Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Medlemmene i Akademikerne og Unio er i streik, mens LO og YS har sagt ja til tilbudet fra staten.

 1. Hva er Akademikerne og Unio uenige med arbeidsgiverne om?

Arbeidsgiveren, staten, har ønsket én tariffavtale i staten. Staten mener at to tariffavtaler kan føre til at ansatte som utfører identiske oppgaver får ulik lønn.

Akademikerne og Unio ønsker å beholde sin avtale, for det fører til at deres medlemmer får bedre lønn enn om det er én felles avtale for alle statsansatte.

2. Hvorfor er ikke LO Stat og YS Stat i streik?

LO Stat og YS Stat mener det skal være én tariffavtale i staten. LO og YS synes mer av den økonomiske ramma skal fordeles i de sentrale forhandlingene, men de har gitt seg på dette, fordi de synes det er viktigere med én tariffavtale. Staten ved statsråd Karianne Tung (Ap) er enig med LO og YS om dette.

Det største forbundet i LO Stat, stemte nei til forslaget fra staten. Det foreligger derfor ikke noen endelig avtale mellom Staten og LO Stat før resultatet av uravstemningen er ferdig 20. juni.

3. Hvorfor er det to tariffavtaler?

Akademikerne har lenge ønsket at en større andel av de økonomiske tilleggene skal forhandles lokalt. De mener at det vil gi deres medlemmer bedre lønnsutvikling. I 2016 etter at Høyre ble det ledende regjeringspartiet, fikk Akademikerne en egen avtale, der alle tilleggene skal forhandles lokalt.

De tre andre arbeidstakerorganisasjonene, LO, YS og Unio, fortsatt med den gamle avtalen.

I 2022 bestemte Unio seg for å gå over til Akademikernes avtale.

4. Hvilken av de to tariffavtalene i staten er størst?

Akademikerne har 43.000 medlemmer

Unio har 36.000 medlemmer

LO har 43.000 medlemmer

YS har 25.000 medlemmer

Det betyr at Akademikerne og Unio til sammen har 79.000 medlemmer, mens LO og YS til sammen har 68.000 medlemmer som jobber i staten.

Siden de uorganiserte følger den avtalen som er størst på virksomheten er det 95.248 av de ansatte i staten som er omfattet av Akademikerne eller Unios tariffavtale. 69.599 er omfatteet av LO og YS' tariffavtale. (Se spørsmål 13).

5. Hvor mye tjener de statsansatte?

De ansatte i staten som jobber på tariffavtalen til Akademikerne og Unio tjener i gjennomsnitt 741.799 kroner i året.

De ansatte i staten som jobber på tariffavtalen til LO og YS tjener i gjennomsnitt 673.754 kroner i året.

6. Hvem har hatt den største lønnsveksten?

Lønnsveksten i staten ble i fjor anslått til 6,4 prosent. Lønnsveksten for alle grupper i Norge i 2023 ble 5,3 prosent. Industriarbeiderlønningene økte med 5,0 prosent.

Ansatte organisert i Akademikerne og Unio hadde en lønnsvekst på 6,0 prosent i fjor. Ansatte organisert i LO Stat og YS Stat hadde en lønnsvekst på 6,8 prosent i fjor.

Årsaken til denne forskjellen er at nesten alt forsvarspersonell er organisert i LO og YS. Forsvaret hadde på grunnen av krigen i Ukraina mange og lange øvelser. Dette utløser store tillegg.

Hvis en trekker fra disse tilleggene, hadde ansatte i staten som er organisert i LO og YS, en lønnsvekst på 5,6 prosent i 2023.

7. Hvorfor er dette oppgjøret et politisk oppgjør?

Høyres stortingsrepresentant Anna Molberg har uttalt seg slik til Nettavisen: «Vi uttaler oss normalt ikke om konflikter i arbeidslivet, men regjeringen har valgt å gjøre akkurat denne konflikten blodpolitisk.»

Høyresida har alltid vært for individuelle rettigheter, og individuell lønn. LO og venstresida har i utgangspunktet vært for minst mulige lønnsforskjeller. Dette oppnås best med sentrale forhandlinger, noe som også hindrer «trynetillegg», der lønna gis etter sjefens forgodtbefinnende.

Akademikerne har lenge krevd at mest mulig av lønnstilleggene skal gis lokalt. I tillegg til at det gir best lønnsutvikling for deres medlemmer, mener de at dette er viktig for å rekruttere flere med lang utdanning til staten.

I 2016 sa Høyre ved daværende statsråd Jan Tore Sanner ja til en egen avtale for Akademikerne.

I 2022 ville også Unio ha en slik avtale. I Unio er det spesielt Forskerforbundet som har vært for en slik avtale. Forskerforbundet var med i Akademikerne fram til 2005.

8. Hva har Stortinget bestemt?

Vanligvis er det et vanntett skille mellom politikerne og de som forhandler i tariffoppgjøret. Politikerne blander seg ikke inn i lønnsoppgjørene uten at de blir invitert inn av partene. Men statsoppgjøret er annerledes fordi staten er arbeidsgiver, og det har vært vanlig at Stortinget behandler resultatet av tariffoppgjøret i staten.

Arbeiderpartiet mener som arbeidsgiver at det er best med én tariffavtale som gir ansatte som utfører de samme oppgavene, lik lønn.

