Strømprisen
– Folk bør være 1000 ganger mer bekymret for Putin enn for Acer
Daglig leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, mener det ligger i fagbevegelsens DNA å stille krav om nye strømtiltak. Samtidig poengterer han at Jonas Gahr Støre må balansere nasjonens interesser.
Regjeringen må styre unna lettvinte løsninger for å få bukt med de høye strømprisene, mener Trygve Svensson.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia.no
– Dette er ikke tiden for lettvinte løsninger. Å styre etter en pandemi under en krig med utrolig usikre økonomiske tider, er vanskelig. Det ville det vært for enhver statsminister i Norge. Det finnes ingen quick fix for noen statsminister i dagens situasjon, sier Trygve Svensson til FriFagbevegelse.
Han mener det er helt naturlig at forbundene i privat sektor presser på og vil ha en løsning på kraftsituasjonen og de høye strømprisene. Slik forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum og lederen i Industri Energi, Frode Alfheim, gjorde tirsdag.
– Det er helt naturlig at fagbevegelsen trykker på. Det ligger i deres DNA. Det er slik det skal være i arbeiderbevegelsen. Men det er bedre for forbundene i LO at det er en statsminister fra Ap som skal ta avgjørelsen, og ikke en borgerlig regjering, sier Svensson.
– Regjeringen må balansere nasjonale hensyn og ta inn over seg det store bildet, legger han til.
Ikke til luksus
For å bringe et historisk sus over presset mot Jonas Gahr Støre i dagens overopphetede strømopprør, viser han til Einar Gerhardsens selvbiografi etter hovedoppgjøret i 1955.
«Blant arbeiderne var det misnøye fordi det lille lønnstillegget ble spist opp av prisstigningen. Fra fagforeninger, fagforbund og fra LO kom det krav om tiltak for å få prisene ned».
Etter dette ble Gerhardsen sittende 10 år som statsminister.
Svensson mener at regjeringen på kort sikt må få på plass pakker som hjelper næringslivet, med flere langsiktige kraftavtaler.
– I tillegg må vanlige strømkunder være med på laget. Det må finnes en balanse her. Mye dekkes av strømstøtten. Samtidig er det knapphet på strøm. Vi må finne en løsning slik at basisforbruket blir dekket.
I et notat har Agenda blant annet foreslått overfor regjeringen å vurdere å innføre et bunnfradrag hvor forbrukerne kompenseres for all kostnad over 50 øre per kWh for de første 1000 kilowattimene hver måned.
– Jeg tror det vil være ganske ødeleggende hvis det kommer avslørende saker hvor det viser seg at oppvarmet oppkjørsel og badebasseng blir dekket at statens strømstøtte. Det må gå til varme og lys i husene. Samtidig må det gis noen insentiver til strømsparing. Dette er en krevende balanse, mener Svensson.
Tidligere LO-leder: Kraftkrisen er Støres store test som statsminister
Putin har skylda
På spørsmål om Støre er presset opp i et hjørne i forhold til kraftsituasjonen, spiller han heller ballen utenfor landets grenser.
– Putin har satt hele Europa inn i et hjørne. Vi må ikke miste av synet hva som er årsaken til de høyes strømprisene, matvareprisene og inflasjon. Veldig mye har sin årsak at vi har en invasjonskrig i Europa. Det er lett å glemme i døgnflueoffentligheten, påpeker Svensson.
– Vi har en sosial media-offentlighet der vi hopper fra sak til sak. Det er utrolig viktig å ha i mente at dette handler om angrepet på Ukraina. Gass er blitt et geopolitisk maktmiddel. Vi må tenke litt stort, mener han.
– Folk bør være 1000 ganger mer bekymret for Putin enn for Acer. Den ene er en stormannsgal diktator som bruker energi som en del av krigføringen og har skapt denne situasjonen. Der andre er et kjedelig energireguleringsbyrå med hovedkontor i Slovenia som ennå ikke har påvirket norske strømpriser, poengterer Svensson.
– Det vi trenger aller minst i dag er europeiske land som kun tenker på seg selv. Strømprisen i Norge er høy og er et kjempestort problem. Det er like – om ikke enda mer – alvorlig for mange andre land i Europa. Som har dyrere strøm enn oss. Regjeringen må se det store bildet. Gjøre kloke valg, mener Svensson, som trekker fra et sitat fra Martin Tranmæl i så måte:
– Det som er det faktisk riktig å gjøre er det som er taktisk riktig å gjøre. Det vi trenger nå er ikke kjappe men kloke løsninger.
Kommentar: «Strømstøtten må forbedres, men ikke så mye at vi alle straffes med et rentesjokk»
Kan ikke feile
Debatten rundt strømprisen og kraftsituasjonen har skutt fart etter at to forbundsledere i LO altså gikk offentlig ut i FriFagbevegelse og krevde strømstøtte til næringslivet og en maksimal totalpris for husholdningene.
Dagen etter gikk tidligere LO-leder Roar Flaathen ut og sa at strømprisene og kraftsituasjonen blir en prøvestein for Støres ettermæle som statsminister.
Onsdag svarte Støre med å melde at det vil komme et nytt strømløfte og at regjeringen vurderer ordninger for næringslivet.
– Vi er i en situasjon som er ganske ekstrem, sier han til TV 2, og legger til:
– Vi ser på ordninger for de delene av næringslivet som nå har særlig behov.
Målrettede tiltak mot bedrifter og industri var blant kravene Arbeiderparti-lederen fikk fra sine egne ordførere i et møte om strøm tirsdag kved.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) varsler at det vil komme nye strømtiltak. Samtidig påpeker han at feil tiltak kan forverre problemet. Olje- og energiminister Terje Aasland sier til FriFagbevegelse at situasjonen er svært krevende for mange, både folk og bedrifter.
– Det tar regjeringen på alvor. Vi har gjennomført en rekke tiltak, blant annet gjennomført en ordning som reduserer husholdningenes strømutgifter, varslet endringer som gjør det mer gunstig å tilby gode fastprisavtaler, andre forenklinger i strømmarkedet og nye krav til kraftprodusentene. Vi har også varslet at det kommer flere tiltak, sier Terje Aasland.
– Samtidig evaluerer vi situasjonen nøye fordi feil tiltak kan forverre problemet. Det er viktig at vi unngår, legger han til.
Forsker: – Kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas
Nei til makspris
Høyre vil på sin side verken avgrense eksporten eller innføre makspris.
– En makspris på strøm vil i verste fall kunne føre til en enda verre situasjon, med rasjonering av strøm. Det kan føre til at vi ikke har lys i husene. Makspris vil sette markedsmekanismene ut av spill. Det kan få negative konsekvenser, sier energipolitisk talsperson for Høyre, Nikolai Astrup til Klassekampen.
Astrup vil heller ikke regulere eksporten av kraft til utlandet.