Ann Karin (47) bodde i campingvogn hele høsten

Martin G. Slørdal og Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

martin@lomedia.no

I Klæbu reises boligblokkene i skogkanten, rett i utkanten av sentrum. «Klæbu Panorama» er navnet Boligbyggelaget TOBB har gitt på boligblokka der Ann Karin Granhus nettopp har flyttet inn. Oppe i 3. etasje, i en toroms leilighet på 51 kvadratmeter, holder hun og katten Mustafa til. Det lukter nytt, både i oppgangen og inne i leiligheten. Selv om TV-en er på plass, er veggene nakne foreløpig. I gangen står det flytteesker og flatpakker fra Ikea. Ann Karin Granhus har ikke rukket å komme i orden enda. Det er ikke så rart. Det er bare noen dager siden hun overtok nøklene til den splitter nye leiligheten.

– Det var nesten som å vinne i lotto, forteller 47-åringen.

Hør Ann Karin fortelle om veien inn på boligmarkedet i podkasten Rørsla:

«Lottogevinsten» var tilbudet om å flytte inn i en såkalt «leie før eie»-leilighet. «Leie før eie» – eller «leie til eie» som det også kalles – innebærer at man kan leie en bolig med sikte på å kjøpe den etter noen år. Avtalen gir leietakeren en rett, men ingen plikt, til å kjøpe.

For Ann Karin Granhus’ del betyr det at hun kan leie leiligheten i Klæbu til en relativt rimelig penge i fem år. Deretter kan hun kjøpe leiligheten til den prisen som var fastsatt da leieavtalen ble inngått. Slik prisstigningen er nå, gir det i seg selv en betydelig rabatt. Verdistigningen på leiligheten i løpet av perioden kan Granhus dessuten legge til egenkapitalen hun trenger for å kjøpe leiligheten.

For første gang øyner Granhus, som alltid har leid bolig, muligheten til å kjøpe sin egen leilighet.

– Det er en veldig lettelse. Det sliter på psyken når du ikke har en plass å bo.

NYINNFLYTTET: For Ann Karin Granhus var det en lettelse å finne seg et sted å bo før jul. Her pakker hun ut et garderobesystem fra IKEA.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå har Norge langt færre bostedsløse enn før: – Vi må holde trøkket oppe, sier forskeren

Nok til et kott

Det var nemlig ikke gitt at Ann Karin Granhus skulle lande på boligmarkedet denne høsten.

Da Granhus i vår måtte ut av leiligheten hun leide, var hun først innstilt på å kjøpe seg en egen leilighet. Med fast jobb og stabil inntekt trodde hun det skulle bli en grei sak. Men møtet med banken skulle vise seg å bli en skikkelig kalddusj.

– Jeg kunne få et lån på 1,7 millioner. Men det er jo ingenting. Du får ikke en leilighet for 1,7 millioner i dag. Det er bare et kott omtrent, sier hun.

Til tross for en grei inntekt, har det ikke vært så lett å spare opp egenkapital, forteller hun. Som singel har hun ingen å dele boutgiftene med. Det lille hun har klart å sette til side, 50.000-60.000 kroner, ville banken ikke regne som egenkapital engang. Tanken begynte å melde seg: Ville hun noen gang ha en sjanse til å komme inn på boligmarkedet?

– Det føltes veldig urettferdig. Jeg har aldri hatt problemer med å betale husleia. Det forrige stedet jeg leide, betalte jeg 11.200 kroner i måneden. Du får et ganske bra lån for det.

Men for banken var ikke det tilstrekkelig.

KLÆBU PANORAMA: – Hvis du ikke har rike foreldre, er man nesten nødt til å være et par for å komme inn på boligmarkedet i dag, sier Ann Karin Granhus. I slutten av november kunne hun endelig flytte inn i egen leilighet.

Martin Guttormsen Slørdal

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Nå kan hun endelig juble

Bodde i campingvogna

I mangel på et annet sted å bo flyttet Granhus ut i campingvogna si på Svorksjøen, en times kjøretur sør for Trondheim. Sommeren var i anmarsj, og tanken var å bo der en kort stund mens hun lette etter noe bedre. Men sommeren gikk, og høsten kom, og Granhus hadde fortsatt ikke funnet noe sted å bo. Ideen om å kjøpe noe, hadde hun lagt på is. I stedet gikk hun fra visning til visning for å finne et allright sted å leie. Men det viste seg å være vanskeligere enn hun hadde trodd. Mange av leilighetene hadde svært dårlig standard, forteller hun. Det var trange leiligheter med fukt eller store oppussingsbehov.

– Det var veldig nedverdigende å gå rundt slik. Det føltes som om mange ikke hadde noe respekt for leietakere.

Da 1. november kom, stengte campingplassen for sesongen. Granhus hadde ikke annet valg enn å pakke sakene sine og flytte inn til søsteren.

MIDLERTIDIG HJEM: Campingvogna på Svorksjøen ble løsningen da Ann Karin Granhus i vår måtte flytte ut av leiligheten hun leide. Det å skaffe seg et nytt sted å bo, ble vanskeligere enn hun hadde trodd.

