Anja Sletteland (t.v.) og Kristin Skare Ogeret har skrevet bok om Giske-saken.
Jan-Erik Østlie
Ny bok: «Giske-saken – og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet»
– Det har blitt vanskeligere å varsle etter Giske-saken, mener forfattere
Forfatterne Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret mener maktkampen i Ap tok all fokus fra trakasseringen og har gjort det vanskeligere å varsle.
helge@lomedia.no
Forlaget Manifest legger tirsdag boka «Giske-saken – og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» ut i bokhandelen.
• Les anmeldelse av boka: #Metoo – nok en gang
Anja Sletteland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo, og Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved OsloMet, gjør sitt beste for å rydde opp i jungelen etter Giske-saken. Nå ripper de opp i maktkampen som ifølge forfatterne var den sentrale drivkraften i Giske-saken.
– Hvis noen hadde sagt til meg da #metoo startet at vi i dag, to og et halvt år senere, sitter her uten noen nye saker, hadde jeg ikke trodd det. Mange vil påstå at det er vanskeligere å varsle om seksuelt maktmisbruk nå enn det var før Giske-saken, sier Kristin Skare Orgeret.
– Og det er mye vanskeligere å dekke dette i media, skyter Anja Sletteland inn.
– Det ønsker vi å gjøre noe med, rett og slett. Prøve å finne ut hva som har skjedd. Og få en diskusjon om mulige veier videre, legger hun til.
Maktkampen
Sletteland og Orgeret oppdaget blant annet at maktkampen i Arbeiderpartiet ødela for hele #metoo-delen av saken.
– Det er ikke slik at #metoo er ødelagt og knust i tusen biter for alltid. Det kan limes sammen. Men Giske-saken har gjort det veldig vanskelig for #metoo en periode nå, sier Kristin.
– Det er ikke maktmenneskene som har lidd mest i Giske-saken, for å si det sånn.
– En ting vi kom fram til som en sentral drivkraft i denne saken: Det å bli beskyldt for maktkamp var noe av det verste som kunne skje. Omtrent like skadelig som å bli anklaget for seksuell trakassering. Det ble et Svarteper spill uten like, sier Kristin Skare Orgeret.
Deltakere i spillet var ifølge forfatterne daværende kvinnepolitisk leder, Anniken Huitfeldt, partisekretær Kjersti Stenseng, daværende sekretariatsleder på Stortinget, Hans Kristian Amundsen, nestleder Hadia Tajik, og etter en god stund Trond Giske selv og hans kone Haddy N'jie
– Alt ble lest i en kontekst av en maktkamp, som lekkasjene, sier Anja.
Blant annet kunne VG fortløpende rapportere fra sentralstyremøter i Arbeiderpartiet, hvor blant annet Hadia Tajik leste opp varslene.
– I ettertid har det satt seg en myte om at det bare var motstanderne til Giske som sto for lekkasjer og maktkamp. Det er definitivt ikke riktig, mener de.
Bar Vulkan-saken
Det startet i Hollywood høsten 2017. Filmprodusenten Harvey Weinstein hadde trakassert og forgrepet seg på yngre kvinner gjennom flere tiår. Kritikken spredte seg som ild i tørt gress på sosiale medier.
I Norge skapte #metoo først intense, men konstruktive debatter om seksuelt maktmisbruk i arbeidslivet.
Så dukket Giske-saken opp.
Arbeiderpartiets nestleder ble beskyldt for å ha seksuelt trakassert yngre kvinner i partiet. Sakene eksploderte i media og Giske ble fratatt alle sine politiske verv.
Først og fremst vil Sletteland og Orgeret ha den viktige #metoo-kampanjen inn på rett spor igjen.
– Det er sagt at det var en kulturrevolusjon og den viktigste likestillingskampen siden kvinner fikk stemmerett, sier Kristin Skare Orgeret.
– Vi har forsket på #metoo helt fra starten. Det som fikk oss på sporet av denne boken, var den mye omtalte Bar Vulkan-saken. Folk tolket, opplevde og snakket om den helt forskjellig. Alt handlet om hvordan de oppfattet bakgrunnshistorien og hva som egentlig hadde skjedd med varslingssakene. Vi ble veldig nysgjerrige på hvordan dette egentlig hadde utspilt seg, sier Anja Sletteland.
Forskjellig virkelighet
Framfor alt oppdaget de to forfatterne at det vokste fram tre forskjellige virkelighetsoppfatninger, eller hovedfortellinger om saken.
