Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

sissel@lomedia.no

Emilie Strømmen er på korøving. De andre i koret øver på en medley av Coldplay-låter, men Emilie synger ikke. Hun sitter ved et bord nær de andre sopranene og lytter. Følger notene med blikket mens tonene fra de andre fyller rommet.

Det er 2022, og gjennom flere måneder har korøvingen på onsdager vært den ene dagen i uka da hun kommer seg ut av huset.

På dagtid er hun hjemme i leiligheten. Hun går ikke ut mer enn det hun må. Å gå tur har hun ikke hatt mot til.

Men til korøvelsen går hun. Enda hun ikke kan synge. Hun har prøvd og svimte nesten av. Så nå sitter hun her og følger med på notene.

Hun som elsker å synge, sitter taus. For hun har ikke krefter igjen.

Saken

Når Emilie Strømmen (29) nå forteller sin historie, har hun brukt nesten to år av livet sitt på en kamp for å bli trodd av Nav.

Fra hun ble sykmeldt 23. november 2021, skulle det gå ett år og ni måneder før hun fikk utbetalt sykepengene som Nav til slutt kom til at hun hadde krav på.

I mellomtiden måtte alenemoren tømme alt av oppsparte midler og søke sosialstønad for å overleve.

– Jeg ble sykmeldt fordi jeg skulle prøve å ta vare på meg selv, sier Emilie.

I stedet ble hun enda sykere.

Fjordenes Tidende omtalte Emilie Strømmens sak først.

Den nye jobben

– Jeg elsket den jobben av hele mitt hjerte.

I august 2020 får Emilie jobb ved et bakeri og cateringfirma i hjembygda Måløy.

Hun skal bake, stå i kafeen og lage cateringmat til kundene. Det er mat til konfirmasjoner og barnedåper, kaker og makroner. Emilie blir ekspert på de makronene.

GLAD I JOBBEN: Emilie elsket jobben i bakeriet, og jobbet til tider lange dager.

Sissel M. Rasmussen

Hun får stor frihet i jobben, samtidig som det er hektisk. Og da sjefen brekker beinet og blir sykmeldt noen måneder senere, er det Emilie som får hovedansvaret for det meste.

Hun starter på arbeidet i sjutiden. Siden hun er alenemor, er det sønnens bestemor som må levere ham på skolen om morgenen.

Ofte må Emilies mamma også hente, for det er ikke alltid hun rekker å være på SFO til stengetid.

I tillegg til eneansvar for sønnen og hektiske dager på jobb, har Emilie en sykdom som setter henne kraftig ut flere dager i måneden.

Hun vet det ikke ennå, men hun skal senere få diagnosene adenomyose og endometriose. Endometriose er en kronisk tilstand som rammer 6–10 prosent av alle kvinner, og som gir kraftige smerter ved mensen.

Av legene får hun beskjed om å ta Paracet og Ibux, men det hjelper ingenting.

Blir bedt om å ta Paracet

Emilie Strømmen får raskt inntrykk av at sjefen ikke setter pris på sykefravær.

Om hun sier at hun trenger å gå hjem, kan hun få beskjed om å ta en Paracet. Ved en anledning får hun høre at hun helst ikke bør gå hjem fordi det kan «smitte over» på de andre på arbeidsplassen.

Derfor går hun ofte på jobb, selv om smertene kan være nesten uutholdelige. Når det er som verst, hender det hun går hun inn på kjølerommet eller huker seg sammen på lageret. Bare for å trekke pusten en liten stund.

– Jeg pushet det langt, sier Emilie.

Selvmordsforsøket

En fredag i oktober 2021 skjer det noe som skal påvirke henne sterkt.

På torget i Måløy blir Emilie Strømmen vitne til et selvmordsforsøk. Hun er førstemann på stedet og ringer politiet. Men etter at kvinnen har fått hjelp, må også Emilie på legevakta. Hun er i sjokk og trenger helsehjelp.

På legevakta får hun beskjed om at hun trenger ro og ikke skal på jobb på noen dager. Men fordi hun har ansvar for en stor barnedåp på søndagen, påtar hun seg å gå på jobb likevel.

Når Emilie ringer sjefen på mandag og forteller at hun ikke kan komme på jobb, blir det ikke godt mottatt, forteller hun.

– Hun klikket i vinkel, hevder Emilie.

Møter veggen

Etter få dager er Emilie tilbake på jobb. I tre og en halv uke fortsetter hun å gå på jobben. Så sier det stopp.

Ifølge Emilie er det mange ting som får begeret til å flyte over. Det er pandemi i Norge, hun er alenemor for en liten gutt, og har levd med høyt arbeidspress og mye stress både på jobb og privat gjennom lengre tid. I tillegg er hun mye dårlig. På jobb opplever hun å møte lite forståelse.