Privat

Guro hjelper nordmenn med økonomiske problemer: – Folk ber om hjelp altfor sent

Ny mulighet

Vendepunktet inntraff bare et par uker senere. Granhus var på vei hjem fra jobb da mobilen ringte. Det var fra boligbyggelaget TOBB. Granhus hadde meldt sin interesse for en leie før eie-leilighet i Klæbu. Nå var søknaden godkjent. Var hun fortsatt interessert? spurte damen i den andre enden.

– Jeg svarte «Jaa!» før hun rakk å stille ferdig spørsmålet, smiler Granhus.

TØFT BOLIGMARKED: I 13 år har Ann Karin Granhus jobbet i hardmetall-bedriften Sapeg, der hun nå tar fagbrev som produksjonstekniker. Til tross for fast jobb og full stilling har det vært vanskelig å spare opp nok egenkapital, forteller hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Forskjellene øker på boligmarkedet. Denne regelen stenger de unge ute

Flere får foreldrehjelp

Historien til Ann Karin Granhus er ikke unik, forteller Torkil R. Iversen, viseadministrerende direktør i Boligbyggelaget TOBB.

I 2011 ble kravet til egenkapital ved boligkjøp økt fra 10 prosent til 15 prosent av kjøpesummen. I tillegg har boliglånsforskriften, som regulerer hvor mye bankene kan låne ut, blitt strammet inn flere ganger de senere årene. De skjerpede kravene gjør det vanskeligere for dem som ikke allerede har kommet seg inn på boligmarkedet. Det merkes også i Trondheims-regionen, forteller Iversen.

– Vi opplever at det er mange som er i samme situasjon. I de siste årene har vi sett at det ikke bare gjelder unge mennesker i en førstegangsetablererfase. Også i aldersgruppen mellom 30 og 39 år anslår vi at rundt 40 prosent av dem som tar opp lån, må få hjelp fra foreldrene sine til å reise nødvendig egenkapital, forteller Iversen.

Mange av disse har fast jobb og en lønnsinntekt som fint klarer å dekke både renter og avdrag på et huslån. Men uten hjelp fra «foreldrebanken» kan det være vanskelig å spare tilstrekkelig med egenkapital.

LEIE TIL EIE: 2,4 millioner er prisen på den 51 kvadratmeter store leiligheten til Granhus. Hun har tro på at hun skal klare å gå fra leie til eie innen fem år har gått.

Martin Guttormsen Slørdal

Vil garantere for lånet

Boligbyggelaget TOBB var tidlig ute med å tilby sine medlemmer en «leie før eie»-løsning. Det skjedde i 2017, og til de første 51 leilighetene meldte det seg rundt 1000 interessenter. Nå jobber TOBB med en ny modell, TOBB Boliggaranti, hvor medlemmer kan få låne inntil 100 prosent av kjøpesummen mot at TOBB garanterer for de 15 prosentene som vanligvis utgjør egenkapitalen. Initiativet er såpass nytt at boligbyggelaget fortsatt venter på grønt lys fra Finansdepartementet, forteller Iversen.

Nye etableringsmodeller

«Leie før eie» og «boliggaranti» er eksempler på nye etableringsmodeller som det har poppet opp mange av bare de siste tre-fire årene, forteller Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved By- og regionforskningsinstuttet NIBR. Andre eksempler er OBOS-modellene «OBOS deleie», der du kan kjøpe en andel av boligen, og «OBOS Bostart» hvor du kan kjøpe til en lavere pris enn markedspris.

– Dette er virkemidler for å hjelpe folk inn i den ordinære selveiemodellen. Ofte er det bare selve inngangsbilletten de trenger hjelp med, sier forskeren.

Kommunene med nye grep

Det er spesielt boligbyggelagene som har stått i spissen for å utvikle de nye etableringsmodellene – eller inngangsbillett-modellene som Sandkjær Hanssen også kaller dem. Samtidig er disse nyvinningene også en respons på en tydeligere politikk de siste årene for å få fram nye løsninger i boligmarkedet, forklarer hun. Særlig gjelder dette i Oslo, der byrådet i mai i fjor lanserte en ny strategi, «Nye veier til egen bolig». Der vil kommunen teste ut ulike løsninger for å gjøre veien inn på boligmarkedet lettere for flere.

Også Trondheim kommune, Ann Karin Granhus' hjemkommune, har i høst vedtatt en boligpolitisk plan som skal gjøre det lettere for flere å komme inn på eiemarkedet. Vedtaket sier blant annet at kommunen skal jobbe sammen med ideelle aktører for å utvikle «en tredje boligsektor» og legge til rette for alternative boformer. Kommunen skal både kjøpe opp tomter som reguleres for alternative boformer, selvbyggerleiligheter og lignende, og bruke de områdene som kommunen allerede eier, til å etablere rimelige boliger både for leie og eie.

Mangler bare én ting

For Ann Karin Granhus i Klæbu er i hvert fall målet om en egen leilighet endelig innen rekkevidde. Den nye husleia er på 8500 kroner i måneden. Det er 2700 kroner mindre enn det hun betalte da hun leide sist. Pengene hun sparer, vil hun legge til side slik at hun om noen år kan kalle seg boligeier.

– Nå mangler jeg bare én ting, og det er kjæreste, ler Ann Karin Granhus.