Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Vernepleier Bjørn Roar Vagle sitter med «mursteinen», NOU-rapporten på over 800 sider, i fanget. Tirsdag formiddag ble den overlevert til helseminister Bent Høie.

– Jeg er spent på om tvangsbruk i psykisk helsevern kommer til å dominere debatten. Jeg håper det blir løftet fram hva en ny tvangsbegrensningslov vil bety for kommunale omsorgs- og helsetjenester, sier han.

p

Vagle er ansatt i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten og har vært med i utvalget som i tre år har jobbet med å rydde opp og forenkle regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten.

Utvalget vil at én lov skal erstatte dagens fire. En ny felles lov omhandler rus, psykiatri, utviklingshemming og utfordrende atferd, demens og andre som på grunn av kognitive funksjoner/sterk forvirring motsetter seg nødvendig helsehjelp, omsorg eller har en atferd som innebærer fare for alvorlige skader.

– Vil garantert skape debatt

Selve lovutkastet er på 28 sider og presenteres i kapittel 31 i rapporten. Vagle sier han er stolt over det grundige arbeidet som er lagt ned for at fire regelverk skal slås sammen til ett.

– Jeg lurer jo på hvordan det vil bli for folk å pløye seg gjennom dette. Mange skal gå fra å lese om noe de kjenner godt til noe som rommer flere fagfelt. Det er en bitteliten bekymring jeg har.

Saken fortsetter under bildet.

Den offentlige utredningen er på over 800 sider, men selve lovutkastet er på 28 sider og blir presentert i kapittel 31 NOU-en.

Anne Myklebust Odland

Selv synes han utfordringen har vært å være kritisk, men samtidig ydmyk for det som rører seg i de andre fagfeltene i utvalget.

På Facebook-siden hans har kommentarene begynt å komme inn: «Fire lover blir til en murstein», og «Jeg har så vidt begynt å lese, interessant og spennende, men hjælpes! Så mange sider.»

– Lovforslaget vil garantert skape debatt. Det er et ambisiøst prosjekt og mange kontroversielle temaer som behandles i NOU-en, sier Vagle.

Mye tid på tvangsbegrepet

Tommy Sjåfjell er ansatt i brukerorganisasjonen Alarm og er den andre vernepleieren som har vært med i tvangslovutvalget.

Han har bakgrunn som rusmisbruker, men har aldri selv blitt utsatt for tvang. Som vernepleier ansatt i psykisk helsevern har han derimot vært med på å utføre tvang.

– Tvang skal alltid være siste løsning. Jeg er glad for at utvalget har brukt mye tid på å diskutere tvangsbegrepet: Er manipulering, luring og lokking tvang? Hva med skjulte trusler og løfter om belønning?

– Er du fornøyd med definisjonen utvalget har landet på?

– Ja, det er noe jeg kan leve med. Det står tydelig i rapporten at tvang er «overvinning av motstand».

I tillegg vil det være tvang bevisst å holde informasjon skjult for å unngå motstand.

Vagle understreker:

– Dette betyr at mye av dagens uforsvarlig høye bruk av psykofarmaka i de kommunale tjenestene må opphøre. Når dette regnes som tvang, øker krav til begrunnelse, oppfølging og evaluering av effekt.

Han understreker at tiltak som er likestilt med tvang, som er inngripende tiltak uten motstand, får like god rettssikkerhet som ved motstand. For personer med store formidlingsvansker, er inngripende tiltak likestilt med tvang og reglene gjelder fullt ut.

17 to-dagers møter

Utvalget har hatt 17 to-dagers møter gjennom de tre årene. I forkant av møtene har de måttet lese seg opp, og til flere av møtene har det kommet innledere. De har holdt innlegg som utvalget har diskutert.

– Alle typer tjenester har vært presentert for utvalget! Folk som jobber i tjenestetilbudene som berøres, fylkesmannen, organisasjoner, det er ikke den del av tjenestene som vi ikke har møtt, sier Sjåfjell.

Saken fortsetter under bildet.

