Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeidstilsynet satte i 2022 i gang et utredningsarbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Vil presisere krav

I rapporten, som ble offentliggjort nylig, konkluderer Arbeidstilsynet med at dagens regelverk ikke er et godt nok verktøy for å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet mener det er behov for å forbedre lovtekstene som tar for seg det psykososiale arbeidsmiljøet.

Tilsynet vil blant annet gjøre det tydeligere at alle relevante faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet skal inngå i et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Videre foreslår tilsynet at lovens krav til psykososialt arbeidsmiljø skal presiseres i forskrift.

Over gjennomsnittet

Tidligere i år ble det kjent at lærere på 1. til 10. trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler enn andre yrkesgrupper, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Tall fra SSB viser at sykepleiere, barnehagelærere grunnskolelærere, fysioterapeuter og politi har emosjonelle krav langt over gjennomsnittet.

Servitøryrket svarer kanskje noe overraskende at de har minst emosjonelle krav på seg, sammen med meglere, sjåfører og selgere.

Vernepleiere, sosialarbeidere, pleie/omsorgsarbeidere og politi utgjør den største prosentandelen som i løpet av ett år (2019) ble utsatt for vold og/eller trusler, med 27 prosent. Tett fulgt av skolelærere (26 prosent) og sykepleiere (25 prosent).

Tydeligere regelverk

Et tydeligere regelverk vil bidra til å øke forståelsen for hvorfor det er viktig å jobbe med dette området og hva de er forpliktet til å gjøre, mener Trude Vollheim, som er direktør i Arbeidstilsynet.

– Alle relevante faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet skal inngå i vurderingen av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ikke bare de som nevnes i dagens lovtekst. Vi foreslår også å tydeliggjøre at dagens opplisting av faktorer ikke er uttømmende, men ment som eksempler, sier Tude Vollheim.

Nye presiserende forskriftsbestemmelser som kan fremheve flere av de viktigste risikofaktorene, skal tydeliggjøre sammenhengen med organisatoriske faktorer og tydeliggjøre de generelle kravene til forebyggende arbeidsmiljøarbeid. 

Har ikke vern

– En bygningsarbeider har hjelm på hodet og vernesko. Men hvilket vern har du når du skal håndtere utagerende mennesker, spør Ragnhild Lied.

Unio-lederen mener det psykososiale er et forsømt område i arbeidsmiljøpolitikken.

– Unio har i flere år jobbet med psykososialt arbeidsmiljø og emosjonelle belastninger i arbeidslivet, og vært en pådriver i arbeidet for et bedre regelverk, sier hun.

– En bygningsarbeider har hjelm på hodet og vernesko. Men hvilket vern har du når du skal håndtere utagerende mennesker, spør Ragnhild Lied.

Jan-Erik Østlie

Berører mange yrkesgrupper

SINTEF har på oppdrag fra Unio utviklet et kunnskapsgrunnlag på dette feltet på nettportalen «fremtidens arbeidsmiljø».

En av de viktigste psykososiale belastningene er emosjonelle krav.

I de fleste yrker som jobber med og for mennesker, er det emosjonelle aspektet en viktig del av selve arbeidet, ifølge Lied.

– Yrkesgrupper som blant annet lærere, barnehagelærere, sykepleiere og politifolk må daglig håndtere andre sine følelser og reaksjoner – av og til aggresjoner. De psykososiale hverdagsbelastningene til disse yrkesgruppene må i større grad anerkjennes og forstås. Først da kan vi få gjort noe med dette, legger hun til.

– Vi vet at lignende hendelser og situasjoner også preger arbeidshverdagen til andre yrkesgrupper som til for eksempel ansatte i helse- og velferdssektoren. Det handler om hva som kan skje i møte med elever, studenter, foreldre, pasienter, klienter, kunder eller publikum generelt I de fleste tilfeller er dette positive møter. Men slett ikke alltid.