Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Smittesituasjon og nedstenging har skapt og skaper utfordringer for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Derfor er regjeringen og SV enige om at det skal være mulig å få innvilget arbeidsavklaringspenger fra 1. februar og ut juni uten å påvirkes av regelen om karensår. Dette er en overgangsordning, og det jobbes med en varig ordning.

Et lovforslag om permanente endringer i AAP-regelverket ble nylig sendt på høring. Regjeringen foreslår blant annet å permanent fjerne karensperioden på ett helt år i AAP-ordningen, fra 1. juli 2022. Høringsfristen er 4. mars. Det er flertall på Stortinget for denne endringen.

– Jeg både håper og tror at SV støtter dette. I opposisjon har de i alle fall vært opptatt av å fjerne karensdagene, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) til FriFagbevegelse.

Overgangsordning

Regjeringen har i tillegg allerede etablert en overgangsordning for å sørge for at mottakerne får mulighet til å beholde ytelsen inntil videre. Det vil si fram til karensåret er historie til sommeren.

– Vi ser likevel behovet for en overgangsordning for å unngå at personer på AAP faller ut av ordningen før de er ferdig avklart. Målet er helt klart at flere skal få avklart sin situasjon og hjelpes tilbake i jobb, sier Tajik.

Arbeiderpartiet har vært mot karensåret, som partiet mener er en usosial ordning. Regjeringen foreslår å fjerne dette permanent fra 1. juli. Men allerede nå – fra 1. februar vil det altså være mulig å få AAP uten å være begrenset av et karensår.

– Regelendringene som ble iverksatt i 2018 har vært for strenge. Mange har opplevd å være i en svært vanskelig livssituasjon samtidig som de har blitt kastet ut av en ordning de håpet skulle gi svar på veien videre i livet. Derfor er vi i Hurdalsplattformen tydelige på at regjeringen vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Åpner sakte igjen

Selv om samfunnet nå har åpnet opp igjen, er det fortsatt noen koronatiltak som gjelder. Blant annet gjelder ordninger for dagpengeregelverket og selvstendige til slutten av mars. Så er planen at jo nærmere du kommer normalsituasjonen i forhold til smitteverntiltak, skal det samme gjelde for økonomiske tiltak.

– Målet er at flere får sjansen til å få et fotfeste i arbeidslivet. Vi ser at vi har en svak sysselsettingsvekst. Målet er helt klart å inkludere flere inn i arbeidslivet. Derfor skal vi også evaluere hele ordningen for å skaffe mer kunnskap om hvordan vi best kan hjelpe flere, sier Tajik.

Denne skaper debatt: Kronisk syke Elin har ventet i 16 år på avklaring fra Nav. Dette svarer ministeren

4 av 10 er ute

Mandag møtte hun partene i arbeidslivet i Kontaktutvalget. Der var hennes budskap at arbeidsgiverne må bli flinkere til å inkludere langtidsledige i arbeidslivet.

– Når fire av 10 som står utenfor arbeidslivet har vært uten jobb i over ett år, må flere inkluderes i arbeidslivet. Jeg ser at dette er mulig. Min oppgave er å bidra til å sette Nav i stand til å følge opp dette, i tillegg til å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, sier Tajik.

– Når vi opphever karensåret handler det også om å øke folks sjanse til å bli avklart for arbeid, poengterer Tajik.

Aktuelt: Strømpris og renteøkninger kan føre til heftige lønnskrav. Nå krever Listhaug hjelpepakke