Tommy Sjåfjell er vernepleier og har vært med i tvangslovutvalget. Han har brukererfaring på rusfeltet og er i dag ansatt i organisasjonen Alarm. Tirsdag var han tilstede på pressekonferansen, da NOU-en ble overrakt til helseminister Bent Høie.

Anne Myklebust Odland

Medlemmene i utvalget har også reist, til Danmark, Irland, Sverige og England for å se hvordan andre land håndterer tvang.

– Vi har tatt mye lærdom av å se hva slags strukturer andre land har. Norge er det eneste landet som legger inn gravide rusavhengige, fordi vi setter fosterets rett foran mors rett til å ruse seg, sier Sjåfjell.

Har tatt dissens

Sjåfjell sier han står inne for det som utvalget legger frem, men vedgår at noen ting har vært spesielt vanskelig å ta stilling til, spesielt spørsmål rundt medisinering og ECT, elektrokonvulsiv behandling.

Vagle har tatt dissens på noen av bestemmelsene rundt ECT som flertallet er enig om.

– Elektrosjokk skal behandle alvorlig depresjon, men det er i dag ikke tilstrekkelig forskningsbelegg på at ECT-behandling uten samtykke fra pasienten har effekt, sier han.

Vagle mener det er for usikkert hvordan den nye bestemmelsen vil bli oppfattet og praktisert. Etter dagens lovverk er elektrosjokk forbudt, men blir likevel gjort på nødrett, i situasjoner der pasienten er så svak at han står i fare for å dø.

– Problemet er at det gir pasienten ingen rettsikkerhet, sier han.

Kan forandre helse-Norge

– Opplever dere å ha levert en ny lov som kan bli viktig?

– Loven vil forandre helsepersonellets arbeidshverdag, og personer som utsettes for tvang vil få bedre rettssikkerhet, sier Sjåfjell.

– På hvilken måte vil psykisk utviklingshemmede få det bedre med dette nye lovforslaget?

– I rapporten har vi mange forslag som vil bedre deres situasjon. Tvang som forhindrer at personen skader seg selv, kan bare forsvares i de tilfeller personen ikke vet hva han/hun gjør, sier Vagle.

Han har vært opptatt av at de som jobber med tvangsproblematikk i boliger for psykisk utviklingshemmede trenger evaluering og støttesystemer.

– Utdanningskravet har bidratt til å få fagpersoner inn i tjenesten, men mange er brukt til å dekke opp vakter. Fagkompetanse i tjenestetilbudet må brukes slik at man tar helhetlig ansvar og får støtte utenfra, det er jeg veldig opptatt av, sier Vagle.

Kurant omsorg

Dagens kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven har en bred tvangsdefinisjon.

– Mye der handler om helt kurant omsorg, som at barbermaskiner tas med til personalrommet. Slike betegnelser på tvang har vært med å utvanne kapasiteten hos fylkesmennene og i habiliteringstjenestene som skal bistå kommunene. Det gjør at man får mindre tid til et grundig arbeid i de alvorlige sakene. Utvalget hever terskelen for hva som regnes som tvang, men kan samtidig fange opp bruken av psykofarmaka, sier Vagle.

p

Oppretter nye nemnder

Han har erfaring som vernepleier i bolig for utviklingshemmende og vet at det kan være faglig tungt:

– Mange steder er det små fagmiljøer, rekrutteringsproblemer og dårlige rammebetingelser. Mange blir ikke sett for ansvaret og oppgavene de har. Dette vil bli bedre med ny tvangslov.

Han er ikke i tvil om at forslagene i den nye loven vil være med å rydde opp det som foregår i feltet.

– Jeg er spesielt glad for tvangsbegrensningsnemndene, som utvalget vil opprette. De skal ikke konsentrere seg om bare en diagnosegruppe. Dette beskytter mot at særlig inngripende tvangsbruk normaliseres, noe som kan være en fare når små miljøer jobber lenge i en sak, sier Vagle.

Han understreker at nemnda skal følge med på vedtak om de mest inngripende tiltakene.

– Fotfølging, innlåsing og restriksjoner på internett, omtalt som fengselslignende omsorg, forekommer i hjemmet til personer med utviklingshemning i dag, sier Vagle.