MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Loran-C er et navigasjonssystem som dekker havområdene mellom Norge og Svalbard i nord, Jan Mayen og Atlanterhavet i Vest og Frankrike i Sør. De som har jobbet med Loran-C i Norge har levd med faren for nedleggelse i 20 år. Fra 1. januar 2016, er det imidlertid kroken på døra for det norske deltakelsen i navigasjonssystemet.

Det mener de ansatte er en veldig feil beslutning.

– Loran-C er et rimelig og sikkert navigasjonssystem, som er viktigere enn det man tror, sier Stig Olaisen, tekniker og NTL-tillitsvalgt ved Loran-C i Bø i Vesterålen.

Han er en av sju fast ansatte, fordelt på tre stasjoner på fastlandet - i Bø i Nordland, Berlevåg i Finnmark, Værlandet i Sogn og Fjordane. Den fjerde og siste stasjonen ligger på Jan Mayen, og har fire stillinger. I tillegg ligger det stasjoner i Danmark, England, Tyskland, Nederland og Frankrike, som driftes av de respektive landene.

Viktig for sikkerheten

Lenge var Loran-C systemet skipsfarten i dette området måtte stole på. Etter hvert som GPS har blitt mer utbredt, er det flere som mener Loran-C har utspilt sin rolle. Det er feil, mener blant annet de som jobber med systemet.

– GPS er opplagt et godt system, men også det har sine begrensninger, sier Olaisen.

Den mest kjente begrensningen er at GPS-signalet er svakt, og på grunn av avstanden, vinkelen mellom satellittene og jordoverflaten er GPS nær polområdene svært dårlig. Det er deler av dette området det landbaserte Loran-C dekker.

De ansatte mener sikkerhetsaspektet og suverenitet er vel så viktig – og mindre diskutert.

– I dag er vi veldig avhengige av GPS for å få alt til å fungere. Det meste av digital kommunikasjon er avhengig av korrekt tid. Dette blir styrt av presise atomur, som blir synkronisert ved hjelp av GPS, sier Olaisen.

Blir mer sårbar

Skulle GPS-satellittene falle ut, vil det gå ut over blant annet det meste av økonomiske transaksjoner samt all digital kommunikasjon - blant annet mobil og det nye nødkom-systemet.

– Dette vil få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Også Loran-C kan brukes til å synkronisere atomurene, og vil være en trygghet å ha i bakhånd, sier Olaisen.

Loran-C er det eneste gjenværende bakkebaserte regionale navigasjons-systemet som er sammenlignbart med GPS i funksjon.

Olaisen mener Samferdselsdepartementet, som eier Loran-C i Norge, nå legger opp til et sikkerhetssystem hvor alt fungerer – og som ikke tar høyde for at noe kan gå galt.

– Vi vet at solstormer forekommer med jevne mellomrom. Noen av disse kan være så sterke at de har potensiale til å sette ut satellitter for lengre tid. Hva gjør vi da, spør Olaisen.

Enkelt å reparere

Han understreker at han nå snakker om hendelser som ikke er vanlige.

– Jeg skjønner at man ikke til enhver tid kan legge opp til Worst-case scenario. Men dette er hendelser som ikke er usannsynlige, og som i dette tilfellet ikke vil koste så mye å forsikre seg mot, sier Olaisen.

Han tror blant annet mangelen på kunnskap er den største utfordringen. Samfunnsøkonomisk mener han det er lite å spare. Driften av de fire Norske stasjonen, inkludert samfunnet på Jan Mayen, koster 45 millioner kroner. Av dette går om lag 30 millioner kroner til stasjonen på Jan Mayen. Denne stasjonen har også andre oppgaver, og vil være i drift også etter at Loran-C er stengt.

– I realiteten bruker Norge 15-16 millioner kroner i året på å ha et sikkerhetssystem for navigasjon og kommunikasjon i drift. Det er en billig forsikring, sier Olaisen.

Oppgradert og bedre

Begrunnelsen for beslutningen om nedleggelse er i hovedsak at systemet er teknisk utdatert og kostbart å oppdatere. Det er Olaisen bare delvis enig i. Han poengterer at systemet er videreutviklet og fullt mulig å oppgradere med god bruk av det meste av dagens anlegg.

– Storbritannia og Irland har utviklet eLoran og satt dette i full drift og er avhengig av at Norge fortsetter med Loran. USA holder en høringsrunde i disse dagene for å klarlegge bruken av eLoran som et tillegg til GPS. eLoran er på høyde med GPS og gir samlet sett større sikkerhet, sier Olaisen.

Driftskostnadene for eLoran kontra Loran-C er omtrent de samme, men det vil koste noe å oppgradere systemet. I 2011 kostet en full oppgradering til det nye eLoran-systemet omtrent 75 millioner kroner.

– Det vil være en veldig rimelig sikkerhetsløsning. Med en nedskriving på 20 år, vil det koste under fire millioner kroner i året. Samfunnsøkonomisk betaler det seg, fastslår Olaisen.