KONKURRANSE: Turistene strømmer til Norge for å se spisse fjell og dype fjorder. Dette betyr også knallhard konkurranse i turbussmarkedet.
Joakim Hagen
«Nei-mann» foran Fellesforbundets landsmøte:
– Brussel ødelegger turbuss-bransjen, mener bussjåfør Joakim Hagen
Utenlandske turister strømmer til Norge for å se fjorder og nordlys. Sjåfør Joakim Hagen nekter å sitte stille bak rattet og følge med på at utenlandske operatører overtar stadig mer av turbuss-markedet.
anne.siri@lomedia.no
– Jeg brenner for en bransje som er i ferd med spises opp. Svaret på problemet er at Norge må ut av EØS, sier Joakim Hagen bestemt.
Hagen var landets aller første bussjåførlærling, og i 2014 fikk han fagbrev i et yrke han fortsatt brenner for.
Han er bussjåfør og avdelingstillitsvalgt for Fellesforbundet i Vy Molde, og kjører vanlig rutebuss i Molde året rundt. I sommersesongen frakter han i tillegg turister fra cruiseskip-havna i Åndalsnes til naturskjønne steder som Trollveggen, Trollstigen og Geiranger.
Mens disse oppdragene har holdt seg relativt stabile, har antallet «incoming-oppdrag» gått kraftig ned de siste årene. Disse oppdragene omfatter turgrupper som flyr inn til ett sted i Norge og kjøres med buss til ulike turistdestinasjoner, før de etter noen dager flyr ut igjen fra en annen flyplass.
Hagen og kollegene kjører så å si ingen sånne turer nå.
Joakim Hagen understreker at han ikke har noe imot at utenlandske arbeidere kommer til landet, men når han blir utkonkurrert på pris mener han det har gått for langt.
Nå har Hagen og kollegene også sagt ja til lavere lønn på turoppdrag som strekker seg over fire timer. De har blant annet godtatt 25 prosent overtid istedenfor 50 prosent på vanlige helligdager.
Hagen undrer seg også over hvor mye penger staten taper på at utenlandske selskaper kanskje ikke betaler lovpålagt merverdiavgift.
• Nå avgjøres de nye transportreglene i Europa. Det skjer bak lukkede dører
Saken fortsetter under bildet.
«NEI»: Joakim Hagen skal ta opp EØS-saken på Fellesforbundets landsmøte i oktober. Han nekter å se sin egen bransje gå under.
Leif Martin Kirknes
Opp på talerstolen
Joakim Hagen var inntil nylig tillitsvalgt i Norsk Transportarbeiderforbund, som nå er en del av Fellesforbundet. Transportarbeiderforbundet var det aller første LO-forbundet som gjorde et nei til EØS-vedtak. Det skjedde på landsmøtet i 2012. Sju år senere taper norske aktører stadig mer terreng i turbussmarkedet, så mye som 20 prosent de siste årene, noe også NHO Transport er bekymret over. Turbussnæringen er en viktig del av norsk reiselivsbransje, men på «vikende front», ifølge rapporten «Turbussmarkedet. Ulike konkurransevilkår for norske og utenlandske aktører».
NHO-rapporten peker på at utenlandske bussjåfører ifølge norsk lovverk skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår etter den såkalte allmengjøringsbestemmelsen for turbusser som kom i 2015. Utenlandske turbussoperatører skal også betale merverdiavgift til staten hvis virksomheten strekker seg over 24 timer og omsetningen er på mer enn 50 000 kroner i et kalenderår. Det syndes på begge fronter, noe som gir utenlandske aktører stor konkurransefordel i det norske markedet, slår rapporten fast. Polske og litauiske busser er oftest å se blant de utenlandske turbussene på norske veier om sommeren. De har også flest busser i Norge over lengre tid.
1. august var det registrert totalt 1940 forskjellige utenlandske turbusser her til lands denne sommeren, en økning fra 2018. Tellingen er gjort ved hjelp av NHO Transports app.
• Dette må du vite om EØS-avtalen. 12 spørsmål og svar
Saken fortsetter under bildet.
MAGNET: Trollstigen tiltrekker seg masser av turister i sommersesongen.
Joakim Hagen
Skille mellom øst og vest
Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet mener EØS-avtalen er et problem for turbuss-bransjen så lenge det ikke finnes en europeisk lovgivning som fungerer godt både i øst og i vest.
– Vi trenger flere og strengere kontroller, særlig for å sjekke at kravet om allmenngjort minstelønn overholdes. Trolig finnes det rom i EØS-avtalen for et strengere regelverk, men lovverket er komplekst og forvirrende, det virker egentlig ikke som noen bryr seg om å gå inn i det, ifølge Sivertsen.
Utlendinger som kjører gods innenfor et annet lands grenser, også kalt kabotasjekjøring, må forholde seg til regler om et begrenset antall dager på veien. Etter maksimalt tre oppdrag i løpet av sju dager må de ut av landet.
– I turbussbransjen finnes det i realiteten ingen tidsbegrensning på kjøring, det er i praksis fritt frem i et ukontrollert marked, påpeker Sivertsen.
Administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport mener Arbeidstilsynet må øke kontrollvirksomheten.
– Bestillerne av turbusser er medansvarlige for at sjåførene får lovpålagt minstelønn, og de kan bøtlegges hvis sjåførene får for lav lønn. De kan også pålegges å betale differansen mellom utbetalt lønn og minstelønn. Arbeidstilsynet bør dermed i større grad kontrollere bestillerleddet, sier Stordrange.