– Jeg møtte veggen, forklarer Emilie.

Hun sykmeldes den 23. november med hoveddiagnose «depresjonsfølelse» og bidiagnosene «utmattelse» og «konflikt med arbeidsledelse».

Bestridelsen

Klokka ni om morgenen den 2. desember blir hun kalt inn til et møte med sjefen.

Her forteller arbeidsgiveren at hun ikke vil godta sykmeldingen hennes.

Emilie vet ikke engang at det går an.

– Men jeg skjønte på måten hun la det fram på, at dette var alvorlig.

I brevet som er sendt til Nav, skriver sjefen:

«Den Norske sykelønnsordningen er en tillitsbasert ordning. Som arbeidsgiver og daglig leder (...) har jeg ikke lenger tillit til at denne ordningen blir benyttet iht. hensikten når det gjelder Emilie Strømmen.»  

Videre skriver hun at Emilie har gitt uttrykk for at sykmelding benyttes som et «våpen» mot arbeidsgiver, «siden arbeidsgiver bare tenker på å tjene penger», og at Emilie vil «straffe» arbeidsgiver siden hun ikke ble møtt med nok sympati under forrige sykmelding. 

Den tidligere arbeidsgiveren har blitt forelagt Emilie Strømmens beskrivelse av hva som skjedde både forut for og i etterkant av sykmeldingen.

Hun sier til LO-Aktuelt at hun ikke kjenner seg igjen i Emilies beskrivelse av hva som skjedde i samtaler og møter dem imellom. Utover det ønsker hun ikke å kommentere saken.

Arbeidsgiveren forteller at hun tok kontakt med Nav etter at Emilie leverte sykmeldingen i november, og at hun valgte å bestride sykmeldingen etter veiledning fra Nav.

For å anonymisere bedriften, har navnet blitt fjernet fra brevet.

Sissel M. Rasmussen

Navs feil

Når sjefen ikke vil godkjenne sykmeldingen, betyr det i praksis at Emilie blir stående uten sykepenger. Ifølge Emilie får hun beskjed om at hun må «ta resten med Nav».

Hun vet ikke da at det å «ta resten med Nav» skal komme til å ta ett år og ni måneder, og ende med en personlig beklagelse fra Navs direktører.

For i Navs saksbehandling skjer det flere feil.

Først blir ikke Emilies søknad om forskuttering av sykepenger registrert i systemet. Dermed må hun søke på nytt, og det blir januar før Nav i det hele tatt tar fatt på saksbehandlingen.

I februar – på datoen tre måneder etter at hun ble sykmeldt – får hun det første avslaget.

Nav vil ikke forskuttere sykepengene. Avslaget gjelder «så lenge du er sykmeldt», slår Nav fast.

I avslaget legger saksbehandler stor vekt på at det skal ha vært en arbeidskonflikt mellom Emilie Strømmen og hennes sjef.

Nav finner det ikke «tilstrekkelig dokumentert» at Emilie har utviklet en uavhengig psykisk lidelse som følge av konflikten som kan begrunne en full sykemelding, skriver etaten.

Emilie sender klage på vedtaket i mars. Men først to måneder senere – i begynnelsen av mai – får hun beskjed om at klagen er mottatt. Saksbehandlingstiden er 38 uker, skriver Nav.

Tung tid

På dette tidspunktet er Emilie Strømmen svært langt nede.

Alenemoren har ikke hatt noen form for inntekt siden desember året før. Sparepengene er oppbrukt, og hun må bruke kredittkortet for å dekke nødvendige utgifter.

For å ha mat og klær til sønnen, må hun ty til hjelp fra foreldrene som bor et steinkast unna.

I løpet av de første månedene tør hun knapt å vise seg ute.

Hva vil folk tenke? 'Jaså, du klarer å gå tur, men du klarer ikke å gå på jobb'.

HOLDT SEG INNE: Det tok lang tid før Emilie Strømmen klarte å gå tur etter at hun ble syk. – Den er skammen som en bærer med seg, forklarer hun. I dag kan hun glede seg over å gå tur til Refviksanden.

Sissel M. Rasmussen

Emilie kjenner på skam og skyldfølelse. Tankene kverner. Har hun egentlig grunn til å være sykmeldt? Er hun i stand til å komme tilbake i jobb? Hvordan skal hun og sønnen klare seg framover?

– Det skjer noe med deg når du har holdt på sånn så lenge. Man klandrer gjerne seg selv, sier hun.

For Emilie er det i dag vanskelig å huske hvordan hun kom seg gjennom denne perioden. Mye er rett og slett svart.

Når moren kommer innom henne om morgenen, hender det hun finner datteren sovende i sofaen med sakspapirene rundt seg.

