NTB

– Heldigvis har alle partiene nå takket ja til invitasjonen fra Frp og SV. Jeg håper vi raskt kan bli enige om forslag som bedrer den økonomiske situasjonen for landets eldre. Vi har som mål at en ny modell skal virke allerede fra i år, sier Frp-leder Siv Jensen til Dagbladet.

Forrige uke la SV og Frp fram et forslag sammen med Pensjonistforbundet. Signalene var positive fra Ap og Sp. Nå har også regjeringspartiene sagt at de vil bli med på forhandlingsmøtet.

De første samtalene vil finne sted torsdag.

Her er forslaget

Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.

Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.

* Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.

* Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.

* Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.

* Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

* Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.

* Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.

Slik er dagens ordning

* Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet.

* Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen.

* Bakgrunnen var å var å tilpasse systemet en stadig økende andelen eldre i befolkningen og gjøre det bærekraftig for fremtidige generasjoner.

* Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.

* Trådte i kraft for privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon ble først vedtatt i 2018, men fremdeles gjenstår noen spørsmål knyttet til bl.a. yrkesgrupper med særaldersgrenser.

* Reformen innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962 og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere.

* Reformen innførte blant annet nye måter å regulere pensjonene på og den ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen.

* Regjeringen har nedsatt en ny pensjonskommisjon som skal evaluere reformen og komme med eventuelle forslag til endringer i 2022.

* Frp og SV har tatt initiativ til ett nytt midlertidig pensjonsforlik i påvente av kommisjonen og har invitert alle partiene på Stortinget til et bredt forlik.