Advokatene Fredrik Sverstad Eriksen og Lene Wallem hos Osloadvokatene mener det nye AAP-regelverket er «ufattelig strengt» og at det må endres.
Mimsy Møller, Dagsavisen
Arbeidsavklaringspenger:
Advokater om nye Nav-regler: – Rammer en allerede sårbar gruppe svært hardt
Advokater får et hav av henvendelser fra fortvilte og syke mennesker som har mistet inntekten sin etter at regjeringen strammet inn reglene for arbeidsavklaringspenger.
– Det nye regelverket er ufattelig strengt og må endres, sier advokat Lene Wallem.
Hun jobber i firmaet Osloadvokatene, hvor det daglig renner inn henvendelser fra Nav-klienter som er dypt fortvilet over sin livssituasjon. Årsaken til den voldsomme pågangen er endringene i AAP-regelverket som trådte i kraft 1. januar.
• Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver
– Sårbar gruppe
Wallem setter seg ned sammen med advokat Fredrik Sverstad Eriksen, som også jobber med trygdesaker hos Osloadvokatene.
– Det nye regelverket fører til at personer som åpenbart har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, ikke får forlengelse. Det er det største problemet, sier Eriksen.
De to advokatene kunne knapt tro det de leste da det ble klart hva regjeringen ønsket å gjøre med AAP-regelverket.
– Vi så med en gang hvordan det nye regelverket ville slå ut og forsto at dette ville ramme en allerede sårbar gruppe svært hardt. Når man leser forarbeidene til lovendringene, skjønner man at lovgiver ikke forsto hvilke konsekvenser disse ville medføre.
Det ble nå mulig å motta arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år, mot tidligere fire år. I tillegg kom det langt strengere vilkår for å søke om forlengelse når man har nådd makstida. Tidligere har Nav hatt som praksis å gi forlengelse av AAP fram til brukeren var ferdig avklart enten mot arbeid eller uføretrygd.
– Åpenbart bistandsbehov
Fredag skrev Dagsavisen om Toya Irene Tønnesen som ikke fikk forlenget sin AAP og måtte søke sosialhjelp. Det har ført til at hennes og familiens økonomiske situasjon har forverret seg kraftig. Hun er en av mange. Ifølge Nav har rundt 2.300 personer fått avslag på søknad om forlengelse så langt i år. For rundt 500 personer stoppet utbetalingene uten vedtak. Arbeids- og sosialministeren har tidligere uttalt til Dagsavisen at det er «helt uakseptabelt» at noen har mistet inntekten før Nav har vurdert forlengelse av AAP, men ifølge advokatene er det lovteksten regjeringen fikk banket igjennom som er selve problemet.
Wallem og Eriksen mener mange av dem som nå kastes ut av AAP-ordningen, helt åpenbart har behov for bistand.
– Vi har sett flere vedtak der det står at personen blir vurdert å ha et klart behov for videre behandling og/eller arbeidsrettede tiltak for å komme ut i arbeid, men der Nav likevel ikke kan innvilge forlengelse av AAP fordi det ikke er hjemmel for det.
Advokatene mener det er urimelig at mennesker blir fratatt inntekten, samtidig som Nav forventer at de skal fortsette å betale for behandling som skal føre dem tilbake i jobb.
– Hvis målet er å gjøre syke og arbeidsuføre til mottakere av sosialhjelp framfor AAP og uføretrygd, fungerer de nye reglene veldig bra, sier Wallem.
– Straffes når Nav gjør feil
Med de nye reglene kan stønadsperioden forlenges i inntil to år hvis sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til at man ikke er avklart mot arbeid eller trygd. Men det kan bare skje hvis AAP-mottakeren etter langvarig utredning har begynt på «hensiktsmessig» medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak. Eller hvis mottakeren ikke har kunnet kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak. I praksis betyr dette ifølge advokatene at svært få får forlengelse, selv når det er Nav som har gjort feil.
