsoperatørene gis rom for å organisere driften innenfor de rammene som kontrakten og våre føringer setter. Mottakene må kunne tilpasse tilbudet til de som til en hver tid bor på mottaket. Altfor detaljerte krav ville frata dem mulighet for lokale tilpasninger, sier Seljord.

Fører tilsyn

– Men er ikke variasjonen i aktivitetstilbud et uttrykk for at kravene ikke er konkrete nok?

– Alle mottak må ha en plan og en budsjettpost for aktivitetstilbud til barna. I tillegg forvalter UDI en tilskuddspost på 14 millioner som alle som driver aktivitetstilbud for barn i asylmottak kan søke kan søke midler fra. Aktivitet for barna er prioritert. Men det er naturlig at nivået varierer noe. Det kan ta tid før et mottak kommer i gang, det har å gjøre med erfaring og forankring i lokalsamfunnet. Men hvis et mottak ikke tilbyr barna aktivitet, er det ikke i tråd med de føringer vi har gitt for driften av mottaket.

– Hva skjer hvis driftsoperatørene ikke innfrir det de har lovet?

– Vi fører tilsyn med mottakene. Hvis vi oppdager svikt, får de et pålegg om å rette opp. I ytterste konsekvens kan vi heve kontrakten med operatøren.

– Sett fra UDIs ståsted; er dere fornøyd med hvordan anbudssystemet fungerer?

– Det er det systemet vi har å forholde oss til. Det er lov om offentlige anskaffelser som styrer vår virksomhet. Formålet er å sikre mest mulig effektiv ressursbruk. Som våre styringsdokumenter viser, stiller vi en rekke krav til bemanning, kompetanse og kvalitet, avslutter Seljord.

Først og fremst barn

Rapporten er laget på oppdrag for Redd Barna. Generalsekretær Tove Wang var til stede da Fafo lanserte den tirsdag. Hun minnet om at asylbarn er, som alle andre barn, først og fremst barn, og fortjener det beste vi kan gi mens de oppholder seg her i landet.

– Nå er det en gang slik at noen skal ut. Og når de først skal legge ut på en strabasiøs reise, burde vi sørge for at de er i en mest mulig robust tilstand, ikke enda mer sårbare enn de var da de kom, oppfordret Wang.

Vil vurdere rettighetene

Helge André Njåstad (FrP), leder for kommunalkomiteen på Stortinget, var eneste politiker på rapportlanseringen. Han mener det viktigste grepet er å korte ned tiden asylsøkere oppholder seg på mottak.

– Regjeringen har bare hatt tre uker på seg, men dette må vi få gjort noe med, fastslo han.

Njåstad lover også å vurdere å gi barn med avslag rett til barnehage og videregående skole. I dag har disse barna bare rett til å på grunnskole.