Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

– Noe av det jeg hører mest er at jeg ikke bør fortsette å leie, fordi jeg kaster penger ut av vinduet. Det er provoserende å høre fra folk som har helt andre betingelser, sier Afaransis Yassin til FriFagbevegelse.

Boligprisene i hovedstaden har vokst med 107 prosent de siste ti åra, ifølge Eiendom Norge. Den samme perioden har Afaransis bodd i ulike kollektiv, fra hun flyttet hjemmefra som 18-åring. Siden den gang har hun klart seg selv økonomisk.

– Jeg kjenner to personer som har klart å spare til leilighet helt på egen hånd. De aller fleste får forskudd på arv eller har foreldre som kan stille som kausjonister. Det finnes mange muligheter, men de er dessverre ikke tilgjengelige for meg.

Afaransis mener det er mange som ikke forstår henne når hun forteller at hun ikke har økonomisk støtte fra foreldre eller øvrige familiemedlemmer.

– Folk er så vant til å få hjelp på en eller annen måte, både gjennom studietiden og som ung voksen. Jeg har studert i flere byer og møtt folk fra hele landet, som alle må få hjelp for å komme seg inn på boligmarkedet.

Hvilke alternative veier finnes for å nå boligdrømmen? Hør mer i podkasten Rørsla:

Sjanseløs

– Jeg pleier å si at jeg er heldig om jeg eier en leilighet innen jeg er 40 år, da er jeg fornøyd. Men nå er jeg sjanseløs på markedet, sier Afaransis.

Ifølge boliglånsforskriften, som regjeringen nylig har videreført, må du ha 15 prosent i egenkapital og du kan maks låne fem ganger inntekten din.

Landsgjennomsnittet for et hus ligger i dag på dag på 4 millioner kroner. Kvadratmeterprisen for en leilighet er rundt dobbelt så høy som for en enebolig, ifølge Prognosesenteret. For å kvalifisere til et boliglån på 4 millioner, må du ifølge forskriften tjene 680.000 kroner årlig og ha 600.000 kroner i oppspart egenkapital.

Selv er Afaransis snart ferdig utdanna psykolog, noe som vil sikre henne en god inntekt. Det har imidlertid vært vanskelig å legge av nok til egenkapital gjennom årene som student og leietaker i Oslo-markedet, til tross for at hun har jobba ved siden av studiene.

Sosiale aktiviteter, reiser og opplevelser med venner koster penger.

– Når man er ung voksen vil man gjerne oppleve ting, og det er mye en ikke vil gå glipp av. Samtidig skal man betale alt selv, og jeg kan heller ikke bo gratis i sommerferien for eksempel, slik som mange kan. Da er det vanskelig å spare.

Hun legger til:

– Det er noe med å alltid sikre seg selv. Støtte fra det private, i form av foreldre eller annen familie, det har ikke jeg. Da har jeg tenkt at alt jeg vil ha, det må jeg løse selv. Det høres jo ut som en selvfølge, men slik er ikke realiteten på boligmarkedet.

• Les også: Ann Karin (47) bodde i campingvogn hele høsten

Afaransis tror mange på hennes egen alder belager seg på hjelp hjemmefra, og at flere foreldre kan oppleve et press på å finne finansielle løsninger for barna:

– Jeg har selv levd i det man kaller en lavinntektsfamilie, og har fått lære at ting går så vidt rundt hver måned. Boligmarkedet er en del av den økende ulikheten i Norge, hvor mange nå opplever et press på å finne finansielle løsninger for at barna deres skal klare å komme inn på boligmarkedet.

Bekymret for utviklingen

Sissel Monsvold er sjeføkonom i Obos. Hun er ikke bare bekymret for unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet:

– Sykepleierindeksen til Eiendom Norge viser for eksempel at en sykepleier kun har råd til tre prosent av boligene i Oslo. Så det er jo folk med helt alminnelige inntekter som nå har problemer.

Boligprisene landet over steg med 8,7 prosent i 2020, noe som er det sterkeste året i boligmarkedet siden 2016, ifølge Eiendom Norge. Det er også venta at boligprisene kommer til å stige gjennom året.

– De som ikke får lånt nok av de private bankene, og de som ikke har foreldre til å hjelpe seg for å komme inn å boligmarkedet, faller mellom to stoler. De kommer ikke inn via finansiering fra det private, og de blir også utestengt fra de offentlige ordningene. Det er særlig i Oslo hvor dette er en stor utfordring.

I likhet med Obos er også LO bekymra for at forskjellene øker mellom de som eier og de som leier bolig. De som ikke kommer inn på boligmarkedet går glipp av muligheten til å opparbeide seg «boligformue» både ved at de ikke får ta del i eventuell verdistigning, og at de ikke har muligheten til å spare ved å betale avdrag på boliglån.

I tillegg går de glipp av skattefordelene som eiere har. Monsvold i Obos peker på at eierlinja er viktig for å redusere ulikhet:

– Boligformue er utjevnende, for det er særlig finans- og næringsformue som skaper store ulikheter mellom folk. Så at folk eier egen bolig, det er med på å redusere ulikheten som disse skaper.

• Mangler du egenkapital? Her er løsningene på boligmarkedet

Finnes alternativ

I takt med økende boligpriser har stadig flere boligbyggelag utviklet alternative modeller som skal gi en billigere inngangsbillett for å komme seg inn på boligmarkedet.

– Vi har lansert to type ordninger. Obos Bostart, som kom i 2018, gjør at du kan kjøpe en ny bolig til 10–15 prosent lavere pris enn markedspris.

Obos har forkjøpsrett på boligen den dagen du skal selge. Den prosentvise verdiøkningen på boligen fra du kjøper og til du selger, er det du selv som får.

– Også har vi et konsept som heter Obos Deleie. Den gjør at kan få en fot innenfor boligmarkedet. Vi tenker at det er bedre med en fot innenfor enn to utenfor, sier Monsvold.

Da starter du med å eie minst 50 prosent av boligen selv, og kan kjøpe deg inn mer og mer etter hvert som du får økonomi til det. Den resterende delen leier du av Obos.

Det er ingen aldersgrense eller behovsprøving på boligene. Obos har som mål at de innen 2026 skal tilby 1000 boliger hvert år fra disse modellene.

– Det skal være ordninger for alle. Det er fortsatt slik at de fleste skal kunne få seg en bolig på ordinære markedsvilkår, men det er viktig å ha et supplement.