Mellomoppgjøret 2021:
Aksjeeiere skal ikke stikke av med overskuddet, krever Industri Energi
Meklingen mellom NHO og LO er over – nå starter de lokale forhandlingene ute i bedriftene. Industri Energi vil jobbe for at medlemmene får sin del av overskuddet.
FORNUFT: Det blir viktig med fornuftige forhandlinger i bedriftene, men medlemmene skal uansett få 2,7 prosent lønnsvekst, ifølge Asle Reime fra Industri Energis valgte ledelse.
Petter Pettersen
petter@lomedia.no
13 timer på overtid kom LO og NHO til enighet om årets mellomoppgjør for private bedrifter. Den økonomiske rammen ble på 2,7 prosent lønnsvekst, som vil si et generelt tillegg på 2,25 kroner i timen og med et ekstra timetillegg på 1 krone for de lavest lønte.
– Det har vært svært tøffe forhandlinger. Og med hensyn til den situasjonen landet og norsk arbeidsliv er i med en pågående pandemi, så har vi oppnådd et bra resultat, sier Industri Energi-leder Frode Alfheim på forbundets nettsider.
Enigheten mellom LO og NHO gir rammen for de videre forhandlingene, både bransjevis og lokalt på hver bedrift. Industri Energi har to typer avtaler – normallønnsavtaler uten lokal forhandlingsrett og minstelønnsavtaler med lokal forhandlingsrett.
– Vi har veldig gode tillitsvalgte og forbundssekretærer som skal bidra til at vi får mest mulig ut av dette. Men det som er sikkert er at 2,7 prosent skal inn, og én krone på to av våre avtaler, sier Asle Reime i Industri Energis valgte ledelse.
Bakgrunn: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Viktig at medlemmene får sin del av kaka
De fleste av forbundets avtaler er såkalte minstelønnsavtaler med lokale forhandlinger. Først blir det protokollforhandlinger sentralt for hele avtalen, der det diskuteres hvor man skal plassere tilleggene, før det blir lokale forhandlinger på de enkelte bedriftene.
– I de lokale forhandlingene skal de forholde seg til de fire kriterier – bedriftens økonomi og produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Hvordan det har gått med bedriften, vil styre hvordan de klarer å dra ut en del av overskuddet fra 2020 inn i mellomoppgjøret, forklarer Reime.
Flere bedrifter med Industri Energi-medlemmer har gått bra i 2020. Reime påpeker viktigheten av frontfagsmodellen for forbundet, men at medlemmene skal få sin del av overskuddet.
– Det å ta ut mye nå, vil gjøre det vanskeligere i neste oppgjør, så det å vise fornuft her er viktig. Samtidig skal overskudd også gå til våre medlemmer som har bidratt til det, og ikke rett ut til aksjeeierne og ledelsen. Det skal fordeles på de ansatte i henhold til de fire kriteriene, og derfor er lokale forhandlinger ekstremt viktig.
Og Reime har klokkertro på at Industri Energis lokale tillitsvalgte vil gjøre en solid innsats for å dra ut det de kan på den enkelte bedrift.
– Jeg har stor tiltro til våre tillitsvalgte, som stort sett har kjempe dialog med sin ledelse på de bedriftene vi har medlemmer. Der finner de ut av dette på en god måte, det er jeg helt overbevist om.
Lønnsoppgjøret forklart: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent?
Saken fortsetter etter bildet.
ENIGHET: LO-leder Peggy Hessen Følsvik takker riksmekler Mats W. Ruland etter helgens mekling og påfølgende enighet med NHO i mellomoppgjøret for privat sektor.
Håvard Sæbø
Omfattende forhandlinger
I tillegg til minstelønnsavtaler har forbundet noen normallønsavtaler. Det gjelder blant annet fire avtaler med Norsk Olje og Gass, en med Norges Rederiforbund og en med Norsk Industri.
– Der forhandler vi alt sentralt, for der finnes det ikke lokal forhandlingsrett, og der må vi ta hele lønnsdelen i avtalen opp til vurdering. Det er mer omfattende, og der blir det nok reelle forhandlinger.