Hun er deprimert, og sliter med å sove om natta. Selv enkle aktiviteter som håndarbeid og det å stelle plantene hjemme, kjennes blytungt.

– Jeg måtte finne glede i de aller minste ting, som å klare å ta ut av oppvaskmaskinen, forteller hun.

Må søke sosialstøtte

I mai 2022 får Emilie hjelp av sin Nav-veileder til å søke sosialstønad slik at hun har et minimum å leve for. I juni får hun innvilget arbeidsavklaringspenger.

Men svaret på klagesaken lar vente på seg.

Emilie er i kontakt med Nav flere ganger, men får ikke annen beskjed enn at hun må vente på svar.

Den lokale Nav-veilederen er en god støtte, men det er ikke Nav lokalt som skal behandle klagen. Det er det Nav Arbeid og Ytelse i Tønsberg som skal. Og fra Tønsberg er det tyst.

Emilie blir ikke kontaktet. Hun vet ikke hvem som sitter og behandler saken. Alt hun har å forholde seg til, er skriftlige brev fra Nav.

I mellomtiden blir helsa blir bare dårligere og dårligere.

– Du blir så desperat av å leve på den måten. Du føler deg som et dyr i fangenskap, sier Emilie Strømmen.

LANGT NEDE: I lange perioder har Emilie måttet finne glede i å mestre helt enkle oppgaver, som å klare å ta ut av oppvaskmaskinen.

Sissel M. Rasmussen

Etter 38 uker – da saksbehandlingsfristen egentlig har utløpt – har Emilie har fortsatt ikke fått svar.

Det er nå – i januar 2023 – at hun kontakter Fellesforbundet.

Bjørn Martin Kormeseth, leder i Fellesforbundet avdeling 19, møter en kvinne en krise. Saken til Emilie går sterkt innpå ham.

– Det var vondt for meg å se. Hun hadde det veldig vanskelig og veldig tøft, forteller han.

Kormeseth får fullmakt fra Emilie til å kontakte Nav på hennes vegne, og ringer Nav en rekke ganger for å etterlyse svar på klagen.

Nav avslår igjen

I midten av februar 2023 begynner det å nærme seg ett år siden Emilie sendte klage på vedtaket fra Nav der de avslår å gi henne sykepenger.

I et nytt brev får hun beskjed om at saksbehandlingstiden er utvidet.

Det er nå 52 ukers behandlingstid på klager, skriver Nav. Videre står det at Nav har regnet saksbehandlingstiden fra mai 2022, ikke fra mars da klagen ble sendt.

– Vi ringte Nav hele tiden og pushet på, forteller Kormeseth.

Men fra Nav Arbeid og Ytelse i Tønsberg er det lite svar å få – inntil midten av mai.

Over etter år etter at Emilie klaget på det første vedtaket, får hun nytt avslag fra Nav.

Ifølge Nav har det ikke kommet nye opplysninger i saken som tilsier at vedtaket skal omgjøres.

Emilie må sende enda en klage, denne gangen til Nav Klageinstans. Saksbehandlingstiden skal være 12 uker, får hun opplyst.

PERMER: Emilie Strømmen har systematisert all dokumentasjon i store permer. Om nettene når hun ikke fikk sove, kunne hun sitte oppe og jobbe med saken. – Jeg tror jeg kunne alle dokumentene på rams, forteller hun.

Sissel M. Rasmussen

Kontakter Nav-direktøren

17. august i fjor bestemmer Emilie Strømmen seg for at nok er nok. Enda en gang har Nav ikke overholdt sin egen svarfrist. Emilie har prøvd å ringe Statsforvalteren i fylket uten å få hjelp. Nå sitter hun i bilen på vei til Fosnavåg og venter på en ferge.

– Det gikk en faen i meg. Jeg var så lei. Jeg hadde fått så nok. Jeg var bare nødt til å gjøre noe.

På mobilen skriver hun en e-post adressert til Navs øverste leder, Nav-direktør Hans Christian Holthe. I e-posten forteller hun hva hun har vært igjennom de siste par årene.

«Jeg er bare så utslitt, sint, fortvilet og lei av å kjempe nå», skriver hun mens pulsen dunker i kroppen.

«En ting er sikkert, og det er at du skal virkelig være frisk for å kjempe mot dette systemet. (...) Jeg har snart ikke mer krefter igjen og har mistet all tiltro til systemet etter denne opplevelsen. Håper å høre fra dere.»

Så trykker hun på send.

Nav beklager

– Jeg har aldri opplevd kjappere behandlingstid, sier Emilie i dag.

Tidlig om morgenen 29. august ringer Emilies veileder i Nav. Han lurer på om hun har sett brevet hun har mottatt.