Det ene var heksejakt-perspektivet, som la til grunn at Giske var blitt utsatt for et skittent maktspill fra sine politiske motstandere og en politisk motivert presse.
Den andre er kampen mot strukturell sexisme, som var et sentralt fokus i den bredere #metoo-debatten. Her ble trakasseringsanklagene mot Giske sett på som et uttrykk for systematisk maktmisbruk som lenge hadde blitt dekket over av partiet.
Den siste var mer pragmatisk orientert, og handlet mest om å redde Arbeiderpartiet ut av den vanskelige situasjonen. Her tolket man Giskes overtramp som et politisk tillitsbrudd.
Så kom altså Bar Vulkan-saken. Den var ikke en #metoo-sak, og handlet ikke om seksuell trakassering.
– Folk tolket saken vidt forskjellig, alt ettersom hvilken bakgrunnshistorie de satt igjen med. Noen mente den var nok et illegitimt angrep på Trond Giske, mens andre mente den var et journalistisk overgrep mot en kvinne, sier Kristin.
– Sett i lys av strukturell sexisme-fortellingen fremsto det som at en mannlig VG-journalist brukte en kvinnes historie til å fremme sin egen agenda. Men ut ifra den siste fortellingen var VG-saken egentlig ganske logisk. Der ble Vulkan-hendelsen tolket i lys av Giskes manglende dømmekraft. Mange mente den viste at han ikke hadde lært noe av varslene mot ham, mener Anja.
– Likevel sitter det igjen en myte om at VG var verst i klassen i denne saken. Men det viser vår forskning er feil. De gikk på en smell ved å presse en kilde på en måte som ikke skal finne sted. Men i et større perspektiv dekket de saken bra, mener Kristin.
Historieforfalskning
Det som har sjokkert retorikeren og professoren aller mest, er all historieforfalskningen.
– Mange myter har satt seg. Og det har forvist hva som har skjedd i denne saken, mener de.
De har pratet med avisredaksjoner som dekket saken, flere av varslerne, samt Trond Giske. Han er ingen kilde, riktig nok.
– Men Anja hadde et veldig informativt møte med ham, sier Kristin.
Etter Bar Vulkan-saken satte Norsk Presseforbund ned et kildeutvalg som skulle se på pressens håndtering av denne saken. Forfatterne er kritiske til «Kildeutvalgets» rapport «Sa hun virkelig det?
Kristin Skare Orgeret mener utvalget i kapittelet om #metoo har sauset sammen anonyme kilder og anonymiserte varslere, som om det skulle være samme sak.
– Det har ført til at det er satt seg en myte om at Giske-saken flommet over av anonyme varslere. Å kalle varslerne anonyme stemmer jo ikke. De var anonymiserte, ja, men alle visste hvem de var. Det gjorde Trond Giske. Det gjorde mediene som satte dem på trykk. Og alle som var med å behandle varslene internt i partiet, sier hun.
Kommer han tilbake ?
– Hvordan kan Trond Giske komme tilbake til politikken?
– Det er opp til Støre som partileder å bestemme sanksjoner. Han og Stenseng, som behandlet saken, har vært redd for å blande jussen inn i dette, for ikke å miste kontrollen og få en lang prosess. Men det var ikke så lurt å knytte saken til politisk tillit, for slik åpnet de for at folkedomstolen får bestemme. Og da fortsetter bare konflikten. Det bør være mulig å komme tilbake etter trakasseringssaker hvis man endrer oppførsel. Når det gjelder varslingssakene har Giske vist mindre respekt for partiets retningslinjer og ledelsens autoritet, mener Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret.
Trond Giske er forelagt påstandene i denne artikkelen, men ønsker ikke å kommentere dette overfor FriFagbevegelse.
Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, har ikke lest boka.
– Jeg har ingen forutsetninger for å kommentere boka. Men #metoo-kampanjen satte søkelys på et veldig viktig tema, seksuell trakassering og maktmisbruk i samfunnet. Det fortjener et like stort fokus framover, sier hun til FriFagbevegelse.
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Bare i Oslo, Viken og Vestfold har ni av ti bygningsarbeidere i bemanningsselskaper mistet jobben etter innføringen av forbud mot innleie fra bemanningsforetak for byggenæringen i Oslo-regionen.
Håvard Sæbø
1200 oppsagt i byggebransjen
Gruvearbeider og tidligere forbundsleder Anita Johansen mener valget ikke var rettferdig. Brede Edvardsen vant med et klart flertall - 124 mot 83 stemmer.
Ylva Seiff Berge
Anita ble kasta som forbundsleder, men fikk aldri vite grunnen
Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.
Hanna Skotheim