JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KAN PÅVIRKE TARIFFAVTALENE: – Endringene i arbeidsmiljøloven kan påvirke tariffavtalene, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. Hun mener at loven vil kunne legge noen begrensinger på hvordan lokale avtaler om gjennomsnittsberegning kan implementeres.

KAN PÅVIRKE TARIFFAVTALENE: – Endringene i arbeidsmiljøloven kan påvirke tariffavtalene, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. Hun mener at loven vil kunne legge noen begrensinger på hvordan lokale avtaler om gjennomsnittsberegning kan implementeres.

Martin Guttormsen Slørdal

– Mindre radikalt enn ventet fra Eriksson

Fafo-forsker Kristine Nergaard mener Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven er mindre radikale enn ventet.



12.06.2014
12:00
17.06.2014 10:08

yngvil Mortensen@lomedia.no

katharina.dale.hakonsen@lomedia.no

Fagbevegelsens innflytelse på hvor lenge du kan jobbe blir mindre. Arbeidstilsynet skal bestemme mer. Det skal også arbeidsgivere lokalt.

– Regjeringen lager et alternativ til dagens ordning. Forslaget innebærer at man fortsatt kan søke hovedsammenslutningene om dispensasjon, men at også arbeidstilsynet får utvidet kompetanse til å godkjenne slike ordinger. Dette betyr at hvis de sentrale organisasjonene sier nei - eller hvis arbeidsgiver tror at en søknad ikke blir godkjent, er det mulig å gå via Arbeidstilsynet, forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Dette vil ifølge de nye lovendringene gjelde søknader om arbeidsdager utover 12 timer. I dag går grensa ved 10 timer.

– Det er ikke dermed sagt at Arbeidstilsynet vil være mer «slepphendt». Hvis LO Stat og de andre hovedsammenslutningene mener en søknad om unntak fra loven er uforsvarlig og sier nei, er det ikke gitt at Arbeidstilsynet sier ja, poengterer Fafo-forskeren.

Øker rammene lokalt

Nergaard mener forslagene er mindre radikale enn ventet.

I stedet for å fjerne kravet om at fagforeningene sentralt skal kunne gi dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene, øker regjeringen rammen for hva som kan avtales lokalt.

– Den største endringen som omhandler arbeidstid, og som vil påvirke flest arbeidstakere, er forslaget om å kunne avtale lokalt arbeidsdager på 12 timer. Der har man flyttet makt fra fagorganisasjonene sentralt. Det vil bli større muligheter for å avtale alternative arbeidstidsordninger på den enkelte arbeidsplass. Men de mest ekstreme ordningene vil fortsatt kreve godkjennelse fra sentralt hold eller fra arbeidstilsynet, sier Nergaard.

Kan påvirke tariffavtalene

Hvordan lovendringene vil påvirke tariffavtalene er usikkert, men Nergaard ser ikke bort fra at endringer i arbeidsmiljøloven vil kunne påvirke bestemmelser avtalt mellom fagforeningene og arbeidsgiver.

– Endringene i arbeidsmiljøloven kan påvirke tariffavtalene, sier Nergaard.

Hun mener ikke at loven påvirker avtalene direkte, men at loven vil kunne legge noen begrensinger på hvordan lokale avtaler om gjennomsnittsberegning kan implementeres.

– For eksempel har noen tariffavtaler bestemmelser om normalarbeidstid, og hvilke tidspunkt som utløses tillegg, forklarer Nergaard.

Ulike tariffbestemmelser kan dermed ha betydning for når loven slår ut i lokale ordninger på gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Det fleksible arbeidslivet

– Hva ligger egentlig i arbeidsgivernes og høyrepolitikernes argumenter om fleksibelt arbeidsliv?

– Fleksibilitet høres i utgangspunktet positivt, men det er ulike forståelse av begrepet alt ettersom det er arbeidsgiver og arbeidstaker som bruker ordet. Fleksibilitet for arbeidsgiver kan være å optimalisere bemanningen med utgangspunkt i åpningstider, driftstider og topper, sier Nergaard.

– For den enkelte, meg og deg, er fleksitid ofte et positivt begrep. Vi har for eksempel fleksitid og mulighet for å avspasere. Hjemmekontor gir oss større frihet og fører kanskje til at vi yter mer fordi vi har mulighet til å jobbe mer.

Forskeren mener at for mange arbeidsgivere er fleksitid et gode fordi det gjør arbeidstagerne mer fornøyd og det fører til økt produktivitet.

– Fleksibilitet tolkes ulikt av arbeidsgiver og folk flest. Det som er fleksibelt for arbeidsgiver, er ikke nødvendig det for arbeidstager. Fagbevegelsen er forsiktig med å bruke begrepet fordi man legger ulike forståelser i det.