Det er nesten så hun må gispe etter luft. I brevet hun finner på «Min side» hos Nav, står det at hun er innvilget ett år med sykepenger og at pengene vil være på hennes konto «senest innen fem virkedager».

– Jeg kunne ikke helt tro at det var sant.

To dager senere blir hun oppringt av en av Navs avdelingsledere. Hun spør om Emilie kan tenke seg å delta i et møte for å fortelle om sine opplevelser med etaten.

I videomøtet klarer ingen av de to Nav-lederne å holde tårene tilbake. De er synlig berørt av Emilies historie.

Etterpå sender avdelingsdirektør Bjørn Hassel i Nav Arbeid og Ytelser Romerike en e-post hvor han takker for møtet.

«Jeg lover å ta med meg dine innspill og tilbakemeldinger til mine medarbeidere, og videre i de kanalene jeg har internt i etaten. La meg igjen på vegne av etaten beklage at vi brukte så lang tid på å fatte et riktig vedtak, og for de saksbehandlingsfeilene som vi gjorde i saken din på veien dit», skriver avdelingsdirektøren.

«Du har vel søkt Nav?»

At hun fikk en beklagelse til slutt, er fint, mener Bjørn Martin Kormeseth i Fellesforbundet.

– Men hva hjelper en beklagelse i etterkant når du må lide i så lang tid?

Fra sin tidligere arbeidsgiver har Emilie Strømmen aldri fått noen beklagelse, hevder hun.

I en SMS-utveksling mellom de to i mars 2022, der Emilie forteller om sin vanskelige økonomiske situasjon, skriver sjefen: «Jeg gjorde det som var rett i denne situasjonen. Og det står jeg for … Men du har vel søkt Nav?»

Emilie mener SMS-en er ett av flere bevis på at arbeidsgiveren ikke har forstått konsekvensene av å bestride sykmeldingen – at Emilie ikke bare ble fratatt sykepenger i de 16 dagene arbeidsgiver skal betale, men retten til sykepenger i det hele tatt.

Bestridelsen av sykmeldingen og den lange kampen med Nav har formørket livet hennes i lang, lang tid.

– Det kunne blitt mørkt for alltid.

Skriftlig saksbehandling

Hjemme i stua i Deknepollen sitter Emilie med to tjukke permer med papirer.

Gule post it-lapper titter ut mellom mappene. Her har hun skrevet ned og systematisert alt – brev fra Nav, meldinger fra arbeidsgiver, legeerklæringer og egne notater. Alt av skriftlig dokumentasjon.

Ikke på noe tidspunkt har hun pratet med saksbehandlerne i Tønsberg eller rådgivende lege som behandler saken hennes.

– Jeg har aldri fått mulighet til å uttale meg.

Nav svarer

«Det er ikke vanskelig å ha forståelse for at det er en veldig krevende situasjon for den som går og venter på en avgjørelse fra Nav», skriver Per Morten Svenkerud, avdelingsdirektør Nav Arbeid og ytelser Innlandet, i en e-post til LO-Aktuelt.

«I Emilie Strømmen sin sak skjedde det dessverre flere feil, og det har vi beklaget til Strømmen i møte med Bjørn Hassel, avdelingsdirektør Nav Arbeid og ytelser Romerike. Det er heller ikke vanskelig å forstå at hun har en negativ opplevelse med Nav, særlig fordi vi brukte lang tid på klagebehandlingen og fordi ulike deler av Nav vurderer saken ulikt. Vi satt stor pris på at Emilie Strømmen tok seg tid til å snakke med oss, og åpent fortelle om sitt møte med Nav. Det er sånn vi kan bli bedre», skriver Svenkerud.

Begynt i jobb

Snart tre år etter at Emilie Strømmen ble sykmeldt fra sitt arbeid i bakeriet, er hun fortsatt langt fra frisk. Hun beskriver nå livet som «håndterbart».

– Det er mye lys i forhold til hva det har vært. Det hadde jeg ikke trodd at jeg skulle si så fort, sier hun.

STYRKE: Etter sommeren har livet sett litt lysere ut, forteller Emilie. – Jeg har sett at det finnes styrke som jeg ikke trodde at jeg hadde.

Sissel M. Rasmussen

Fortsatt mottar hun arbeidsavklaringspenger, men den siste tiden har hun begynt i en stilling som ekstrahjelp på Thon-hotellet på Måløy. Hun er glad for å ha fått den sjansen.

– Jeg er fornøyd om jeg klarer en vakt i uka. Men bare det å ha en plass å gå til, er godt.

Nå håper hun at det å fortelle sin historie, kan være til hjelp for andre.

– Jeg har en brennende stemme inni meg som bare må ut. Å få bruke min sak til å hjelpe slik at ikke andre skal havne i samme knipa.