– Selv om det er manglende oppfølging fra Nav som er direkte årsak til at bruker ikke er ferdig avklart ved utløpet av ordinær AAP-periode, er det altså brukeren som straffes gjennom stans av AAP.
Wallem mener «regelverket er så urimelig som det kan få blitt».
– Det er bare de svakeste i samfunnet som taper på det. Med dette regelverket tas det ikke hensyn til de mange komplekse sakene der det ikke er praktisk mulig å sikre avklaring i løpet av tre år. Endringene fører til at flere syke blir mottakere av sosialstønad, samtidig som færre av brukerne klarer å returnere til arbeidslivet, sier Wallem og legger til:
– Mange av dem som ved utløpet av treårsperioden er på god vei til å komme seg inn i arbeidslivet, ramler nå ut for godt.
Ut mot lovgiverne
Advokatene retter skytset mot politikerne.
– Problemet er at lovgiver ikke har gitt Nav noe rom for å utøve skjønn. Det er rett og slett ikke mulig å praktisere det nye regelverket på en god måte.
Wallem og Eriksen reagerer også kraftig på at man nå maksimalt kan motta AAP i tre år, mot tidligere fire.
– Intensjonen er god, men hvis dette regelverket skal fungere, må helsekøene og saksbehandlingstida i Nav betydelig ned – og likevel vil det alltid være komplekse saker der avklaring ikke er praktisk mulig på kun tre år. Det er rett og slett ikke realistisk at alle skal bli avklart i løpet av en så kort periode, sier Wallem og legger til:
– Det virker som om lovgiver tror at det er snakk om mennesker som vil gå ut i jobb bare man tar pengene fra dem. Realiteten er at dette er en gruppe syke mennesker som ikke kan velge å gå ut i jobb.
Å få omgjort vedtak har foreløpig vist seg å være nærmest umulig. Advokatene håper flere av disse sakene snart vil komme opp for domstolene. Det vil imidlertid ta tid. De anslår rundt to år.
– Vi kan påpeke feil og vise hvor urimelige de nye reglene er, men strengt tatt så er det ikke hjemmel for forlengelse av AAP i et stort antall av sakene hvor dette absolutt burde innvilges.
Wallem mener det gamle regelverket var ganske godt.
– Da var det mulighet til å bruke skjønn i den enkelte sak, sier hun og legger til:
– I mange år har folk sagt at Nav gjør dem syke. Det har aldri vært mer riktig enn nå.
– En katastrofe
Advokat Inga S. Kjernlie har 22 års erfaring med trygdesaker og driver i dag sitt eget advokatfirma.
– Jeg får ukentlig mange henvendelser fra fortvilte og ofte svært syke brukere av Nav som plutselig er blitt frarøvet hele sitt livsgrunnlag uten varsel og vedtak i forkant. Uten vedtak kvalifiserer man heller ikke til fri rettshjelp, og man står dermed helt rettsløs, sier hun.
Hun reagerer også på at de som mister AAP, må vente i ett år før de kan søke på nytt.
– Ett år uten inntekt er ofte ensbetydende med økonomisk ruin, i tillegg til forverret helsetilstand. De nye og strengere AAP-reglene er en katastrofe for veldig mange syke brukere, og jeg tror ikke ansvarlige myndigheter har forstått hvor brutalt reglene virker i praksis.
• Blinde Ranveig (35) har aldri hatt fast jobb – frykter å bli ufør
Vil ikke endre regelverket
Anniken Hauglie (H) har ingen planer om å endre regelverket med det første.
– Det nye regelverket har foreløpig virket en kort stund. Vi har ikke planer om å gjøre endringer i regelverket før vi har mer erfaringer med endringene, skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (bildet) i en e-post til Dagsavisen.