– Går det fleksible arbeidslivet på bekostning av den ansattes frihet?

– Ikke nødvendigvis. Fleksibilitet gir oss frihet og mulighet til avspasere. Hvis dette er en type fleksibilitet som i all hovedsak er drevet av arbeidsgiver, går det ut over noen. Men vi som styrer arbeidshverdagen vår selv nyter ofte godt av fleksibilitet. Det er ikke noe enten eller svar. Den fleksible bedrift for arbeidsgiver kan føre til økt usikkerhet for midlertididig ansatte med lav formell kompetanse. De kan skiftes ut og leies inn utenfra, forteller Nergaard.

Negative konsekvenser av fleksibilitet

– Den mest ekstreme formen eller en karikatur vil være at arbeidsgiver har en kjernestab, en nedstrippet stab og bruke midlertidig ansatte og innleide arbeidstagere for å ta toppene eller for å utføre oppgaver som ikke er del av kjerneoppgavene. De vil bruke eksterne for ikke å binde opp mer penger enn nødvendig eller for å forplikte seg med faste ansettelser. Jeg mener nok at dette er ikke en beskrivelse av norsk arbeidsliv generelt, men det er ikke vanskelig å finne bransjer og bedrifter der dette i langt større grad enn tidligere er elementer i bemanningsstrategiene.

Arbeidstid

Arbeidstagerne i fengslene har et ønske om å ha lengre vakter enn de har i dag. Dette er komplisert for fagbevegelsen.

– Det er en grunn til at arbeidsmiljøloven har bestemmelse om arbeidstid. Den enkelte kan ønske seg mer fleksibilitet i form av lange dager og mye fri over en periode, men det er ikke sikkert det er det beste for arbeidsmiljøet over tid. Hvis du skal være kynisk, handler mye av uenighet knyttet til arbeidstidsregulering om kompensasjon. Hvor mye kompensasjon skal du få for å jobbe utover normalarbeidsdagen? Hvis folk skal jobbe i helger, skal de har økt kompensasjon. Men det dreier seg også om når folk ønsker å jobbe og å ha fri. Ett godt eksempel er diskusjonen om sykepleierne skal jobbe oftere enn hver tredje helg, kommenterer Nergaard.

– Hva er konsekvensene for de ansatte hvis fagforeningene mister innstillingsretten?

– Dersom du fjerner de sentrale dispensasjonsrettene, får du flere ordninger med lang arbeidstid. For noen er det ønskelige, for eksempel, fengslene. Du vil se større variasjon i ulike avtaler uten at det har så mye å gjøre med kompensasjon fordi mange arbeidstagere har sterke fagforeninger også på lokalt nivå. Dessuten vil vi nok se flere ordninger med lange vakter i bransjer med mange arbeidsinnvandrere, tror Nergaard.

Omstridt

Hun legger ikke skjul på at den sentrale innstillingsretten er kontroversiell. Mister fagforeningen den, vil det føre til flere avtaler med lange arbeidstider og en større variasjon i avtaler.

Nergaard mener det vil være et press fra arbeidsgiver på slike ordninger, og særlig i helsevesenet ser vi at dette også støttes av representanter for brukere eller pårørende.

Men nettopp like ordninger kan også være populære blant medlemmer og arbeidstakere ellers, fordi man får lange friperioder.

– Det er vanskelig å si nei for fagbevegelsen fordi en del medlemmene og arbeidstagere ønsker det, understreker Nergaard.

Arbeidsgiverorganisasjonene vil ha mindre detaljerte reguleringer i arbeidsmiljøloven. Regjeringen ønsker å endre dispensasjonsretten fra de sentrale fagforeningene, forå flytte makt til lokale tillitsvalgte og Arbeidstilsynet.

– Arbeidsgiverne har et ønske om å flytte dispensasjonen nedover og over til individuelle avtaler og dels mindre strengere reguleringer i loven. Arbeidsgiverne stiller spørsmålet hvor streng skal en lov være? De peker på at på et sykehus brytes loven ofte, og mener at det viser at det er på tide å endre lovverket, sier Nergaard.

Krevende for fagbevegelsen

Nergaard tror diskusjonen om arbeidstid kommer til å være krevende for fagbevegelsen framover, mest utad, men også innad.

– I noen bransjer vil fagforeningene møte krav som springer ut fra arbeidsgivers ønske om å utvide driftstidene på grunn av sterk konkurranse, krav om økt lønnsomhet eller at bedriften har mange arbeidsinnvandrere som pendler. I andre bransjer begrunnes slike krav ut fra hensynet til pasienter, brukere eller elever. Motargumentene fra fagbevegelsen kan lett framstilles som at de kun tar hensyn til egne medlemmer. Og i noen tilfeller vil medlemmene ønske ordninger som går lengre enn det forbund og LO mener er forsvarlig. Å forklare et nei fra LO eller det aktuelle forbundet i en slik situasjon er vanskelig. Man kan forsøke å si at når du du er ung og frisk er det gunstig å jobbe lange vakter, men passer det for eldre mennesker? Kan vi diskutere noen av ordningene? Er alle ordningene hensiktsmessig?, spør Nergaard.

Fakta

Grenseland mellom lov og avtaler arbeidslivet:

Arbeidsmiljølovens paragraf 10 setter grenser for alminnelig arbeidstid, overtid, helg- og nattarbeid, og stiller krav til arbeidsplan. Regulerer også hvordan det kan søkes om dispensasjon.

Loven skal verne arbeidstakerne, og legger en ramme for hvor mye som er tillatt. Tariffavtaler har egne bestemmelser, med tillegg for ubekvem arbeidstid.

Blir loven endret, normalarbeidsdagen utvidet og søndag vanlige arbeidsdag kan arbeidsgiver stille krav om å reforhandle tariffavtalen.

Et eksempel er årets forhandlinger mellom Spekter/Vinmonopolet og Handel og kontor. Der krevde arbeidsgiver muligheten for åpne utsalg på jul-, nyttårs-, påske og pinseaften. Dette ble avvist, men Spekter har gjort en protokolltilførsel. Dersom Stortinget vedtar en lovendring som tillater åpne pol disse dagene, vil Spekter innkalle til ny diskusjon.

Et annet eksempel er Ofotbanen. Der jobber ansatte i Jernbaneverket 12-timers nattskift med ti nattskift per måneden denne sommeren. Ved beredskapsutrykning kan arbeidstiden bli 13 timer. Unntaket ble akseptert i drøftemøte lokalt mellom arbeidsgiver og forbund. Deretter ble det søkt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om dispensasjon.

Slik vil arbeidsminister Robert Eriksson endre loven:

Arbeidsdager på 12 timer kan avtales av lokale tillitsvalgte.

Arbeidsgiver kan pålegge deg overtid inntil 15 timer per uke.

Overtid på inntil 20 timer kan avtales av lokale tillitsvalgte.

Arbeidstilsynet kan gi unntak fra loven også for arbeidstakere som ikke er organisert i en av hovedsammenslutningene (LO Stat, YS Stat, Unio eller Akademikerne).

Les også: Blåblå arbeidslivsreform full av sprengstoff

Les også:

Her er den blå-blå arbeidslivsreformen (11.06.2014)

Offensiv LO-leder (12.06.2014)

Spår mer dumping og kriminalitet (13.06.2014)

Arbeidstilsynet får siste ord om arbeidstid (13.06.2014)

Mindre radikalt enn ventet fra Eriksson (12.06.2014)

Krever at Stortinget avviser arbeidslivsreformen (12.06.2014)

LO-lederen: - Jeg er forbannet (11,06,2014)

Venstre sikrer flertall (12.06.2014)

Reform full av sprengstoff (11.06.2014)

KOMMENTAR: A-lag og B-lag i arbeidslivet (11.06.2014)

Arbeidsgiverne: Regjeringen har lyttet (11.06.2014)

Hva sier de i Verdal'n? (11.06.2014)

HK ber Eriksson trekke forslagene (12.06.2014)

Tariffavtalen redder likebehandling (12,06,2014)

HK-Sundnes: Skuffet over Eriksson (11.06.2014)

Arbeidsmandsforbundet: Et angrep på vanlige arbeidsfolk! (11.06.2014)

Fagforbundet: Arbeidsgiverne får bukta og begge endene (11.06.2014)

NTL-Leirvaag: Tempo foran klokskap (11.06.2014)

LO Stat-lederen: Oppskriften på et brutalisert arbeidsliv (11.06.2014)

BAKGRUNN: I dag avslører han framtidas arbeidsliv (11.06.2014)

Regjeringen åpner for lavere vikarlønn (11.06.2014)

LO advarer regjeringen (10.06.2014)

– Bare prat fra regjeringen (10.06.2014)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.06.2014
12:00
17.06.2014 10:08



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Erlend Angelo

Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet kraftig fram i ny meningsmåling. Senterpartiet stuper

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

Ragnhild Lied

Ragnhild Lied

Ole Palmstrøm

Unio vil kreve mer i lønnsvekst


Flere saker