ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Etter at forbundssekretær Jan Sivertsen meldte overgang til Handel og Kontor, oppstod det et ledig verv som forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet. Valget vil stå på representantskapsmøtet på Gardermoen i morgen, og det er kun to kandidater å velge mellom.

Den ene er Peter Hansen som har vært foreningssekretær i Oslo Transportarbeiderforening siden 2009. Den andre er bussjåføren Torgeir Thorsen som også er organisasjonsarbeider i 60 prosent stilling og nestleder i Rogaland Transportarbeiderforening.

Geografisk spredning

Under forbundsstyrets behandling i mai, ble Peter Hansen innstilt som ny forbundssekretær, men avgjørelsen gjøres gjennom valg på representantskapsmøtet. I dag ledes Transportarbeiderforbundet av et arbeidsutvalg med én fra Oslo Transportarbeiderforening, én fra Finnmark Transportarbeiderforening og en fra Norsk Havnearbeiderforening. Sivertsen som nettopp har begynt som regionleder for Handel og Kontor på Vestlandet, kom fra Vestnorsk Transportarbeiderforening, mens de resterende forbundsekretærene komme fra henholdsvis Vestfold/Telemark, Oppland og to fra Oslo Transportarbeiderforening.

Det er nettopp det faktum at Oslo Transportarbeiderforening vil sitte med halvparten av personene i forbundets ledelse dersom Peter Hansen blir valgt, som bekymrer Torgeir Thorsen.

– Skal man bytte ut en bergenser med en fra Indre Østland, blir forbundsledelsen mer sentralisert. Det synes jeg ikke er bra. Jeg synes forbundet skal passe på geografisk spredning, sier rogalendingen.

Han understreker samtidig at dette ikke må sees på som noe personlig angrep på Peter Hansen.

– Jeg har ingen som helst bakgrunn for å si noe negativt om Peter Hansen. Dette har ingenting med ham å gjøre, og da jeg ble spurt om å stille, visste vi ikke om Hansens kandidatur, sier Thorsen.

– Egenskaper viktigst

Peter Hansen er ikke overrasket over at geografi vil bli et tema når man skal velge ny forbundssekretær, men han advarer mot å gjøre det til et hovedpoeng.

– Det bør ikke bety noe hvor man kommer fra geografisk sett. Det er viktigere hvem du er og hva slags jobb du kan gjøre for forbundet som må må veie tyngst. Jeg mener det er en fordel å komme fra en stor forening hvor vi er vant til å håndtere mange og kompliserte saker, ofte fra start til mål. Jeg har allerede behandlet saker for forbundet grunnet kapasitetproblemer på hovedkontoret, sier Hansen.

– Bør ha busstilhørighet

En del med bussbakgrunn vil nok likevel hevde at det trengs en med bransjeerfaring fra buss, siden både tidligere leder Roger Hansen som trakk seg i februar, og nå avgått forbundssekretær Jan Sivertsen, tar med seg sin erfaring fra den bransjen ut av forbundet.

– Når vi har mistet to av de mest sentrale personene i forbundet med bussbakgrunn, mener jeg det er veldig naturlig at det kommer inn en person med slik bakgrunn. Det har også med spredning i bransjetilknytningen i forbundets ledelse å gjøre, sier Thorsen.

Heller ikke det argumentet kommer uventet på hans motkandidat, Peter Hansen.

– Jeg skjønner at det vil komme en diskusjon på bransjetilknytning når to bussfolk er borte fra forbundet, men vi vet ikke hvordan arbeidsfordeling det blir. I Oslo Transportarbeiderforening har vi erfaring fra de fleste bransjer, og jeg har lett for å sette meg inn i tariffavtaler i de bransjene jeg ikke kommer fra selv. Så bransjetilknytningen bør ikke ha all verden av betydning, poengterer Hansen.

Vil ha med øst-europeere

Hansen har før sekretærvervet i Oslo Transportarbeiderforening ti år som klubbleder i NorCargo bak seg, og 17 år som ansatt på NorCargo-terminalen. Han var også med å bygge opp landsutvalget i NorCargo, og mener bakgrunnen hans gjør ham godt egnet til å bli ny forbundssekretær.

– Jeg trives godt i Oslo Transportarbeiderforening, men føler at jeg kan gjøre en god jobb for forbundet. Jeg har jobba mye med rettighetene til midlertidig ansatte og har hatt mye med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa å gjøre. Der føler jeg forbundet må få en bedre strategi for å innvolvere og engasjere dem. Øst-Europerne er en stor gruppe arbeidstakere som vi ikke har fått tak i på en ordentlig måte, sier han.

– Må tåle å tape

Hansen ble foreslått som kandidat av transportarbeiderforeninga i Vestfold/Telemark og Oslo, men er usikker på om han går for omkamp på landsmøtet høsten 2017, dersom han ikke vinner valget i morgen.

– Jeg tror ikke det er bra å sitte i foreninga til man blir pensjonist, og nå dukket det opp en mulighet som er veldig spennende og en stor utfordring. Det er likevel ingen automatikk i at man tar en ny kamp på landsmøtet neste år, selv om det ikke er noen krise å tape. Det må man tåle, uten at det nødvendigvis skal stenge alle dører for framtida. Det er jo et naturlig skritt etter å ha vært mange år i foreninga, men jeg har ingen formening om hvordan det ligger an. Så valget blir spennende, sier Peter Hansen.

– Ikke for gammel

Det tror Torgeir Thorsen også. Han har sittet i foreningstyret siden 2011 og har kjørt buss siden 2008 etter 24 år i det som etterhvert ble hetende Allkopi. Da var han medlem i Handel og Kontor, men meldte overgang til Transportarbeiderforbundet når han begynte å kjøre buss. Nå er han organisasjonsarbeider i 60 prosent stilling i Rogalands-foreninga.

– Jeg pleier å si at nå kjører jeg buss på fritida, ler han, og avviser at alderen hans burde være noen hindring.

– I fagbevegelsen kjemper vi jo for seniorene, så jeg synes det blir litt ille om man skal skvise ut 51-åringer, sier han med et smil.

Han mener tvert imot at han har sin ungdommelige iver i behold, siden han ikke har vært medlem i forbundet i mer enn åtte år.

– Jeg begynte med fagforeningsarbeid for seks-sju år siden, så i denne sammenheng føler jeg meg ung, sier han.

Har veldig lyst

Thorsen peker på at han mener han har egenskapene som trengs for å gjøre en god jobb som forbundssekretær.

– Jeg står vel også litt i midten når det gjelder den konflikten som har preget forbundet de siste årene. Kanskje kan jeg være med å samle forbundet framfor å stå på den ene eller andre siden. De som skal jobbe sentralt må jobbe for alle i hele forbundet. Det vil jeg gjøre, sier han, og legger ikke skjul på at han er fristet av vervet som forbundssekretær.

– Da det ble klart at Jan Sivertsen skulle slutte, ble jeg pekt på og spurt om jeg kunne tenke meg å være kandidat. Det sa jeg ja til fordi jeg har lyst på nye utfordringer og har har veldig lyst til å bli forbundssekretær i NTF, sier han.

Heller ikke han tør tippe utfallet i morgen.

– Dette forbundet har ofte vært delt nesten på midten, så det er umulig å si. Jeg er veldig ydmyk overfor det valget som skal gjøres. Jeg har blitt spurt om å stille og har takket ja. Det er mitt utgangspunkt, sier Torgeir Thorsen.