Hauglie skriver at endringene i AAP ble innført for å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger. På spørsmål om Hauglie mener at Nav bør få større rom for å utøve skjønn i den enkelte sak, svarer hun:
– Vi mener veldig bestemt at tidlig oppfølging og avklaring er et gode for dem som mottar AAP-ytelsen. I de tidligere reglene var det slik at unntaket ble til «hovedregel» og det gjorde at folk ble stående lenge uten oppfølging og avklaring. Det er ikke bra for den enkelte eller samfunnet.
Hun skriver videre at reglene for å vurdere forlengelse av arbeidsavklaringspenger har ført til en «særskilt høy saksmengde i år».
– Dette har skapt problemer for etaten med å ta unna sakene i tide. Både departementet og direktoratet er tydelige på at dette er en situasjon der det er viktig å jobbe raskt og systematisk for å komme à jour, først og fremst av hensyn til brukerne som er rammet.
Hauglie hevder at det fortsatt er slik «at den store majoriteten som søker om forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger har fått innvilget det».
– Noen av dem som får avslag på å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger vil ha rett på sosialhjelp.
Mest lest
Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista
FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time. – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).
Alf Ragnar Olsen
Lagerarbeiderne tjente 60.000 mindre enn kollegaene i Posten. Nå har de blitt hørt
Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.
Idun Teeuwen
Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn
SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.
Stortinget
Så mange Ap-velgere ønsker regjering uten SV
Fra oppstart av KS-forhandlingene i 2019. Den gang man hilste med et håndtrykk. KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (midten) og LO kommune forhandlingsleder Mette Nord (t.h.)
Eirik Dahl Viggen
390.000 ansatte i Kommune-Norge skal få ny lønn. Her er kravene
Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Forrige gang Senterpartiet fløy høyt kollapset partiet på oppløpet. Hva skjedde?
LO Media
Fagbevegelsen er samstemt: SV må med i en ny rødgrønn regjering
Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.
Jærbladet
Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb
I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.
Simen Aker Grimsrud
Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene
Iselin Nybø
NFD / Øyvinn Myge
Staten selger Ambita for nesten 1 milliard kroner
Wegard Harsvik har skrevet boka «Arven etter Erna».
Jan-Erik Østlie
Wegard Harsvik i fersk bok: «Arven etter Erna» er en kuttliste på 43 milliarder
STØRSTE NHO-GROSSIST: Innen grossistbransjen som er organisert i NHO, er Rema Distribusjon den største aktøren. Nå får de ansatte der en minstelønn på over 220 kroner timen.
Roy Ervin Solstad
Solid lønnshopp for lager- og havnearbeidere
Trygt arbeid til alle. Det er jobb nummer én for Ap og leder Jonas Gahr Støre.
Jan-Erik Østlie
Se lista: Her er de viktigste vedtakene fra Aps landsmøte
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi utenlandske arbeidstakere kompensasjon for tiden de blir hindret fra å jobbe i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.
Jan-Erik Østlie
Utenlandske arbeidstakere får kompensasjonsordning
NORDKAPP: Finnmarks reiseliv ble hardt rammet av koronatiltakene.
Tormod Ytrehus
Ti tiltak fra Fellesforbundet for å gjenreise reiselivet
Torgeir Knag Fylkesnes
Jo Straube / SV
Stortinget har vedtatt startskuddet for Nord-Norgebanen
Fagforbundet-leder Mette Nord
Jan-Erik Østlie
Fagforbundet-leder varsler «opprør» hvis det ikke blir lønnsvekst
SEIER: Retten ga Adrian Dumitrescu oppreising og erstatning, og kjente oppsigelsen av ham ugyldig.
Eivind Senneset
Full seier til oppsagt klubbleder Adrian Dumitrescu
– Vi må gå fra å jakte deltid til å jakte heltid, mener leder i Nordland Ap, Mona Nilsen.
Helge Rønning Birkelund
– For 70 år siden sto bestefar med lua i hånda og ventet på jobb. I dag sitter flere av mine venninner med mobilen i hånda og venter på ekstravakter
Jan-Erik Østlie