NTB

– Vi foreslår at staten bidrar til å dempe lønnsveksten gjennom å sette ned avgiftene på drivstoff, mat og strøm, sier Sylvi Listhaug.

Lave renter under pandemien har dratt prisene på dagligvarer og drivstoff opp, og en varslet renteøkning utover året kan gjøre livet vanskeligere for de som sitter med lån. I tillegg har konflikt i Europa og gassmangel bidratt til rekordhøye strømpriser, som reduserer lønnstakeres kjøpekraft.

Arbeidstakersiden har varslet krav om kjøpekraftsøkning i årets oppgjør, mens NHO-sjef Ole Erik Almlid har advart mot en lønnsspiral som gir næringslivet enda høyere utgifter.

Redusert matmoms og strømstøtte

Frp-lederen kom onsdag med forslag i Stortinget om å bidra til å dempe lønnsveksten gjennom redusert matmoms, forlenget strømstøtte med makspris og reduserte drivstoffavgifter.

– Det kommer til å ramme bedriftene knallhardt hvis lønnsoppgjøret blir så høyt som det ser ut til, sier hun.

Les hva Støre svarer på Listhaugs utfordring lenger ned i saken

Kommentar: «Vi bør få lik strømpris i hele landet»

Støtte fra Rødt

Rødts Mimir Kristjansson sier hans parti har foreslått akkurat det samme som Listhaug tidligere.

De støtter forslaget fra Frp-lederen.

– Dette er en ekstraordinær situasjon som krever helt ekstraordinære grep. Hvis ikke politikerne foretar seg noe, vil resultatet enten bli reallønnsnedgang eller bedriftsdød. Folk flest trenger mer i lønningsposen for å betale strømregninga, uten at bedriftene nødvendigvis har de pengene å avse, sier Kristjansson i en epost til NTB.

Han sier dagens situasjon ikke går opp.

– Bedrifter flest har ikke fått noen som helst strømkompensasjon så langt. De sitter på strømregninger langt utover det vanlige. På toppen av dette møter de nå rettferdige, men høye lønnskrav fra folk som sliter med økonomien. Det går ikke opp, og da er det tafatt av regjeringen å gjemme seg bak at man ikke skal blande seg inn i lønnsoppgjøret. Dette er en politisk skapt krise, som må løses politisk.

Debatt: «Ta strømmen tilbake i folkets makt!»

Støre svarer Listhaug

Jonas Gahr Støre svarer følgende på utfordringen fra Sylvi Listhaug:

– Frps opplegg er å blande seg inn i lønnsforhandlingene, det ønsker ikke regjeringen.

– Folk flest har fått mindre å rutte med på grunn av den prisgaloppen. LO, ved Fellesforbundet og Jørn Eggum, er klar på at kravene nå er styrket kjøpekraft. Det er krav nummer én, sa Listhaug.

Støre avviser dette, og påpekte blant annet at strømstøtteordningene og kutt i skatter for dem med normale inntekter allerede gir mange mer å rutte med.

– Vi går inn i et lønnsoppgjør som er stort og omfattende, og i en krevende tid. I et slikt oppgjør er regjeringen klar: Partene har ansvaret for å sette seg ned å forhandle, på grunnlag av det som er situasjonen i økonomien, sier Støre.

Statsministeren sa videre at utsiktene for norsk økonomi ser bra ut i 2022, men at mange rammes av høye strømpriser.

– Lønnsoppgjøret vil avgjøre hva lønnsutviklingen blir for arbeidsfolk, basert på forhandlinger og de kravene og tilbudene som kommer i forhandlingene. Det er måten å gjøre det på. Det kan ikke være slik at det skal være staten og regjeringens ansvar å ligge i forkant av et lønnsoppgjør, og beregne hva som skal til for å nå mål som Frp måtte sette seg for kjøpekraft, oppsummerer Ap-lederen.