Knut Johansen (t.v) og Stian Rasmussen fører RS «Sjømann» ut i havnebassenget ved Stavanger.
Christine Skårberg Dahl
– Vis sjøvett i sommer!
Det er sommer og sol. Tid for late dager både til lands og til vanns. For å trygge livet på sjøen er RS «Sjømann» og det frivillige mannskapet i Stavanger om bord, klare til å rykke ut når det trengs.
csd@lomedia.no
RS «Sjømann» er Norsk Sjømannsforbunds bidrag og båt til Redningsselskapet. I 2010 gikk landsmøtet til forbundet inn og bevilget 8,5 millioner kroner til et nytt fartøy av topp moderne kvalitet. I fjor høst var båten inne for oppgradering hos produsenten i Sverige. Nå er den tilbake på sjøen hjemme i Stavanger.
– Båten er så godt som skreddersydd etter våre ønsker, og er en moderne og fremtidsrettet modell på en redningsskøyte. Da vi hadde den inne på verkstedet fikk vi gjort flere justeringer som vi mente var nødvendig for våre behov, sier leder Stian Rasmussen.
I mai var «Sjømann» ferdigjustert og klar til å fungere som fartøy for det frivillige redningskorpset som er stasjonert i Stavanger.
– Nå går båten som normalt, og vi er kjempefornøyde, sier Rasmussen.
Vis sjøvett
«Sjømann» er en av totalt 41 operative redningsfartøyer som opererer langs norskekysten. Redningsselskapet består av faste ansatte og frivillige korps. Av drøyt de 60 frivillige i Stavanger, rullerer fire mann på hvert skift. Alle er kvalifiserte til å føre fartøyet, og alle har de nødvendige sikkerhets- og livredderkurs som kreves for å være en del av Redningsselskapets tropp. Nå går hele troppen inn i kanskje den aller travleste tiden til sjøs. Flere nyter båtlivet nå i fellesferien, og det blir mange flere fritidsbrukere å se på fjorden.
– Bare her i Ryfylke-bassenget ser vi at det begynner å ta seg opp. I disse tilfellene er det greit å være godt synlige på sjøen og det er vi med RS «Sjømann», slår styremedlem og operativ leder, Knut Johansen, fast.
For det er nemlig slik at de travleste dagene for troppen om bord RS «Sjømann» er på godværsdager.
– Det er disse dagene folk er ute på sjøen, og det er ved disse anledningene ting som oftest skjer, sier Rasmussen.
De fleste oppdrag som «Sjømann» får, er fra båtførere som har havnet i trøbbel, som for eksempel motorhavari.
– Vi bistår med hjelp med å få start på båten igjen. Vi kan også slepe båter hvis det er nødvendig. Det kan bli mange slike oppdrag i løpet av en fin sommerdag, sier de to.
Deres oppfordring til alle som skal ut på sjøen er enkel: Vis sjøvett.
– Det er jo som med fjellvettreglene, meld fra hvor du har tenkte deg og oppgi gjerne når du ser for deg å komme hjem. Skulle noe skje, og du ikke kommer tilbake til avtalt tid, kan de du har meldt i fra til ringe nødnumrene og gi beskjed, sier Rasmussen og Johansen.
De har samme oppfordring til de som er om bord også.
– Ring et av nødnumrene eller nummer 120 til kystradioen, hvis du skulle få trøbbel. Vær klar på hvor du befinner deg. Da kan vi spore deg opp lettere og hjelpen kommer raskere frem. For assistanse eller råd og tips om vær og båtliv kan du ringe skøytene direkte eller Redningsselskapets servicetelefon 02016, sier Rasmussen og Johansen.
Forebygging
Men det er ikke bare motorhavari mannskapet på «Sjømann» må være beredte å håndtere. I dag har enda flere fått seg båt. Fartøyene er større og det er flere hestekrefter der ute på sjøen nå enn bare for noen få år siden. Med dette kan også mer alvorlige hendelser og ulykker skje. Også her oppfordrer Rasmussen og Johansen å være fornuftige.
– Dessverre så er det slik at redningsvest ikke er påbudt i båt. Vi hadde håpet på at dette skulle skje i år, særlig da vi vet at med vest dobles overlevelsessjansene hvis man skulle falle i sjøen, opplyser Rasmussen.
Hvert år kjører Redningsselskapet kampanjer på dette.
– Det vi ser er at det er den yngre generasjonen som er flinkest. Her er bruken langt mer utbredt. Foreldrene ser vi er flinkere nå til å ha vest på ungene sine, men ikke så ofte på seg selv. Den gruppen som synder mest er menn på 45 år og oppover. Det er nok dessverre slik at noen overvurderer sine egne evner der ute på sjøen. Disse er det viktig å forklare hva konsekvensene kan bli dersom uhellet skulle være ute, forklarer Rasmussen.
Skulle noe virkelig alvorlig skje vil Redningsselskapet sørge for hjelp.
– Da har vi løpende kontakt med ambulansetjenesten, og gjør vårt for å redde liv som er i fare, sier de to.
Travel periode
Nå er høysesongen i gang, og Rasmussen og Johansen regner med at de ikke kommer til å bli arbeidsløse i år.
– Nei, det er vi ikke redde for. Stadig flere kombinerer ferien sin med hytte og båtliv, og vi vil nok få nok å holde på med. Vår oppfordring er å bruke sunn fornuft, og være flinke til å bruke redningsvest. Med vår kampanje «Ingen å miste» håper vi at vi har nådd ut til flere. Uansett folk skal vite at Redningsselskapet er der for dem hvis uhellet skulle være ute, avslutter Rasmussen.
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø