JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar:

«25 år etter folkets EU-nei»

Sju av ti nordmenn sier i dag nei til at Norge skal bli medlem av EU.

Sju av ti nordmenn sier i dag nei til at Norge skal bli medlem av EU.

Wikimedia Commons

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

Saken oppsummert

28. november 1994 sa det norske folket nei til planen om å slutte Norge til EU.

kjell.werner@anb.no

52,2 prosent av velgerne vendte tommelen ned for norsk EU-medlemskap. Det hører med til historien at det ble nei også i 1972. Den gang var det EF (eller EEC om man vil) som sto på dagsordenen. Omkampen i 1994 dreide seg om noe enda mer omfattende der ordet union også var med i navnet, ikke bare i gavnet.

Strategene i Gro Harlem Brundtlands regjering sørget for at folkeavstemningene i Finland og Sverige kom før den norske. I våre naboland ble det ja til EU, men det såkalte svenskesuget virket ikke. Dette lokkemiddelet ble mer et mislykket forsøk på å presse Norge inn i EU.

Følg oss på Facebook

I opptakten til EU-avstemningen i 1994 ble EØS-avtalen en realitet. Ihuga EU-tilhengere så på EØS som en overgangsordning, andre hadde mer tro på EØS som en mer varig reserveløsning. Historien har vist at EØS har blitt det siste. Norge har blitt trekvart EU-medlem uten stemmerett i Brussel. Mange vil hevde at det ville ha blitt ja i folkeavstemningen i 1994 dersom ikke EØS hadde kommet på banen som en forkludrende faktor. Det blir etterpåklokskap og en analyse som ikke kan etterprøves.

EU-debatten har i for stor grad dreid seg om økonomi. EU som er fredsprosjekt har dessverre kommet mer i bakgrunnen. Det samme gjelder miljøutfordringene. På den annen side har britenes brexit gitt norske EU-motstandere vann på mølla.

Norge er i dag, på godt og vondt, sterkt knyttet til EU-området gjennom EØS-avtalen. Denne avtalen sikrer Norge adgang til EUs indre marked med EUs fire friheter, altså fri bevegelse av varer tjenester, kapital og personer. Unntakene er norsk landbruk og fiskeriressursene.

Men EØS er mye mer enn en handelsavtale. Det er en dynamisk avtale som sikrer like spilleregler for samkvem av forskjellig slag. Gjennom EØS kan for eksempel en trailer med fisk fra Nord-Norge kjøre uhindret til Frankrike, basert på Mattilsynets godkjenning i Norge.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

EØS-avtalen har solid oppslutning her til lands. Sju av ti nordmenn mener det er en god avtale. Når det gjelder holdningen til EU er bildet omvendt. Sju av ti nordmenn vender i dag tommelen ned for et norsk EU-medlemskap. Motstanden mot EU har økt jevnt og trutt de siste 25 årene.

Hvorfor har situasjonen blitt slik? En del av svaret finner vi i det faktum at EØS-avtalen har sikret Norge en solid bunnplanke i forholdet til EU. Samtidig har oljerikdommen sørget for at Norge er et rikt land med gode velferdsordninger. Da er det lett å være seg selv nok.

Warning