Reime sier det hvert fall blir reelle forhandlinger innenfor operatør, boring og forpleining og oljeservice – alle avtalene med Norsk Olje og Gass. Her blir det mange hensyn å ta på hvordan man skal få en rettferdig fordeling av oppgjøret.
En stor utfordring med normallønnsavtalene er de store forskjellene på bedriftene innenfor en tariffavtale. Under årets forhandlinger gjelder det blant annet for vaskeri- og renseriavtalen, ifølge Reime:
– Det er en bransje som er veldig todelt. Der de som har vasket innenfor helsevesen og det kommunale har hatt forholdsvis gode tider, mens de som har vasket for hotell- og restaurantbransjen har hatt forferdelig tøffe tider. Dette blir nok en vanskelig forhandling.
Saken fortsetter etter bildet.
TODELT: Noen har klart seg godt økonomisk, andre har slitt. Det kan bli en utfordring når normalavtalen for bransjen skal forhandles, ifølge Reime.
Ole Palmstrøm
Hoveddelen av Industri Energis avtaler er innenfor området mellom NHO og LO, men forbundet har også medlemmer i Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet og en del i noen skoler. De er en del av offentlig sektor, og er ikke ferdigforhandlet.
– På toppen av det hele har vi også tre avtaler med Norges Rederiforbund som ikke er medlem av NHO, og der er det reelle forhandlinger som starter i slutten av mai, legger Reime til.
Totalt har Industri Energi 18 tariffavtaler, der alle har ulike innfallsvinkler.
– Alle disse tingene skal vi nå gjennomføre. Her handler det litt om overhenget fra i fjor – hva fikk de ut av fjoråret, hvordan ligger de an innenfor disse fire kriteriene og hvordan en skal fordele disse tilleggene.
Reime påpeker at de i forhandlingene med NHO nå har brukt opp virkemidler som streik, og at det blir viktig å finne gode arenaer for god dialog mellom partene, for å gjennomføre reelle forhandlinger.
Fortsatt urettferdig lavlønnsavtale
To av tariffavtalene til forbundet får lavlønnstillegget – avtalen for Vaskerier og renserier og Glass- og keramisk industri.
Tillegget gis til yrker under tariffavtaler som tjener under 90 prosent av snittlønna til en industriarbeider. Snittlønna er på 506.600 kroner, der 90 prosent av den blir 455.940 kroner. De tariffavtalene der gjennomsnittslønna er under 455.950 kroner, får dermed et lavlønnstillegg.
– Det er dessverre litt trist at vi ikke har klart å gjøre om den arenaen, som både Industri Energi og LO har jobbet mye med, for å endre på profilen av lavlønnstillegget. Ikke selve tillegget, men hvem som skal få det, forklarer Reime.
Tillegget slår urettferdig ut for medlemmer i lavtlønte bedrifter der andre bedrifter innenfor samme område presser snittlønna for tariffavtalen over grensa for lavlønnstillegget, ifølge Reime.
– Det vet LO, men det var ikke mulig å få gjort noe med i dette mellomoppgjøret. Den virker jo like urettferdig i år som alle andre år, men vi må bare ta det med oss og jobbe videre for den løsningen vi mener er best, kommenterer han.
Fakta om oppgjøret:
• Ramme for oppgjøret: 2,7 prosent per 1. april.
• Generelt tillegg: 2,25 kr pr. time, dvs. 4 387,- kroner i året.
• Lavlønnstillegg: 1 kr pr. time, dvs. 1 950,- kroner i året.
• Oppgjøret omfatter rundt 180 000 medlemmer i LO-/NHO-bedrifter.
• Tariffavtalene for Vaskerier og renserier og Glass- og keramisk industri er de to Industri Energi-avtalene som får lavlønnstillegget.
Flere saker
Fakta om oppgjøret:
• Ramme for oppgjøret: 2,7 prosent per 1. april.
• Generelt tillegg: 2,25 kr pr. time, dvs. 4 387,- kroner i året.
• Lavlønnstillegg: 1 kr pr. time, dvs. 1 950,- kroner i året.
• Oppgjøret omfatter rundt 180 000 medlemmer i LO-/NHO-bedrifter.
• Tariffavtalene for Vaskerier og renserier og Glass- og keramisk industri er de to Industri Energi-avtalene som får lavlønnstillegget.