EU-kommisjonen vil ha et nytt regelverk for gods- og passasjertransport på vei i Europa, og har derfor lagt frem tre såkalte mobilitetspakker. Striden har vært stor internt i EU om pakkene, og skillelinjene går særlig mellom øst- og vesteuropeiske land. Øst ønsker liberalisering for å sikre tilgang på arbeid for sjåfører, mens vest vil ha innstramming for å beskytte egen transportbransje, ifølge Magasinet for fagorganiserte. Mobilitetspakke 2 kom i 2017 og tar blant annet for seg regler i busstransporten, men pakken er fortsatt ikke ferdigbehandlet.
• Øst og vest står mot hverandre når EU lager nye lover for veitransporten i Europa
Saken fortsetter under bildet.
OVERTAR: Utenlandske turbusser overtar mer og mer av markedet. Her er en belgisk buss.
Joakim Hagen
Buss i beredskap
I likhet med sjefen for NHO Transport, peker sjåfør Joakim Hagen på turbussene og sjåførene som svært viktige brikker i landets beredskap i krisesituasjoner.
Hagen trekker frem episoden da rundt 470 passasjer måtte evakueres fra cruiseskipet Viking Sky etter en hendelse på Vestlandet i mars. Hadde hendelsen skjedd midt i uka og ikke på en lørdag, når det er mindre trafikk, ville de ikke hatt nok rutebusser til å frakte passasjerene fra der helikopterne parkerte i Molde og videre ut til flyplassen.
NHO Transport kaller det et samfunnsproblem hvis det verken finnes tilgjengelige busser eller sjåfører i nødsituasjoner. De mener beredskap krever «lokal fleksibilitet og en viss overkapasitet».
Færre norske turbusser betyr også større problemer for togselskapene når togene står, for da blir spørsmålet hvor bussene skal hentes fra.
Saken fortsetter under bildet.
GLAD: Joakim Hagen brenner for buss, og vil ikke se sin egen bransje gå under.
Joakim Hagen
Mister tilhørighet
Bussjåfører LO-Aktuelt har snakket med i Nord-Norge, tegner en virkelighet lik den Joakim Hagen gjør fra Vestlandet. Turistene strømmer i hopetall til nord med håp om å se midnattssol og nordlys.
Over 50 ulike bedrifter selger nordlysturer i Tromsø nå, mot bare fire for seks år siden, ifølge bladet Transportarbeideren. Langt fra alle bedriftene tilbyr norske busser og norske sjåfører, skriver bladet.
Geir Nilsen er turbussjåfør i Tromsø-regionen for det lokale selskapet Boreal Travel AS. Nilsen forteller at mengden kjøreoppdrag har gått drastisk ned samtidig som særlig nordlysturismen nærmest har eksplodert.
– Lokal tilhørighet til bussbransjen er det knapt noe igjen av, sier Nilsen.
Han bekrefter at mye av vintertransporten i området er på utenlandske hender, hovedsakelig østeuropeiske. Han forteller også at lokale turistfirma kjøper tjenester av utenlandske busselskap, og at disse busselskapene gjerne bookes for hele vinteren. Fra oktober står turister i kø for å fraktes dit sjansene er størst for å se de grønne flammene på himmelen. Boreal Travel har mistet både hurtigrutekjøring og en stor cruiseoperatør i «samme slengen», opplyser Nilsen, noe som også bidrar til at selskapets bilpark må slankes.
– Når prisene presses nedover blir det færre oppdrag for oss lokale sjåfører. Jeg lurer på hvor mye de utenlandske sjåførene får betalt, sier Nilsen, som mener trenden er svært negativ for rekrutteringen til bussjåfør-yrket i Norge.
Saken fortsetter under bildet.
FÆRRE: Turistsesongen begynner å dabbe av, men fortsatt er det både busser og folk å se.
Joakim Hagen
God-følelsen
Nå skal bussjåfør Joakim Hagen ta med seg nei til EØS-argumentene opp på talerstolen under Fellesforbundets landsmøte. Rundt 60 delegater fra transport-sektoren møter opp i Folkets Hus i Oslo i oktober. Hagen demonstrerer kampviljen ved å knytte neven opp i lufta.
– Jeg har hatt gode diskusjoner med folk i industrien som sier ja til EØS, men jeg er nødt til å tenke på å beskytte min egen bransje. Nå som vi har prøvd EØS i godt over 20 år, må vi forsøke noe nytt, det vil si å melde oss ut, konstaterer han.
Hagen medgir at EØS gir nordmenn absolutte goder, som å kunne bruke mobiltelefonen i alle EU-land til samme pris som hjemme.
– Hva er det beste med å være bussjåfør?
– Å vise frem norsk natur. Det er bare herlig når turister skryter av landet vårt. Selv om turbussene har egne guider er det viktig for meg som sjåfør å yte god service sånn at turistene vet at de kan komme til meg hvis det er noe. Denne kontakten gir meg en positiv følelse, avslutter Joakim Hagen.
• Bør Norge si opp EØS-avtalen? 11 tillitsvalgte fra ulike LO-forbund deler sitt syn
– Jeg brenner for bransjen min. Jeg skal fighte for den.
Joakim Hagen, bussjåfør i Molde-regionen og tillitsvalgt
– Lokal tilhørighet til bussbransjen er det knapt noe igjen av.
Geir Nilsen, bussjåfører i Tromsø-regionen