Regjeringen følger stortingsvedtaket. I juni 2022 vedtok flertallet på Stortinget å be regjeringen starte arbeidet for å oppnå likelydende tariffavtaler for de statsansatte.

Høyre og Venstre forsvarer sitt standpunkt, mens Arbeiderpartiet forsvarer sitt.

9. Stortinget vedtok i juni 2022 å be regjeringen sette ned et utvalg som skulle vurdere lønnssystemet i staten. Har utredningen kommet?

Nei, Unio og Akademikerne ville ikke delta i utvalgsarbeidet da de mente at Stortingets vedtak om å arbeide for én tariffavtale i staten la for stramme føringer på utvalgsarbeidet.

Utvalgsarbeidet kom aldri i gang.

10. Er statens krav om én tariffavtale et angrep på organisasjonsretten som er grunnlovsfestet?

Høyre og Venstre har uttalt at det statsråd Karianne Tung gjør ved å kreve én tariffavtale i staten, er et angrep på den grunnlovfestede organisasjonsretten.

Dette er feil. Alle har rett til å melde seg inn i hvilken organisasjon de ønsker, slik det er slått fast i grunnloven.

At arbeidsgiveren har en mening om hvordan en tariffavtale skal utformes er en normal del av tarifforhandlingene.

Ingen har ment at stortingsvedtaket fra juni 2022 strider mot grunnloven.

11. Hva er forskjellen på sentrale og lokale tillegg?

Sentrale tillegg kan gis på to måter enten som prosenttillegg eller som kronetillegg. Det er ganske vanlig at det gis tillegg i kroner til de med lavest lønn, mens de med høyere lønn øker lønna med en bestemt prosent.

Disse sentrale tilleggene gis til alle som er omfattet av denne tariffavtalen.

Det er vanlig i de aller fleste tariffområder at det gis lokale tillegg.

I staten gis det lokale tillegg etter tre ulike bestemmelser. De forhandlingene som gjelder alle i virksomheten, lederne og der hvor det er særlig grunnlag.

I årets oppgjør som LO Stat og YS Stat har sagt ja til, er det satt av en økonomisk ramme for oppgjøret som skal gi 5,2 prosent lønnsvekst. 75 prosent av dette skal fordeles lokalt.

Unio og Akademikerne streiker for at alt, 100 prosent, skal fordeles lokalt.

12. Hvilke grupper er organisert i Akademikerne Stat?

For å være organisert i Akademikerne må du ha en høyere akademisk grad, mastergrad eller høyere. Eksempler på dette er jurist, økonom eller sivilingeniør.

NITO som er en uavhengig fagorganisasjon for ingeniører, forhandler sammen med Akademikerne i staten

Unio organiserer grupper med minst treårig utdanning etter videregående skole. De viktigste Unio-gruppene i staten er politiet og forskerne.

Det største LO-forbundet i staten er NTL som organiserer på alle nivåer i statsadministrasjonen, direktoratene og tilsynene. Andre store grupper LO-organiserte er de ansatte i universitets- og høyskolesektoren, fengselsansatte, ansatte i Forsvaret og ansatte i det statlige barnevernet.

YS Stat organiserer stort sett de samme gruppene som LO Stat. Nesten alle tollere er YS-organisert.

13. Følger de uorganiserte LO Stat og YS Stat eller Akademikerne og Unio?

Stortinget vedtok i juni 2022 at de uorganiserte i staten, skal følge den avtalen som har flest medlemmer i den enkelte virksomhet.

staten har til sammen 191 virksomheter hvor det føres lokale forhandlinger. I 151 av dem er Akademikerne og Unio størst. I 40 av dem er LO og YS størst.

14. Kan det bli tvungen lønnsnemnd i den pågående streiken med Akademikerne og Unio?

Ja, hvis det er fare for liv og helse eller store samfunnsmessige verdier stå på spill, kan regjeringen gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Et slikt vedtak betyr at det blir ulovlig å streike videre.

Mange grupper som er omfattet av konflikten utfører oppgaver som gjør at det kan bli fare for liv og helse eller store samfunnsmessige konsekvenser av streiken. Det innebærer at de som vedtar streikeuttaket i Akademikerne eller Unio, kan øke faren for tvungen voldgift, eller styre unna.

15. Hva vil resultatet av en tvungen lønnsnemnd bli?

Når Stortinget har vedtatt tvungen lønnsnemnd, er det Rikslønnsnemnda som vedtar resultatet.

Rikslønnsnemnda består av tre nøytrale dommere, og en fra hver av partene i konflikten. I tillegg har LO og NHO hvert sitt medlem uten stemmerett.

Rikslønnsnemnda er kjent for å være konservativ, ikke vedta store endringer.

I dette tilfellet kan rikslønnsnemnda bestemme at dagens ordning med to ulike tariffavtaler, videreføres.

Men det er også vanlig at nemnda tar utgangspunkt i det siste forslaget som noen av partene har sagt ja til.

I dette tilfellet ville det innebære at nemnda vil vedta at det er regjeringens siste tilbud om én avtale som gjelder.

Det vil i så fall tvinge Akademikerne og Unio over på den avtalen de har sagt nei til. 

Rettelse:

Vi rettet i saken 29.mai kl. 10.00 med å korrigere tallene i spørsmål 4.

Vi føyde til et avsnitt i spørsmål 2 29.mai kl. 10.00 med at NTL hadde stemt nei i forhandlingsutvalget.