Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Pandemien rammer arbeidslivet hardt og avslører den ekstreme sårbarheten til millioner av mennesker verden over, sier nestleder Kathrine Fauske i LOs internasjonale avdeling.

De skulle ha vært samlet i FN-bygningen i New York til det årlige, to uker lange toppmøtet for å diskutere hvordan FNs 17 bærekraftsmål skal nås.

Nå sitter folk isteden foran en dataskjerm i hjemmene sine rundt om i verden, med malerier, familiebilder og nips i bakgrunnen. De får etter tur strengt tilmålte minutter til å prate. På ett vis er denne møteformen kanskje bra: flere får deltatt. Ikke alle har penger til å reise til New York.

Arbeid og sysselsetting får mye oppmerksomhet på årets møte som varer fra 7. til 16. juli.

Ordet går fra Afghanistan til Finland, via Kina, Sveits, Sør-Afrika og Jamaica til Botswana og Den europeiske union, for å nevne noen få. Representanter for urfolksorganisasjoner, kvinneorganisasjoner og handikaporganisasjoner legger fram sine utfordringer og forslag til løsninger.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De erstattet i 2015 Tusenårsmålene.

De allerede ambisiøse målene er kraftig utfordret av koronapandemien.

Snakker for LO

Den norske delegasjonen er samlet i en sommer-avkjølt konferansesal midt i Oslo sentrum. Her sitter representanter fra departementer, arbeidslivsorganisasjoner, akademia og ulike organisasjoner.

Kathrine Fauske er her for LO. Hun ser inn i kameraet og snakker om at arbeidstakeres rettigheter må være helt i sentrum når landene skal bygge seg opp igjen etter pandemien. En agenda for likestilling mellom kjønnene likeså. Fagforeninger, og ikke bare næringslivet, må involveres i oppbyggingen. Et rettferdig skattesystem og sikkerhetsnett for alle må på plass, sier hun.

Gjør inntrykk

Fauske noterer seg at svært mange i år snakker om nettopp arbeidsliv og tap av arbeid. Mange ungdomsdelegater bringer temaet på banen. Det gjør inntrykk når mange tar opp alle manglene ved landenes sosiale sikkerhetsnett.

Hun sier at LO støtter kravet fra den internasjonale fagbevegelsen om å skape et globalt fond for å hjelpe de mest marginaliserte.

Fauske opplyser om at 400 millioner arbeidsplasser gikk tapt de siste fire månedene, noe som er tall fra FNs arbeidsorganisasjon (ILO).

– Når 100 millioner mennesker kastes ut i ekstrem fattigdom, hva gjør de da? Jo, mange begynner å vandre for å lete etter bedre muligheter og mange av dem vil kanskje ønske seg hit, sier Kathrine Fauske.

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder for nettverket Forum for utvikling og miljø, noterer seg at mange av delegatene snakker et språk som er mer felles i år. Ulikhet er et tema mange flere snakker om, og mange tar opp naturkrisen som verden står overfor, med blant annet tap av artsmangfold. ForUM er et nettverk for over 50 norske organisasjoner.

Depresjon i 2020

En delegat fra Nicarauga omtaler pandemien som «The Great Depression of 2020».

Ulikhetene i verden øker og Verdensbanken anslår at pandemien kan drive så mange som 100 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.

Nesten ti millioner barn kommer kanskje aldri tilbake på skolen, ifølge en rapport fra Redd Barna.

Volden mot kvinner har økt drastisk, og blir under stormøtet omtalt som en «skyggepandemi».

Nesten 3,5 milliarder mennesker lever uten sosialt sikkerhetsnett.

Det er jobbkrise, matkrise, helsekrise, uønskede svangerskap, barn som tvinges til å gifte seg. Alt dette forteller menneskene på skjermene om.

Verden må være modig

Alle rammes av pandemien, men på svært ulikt vis. Sårbare grupper, som arbeidstakere uten kontrakt og i uformell sektor, har blitt tvunget enda mer ut på ytterkanten.

Arbeidet med bærekraftsmålene er satt kraftig tilbake. Kan de enorme ulikhetene som nå er blottlagt etter hvert skape endring til det bedre? FN selv mener at med «modige skritt» så kan verden styres tilbake på sporet av målene, for tiden er overmoden for et systemskifte der både folk og planet blir tatt hensyn til.

Vanskelig innen 2030

Inge Herman Rydland er spesialrepresentant for 2030-agendaen i det norske Utenriksdepartementet. Han bærer en fargerik, rund brystnål som symboliserer de 17 bærekraftsmålene. Rydland mener en bare må innse at tidsrammen for å nå målene innen ti år er under kraftig press, men at det ikke har vært et tema for dette møte. FNs generalforsamling, som godkjente 2030-agendaen, starter i september.

Rydland skal påse at Norge følger opp målene i det internasjonale arbeidet. Nylig fikk kommunal- og moderniseringsminister Nikoali Astrup ansvaret for å skape fortgang i arbeidet med agendaen her hjemme. Norge skal nå lage en nasjonal handlingsplan for å nå målene.

Her hjemme må vi blant annet redusere matsvinn og redusere klimagassutslipp for å nå målene.

– Den store misforståelsen har vært at målene bare handler om de andre og fattigere landene. Mens tusenårsmålene ble laget for utviklingsland som trengte hjelp, så peker 2030-agendaen like mye tilbake på oss. Alle land har noe å forbedre, sier Rydland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LYTTER: Nestleder Kathrine Fauske i LOs internasjonale avdeling (t.h.) og Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø. Begge er med i den norske delegasjonen. Her står de «på gangen» og lytter til innlegget fra Universitetet i Tromsøs representant.

Anne Siri Renå

På egne premisser

Han innrømmer at arbeidet med målene hadde en «trang start», men at omorganiseringen i vår vil bidra til resultater.

– Næringsliv og organisasjoner involverer seg mer. Bærekraftsmålene er inne i læreplanen fra barneskole til videregående, og er på vei inn ved universiteter og høyskoler, og i kommunesektoren, forteller Rydland.

Én ting vi som enkeltpersoner eller bedrifter kan gjøre her i Norge, er å se på om vi kan redusere forbruket vårt, sier Rydland, og viser til mål 12 om ansvarlig konsumpsjon og produksjon.

FNs 193 land har alle forpliktet seg til å jobbe for å nå de 17 målene og 169 delmålene – på egne premisser. Norge er blant giverlandene som bidrar til at land i utvikling kan realisere målene innenfor rammene som de selv har, opplyser Rydland.

Føler eierskap

Kathrine Fauske i internasjonal avdeling trekker fram målene som er knyttet til anstendig arbeid, likestilling, klimaendringer og ulikhet, som spesielt viktige for LO.

– Vi føler eierskap til bærekraftsmålene når norske myndigheter inviterer oss til å bli involvert, sier Fauske.